Roald Kvam 2022

Har du lagt merke til at selv under dine beste intensjoner kan du drive dine relasjoner til kokepunktet? Det trenger ikke være slik! En uenighet med partneren din, et familiemedlem eller en kollega trenger ikke tar turen til bristepunktet om du treffer tiltak tidlig for å ta piffen av situasjonen som kan eksplodere mellom dere.

Her er 4 måter å bli en bedre konfliktløser med en bedre kommunikasjon.

1. Ansikt til ansikt

Når du er frustrert på noen kan det være fristende å fyre av en mengde sinte tekstmeldinger. Ikke gjør det! SMS i stedet for å snakke face 2 face skaper grådig gode muligheter for misforståelser. Når kroppsspråk og tonalitet er fraværende, er det ganske så sannsynlig at intensjonene dine blir misforstått. Så sant du ikke ønsker å drive “samtalen” til bristepunktet. Da skal du i tilfelle bruke SMS med stor frimodighet… Det funker til å skape både forvirring, fornærmelser og frustrasjon, vær du trygg!

Prioriter å prate ansikt til ansikt om du vil dempe konflikter og løse dem. Fokuser på åpent kroppsspråk ved uenigheter. Noen kjapp tips som du kan være oppmerksom på når det kommer til hva kroppen din kan fortelle underveis i samtalen: 

• Å krysse armene indikerer at du er stengt og prøver å beskytte deg selv.
• Å ha hender på hoftene, eller hyppig gestikulere, indikerer aggresjon.
• Hold stillingen du står eller sitter i så nøytral du makter. 
• Fokuser på øyekontakt, men pass på at den ikke er for aggressiv – Gi den andre pauser! 
• Prøv å holde ansiktsuttrykket nøytralt, men reager på det som sies – Vær menneskelig, men medmenneskelig.

Ansikta våres kan være helt avgjørende for å løse konflikter. Selv coacher jeg aldri via tekstmelding eller e-post aleine. Jeg tenker at en fruktbar feedback er den vi gir og tar imot ansikt til ansikt. Slik kan vi sikre en klar kommunikasjonen. Ingen trenger å gjette på tonalitet og mening.

2. Lytt aktivt

Selv om vi snakker ansikt til ansikt så kan du gå glipp av ganske så mye viktig informasjon om du ikke lytter aktivt. Hold fokus på å forstå hva den andre forsøke å fortelle deg. Konsentrer oppmerksomheten din maksimalt om den andre og minimalt om hva du selv tenker å si når du kommer til orde. Jo mer du lytter aktivt jo kortere kan konflikten bli.

Vi forstår fort at effektiv kommunikasjon lener seg med hele sin tyngde på våre lytteferdigheter – og at dette så forsterker den gjensidige forståelsen mellom to eller flere parter i en konflikt.

Men hvordan lytter du aktivt, egentlig? La meg gi deg 3 steg til mer aktiv lytting:

Se

Oppretthold åpent kroppsspråk selv om du merker at det den andre sier sårer deg eller gjør deg sinna. Og fokuser på en jevn, men ikke-aggressiv øyekontakt. Det betyr, som sagt, at du sikrer den andre pauser fra blikket ditt innimellom. 

Blikk-kontakten er noe av det første vi dropper når vi rammes av det den andre sier. Vær derfor bevisst på blikket ditt under krevende samtaler. 

Hold! Hold! Pause… Hold! Hold! Pause… Hold! Hold! Pause… Repeter.

Still deg ved siden av praten mens du står i praten, og observer

Lytt til deg selv likesåvel som du lytter til den andre. Vær oppmerksom på ordene du og den andre bruker. Særlig tonen i stemmen og kroppsspråket deres.

Her kan det være smart å bli kjent med din egen kommunikasjonsstil i “fredstid”. For eksempel ved et DISC-kurs fra DREIESKIVA Roald Kvam. Det kan være en god investering i din egen utvikling og i dine relasjoner – både privat og i jobbsammenheng. 

Iallefall: Forsøk å legge merke til det som skjer i praten under praten, men ikke bli distrahert av det. Nonverbal kommunikasjon kommuniserer noe du kan bruke positivt til å løse konfliktsituasjonen du står i. Her er det til god hjelp å være bestemt på dette at du ikke planlegger hva du selv skal si mens den andre snakker. Istedenfor tar du deg tid til å virkelig lytte. Du vil bli forbauset hvor ofte du IKKE behøver det du ellers planla å si om du heller lytter aktivt til den andre…

Bekrefte alltid den andre som menneske og de bitene du kan være enighet i

Aktiv lytting innebærer å stille spørsmål for å avklare eller bekrefte behov. Du må sørge for at personen du snakker med føler seg sett, hørt og tatt imot.

Den beste måten å gjøre dette på er å omformulere punkter du lurer på til spørsmål. Da får du avklart om dere virkelig er uenige eller faktisk kan si dere enige om den biten av bildet. Hver bit dere kan bekrefte gir en konkret erfaring av at dere slett ikke MÅ være i konflikt. Dere KAN klare å enes bit for bit. Kanskje ikke om alt, men iallefall kan dere komme til kjernen av hva konflikten virkelig dreier seg om, og slippe å “skyggebokse” på tenkte scenario eller fordommer – forhastede slutninger – om hva dere antar den andre står for og mener og ønsker seg.

3. Unngå beskyldninger og skam-dumping, også fra deg selv til deg selv

Skyld og skam er hver for seg tungt lada ord. Noen ganger hører de hjemme i praten. Men slettes ikke så raskt som de gjerne kommer! Noen ganger dukker følelsen av skyld eller skam opp før det faktisk er noe som helst innhold i praten som svarer til slike ord. Det handler om våres historie – altså slikt som har skjedd med oss og i oss FØR vi kom inn i konflikten oss imellom. Det kan være bra å være litt oppmerksom på dette: Denne følelsen av skyld som nå melder seg i deg under praten her og nå… stammer den fra denne praten, eller fra andre tidligere erfaringer? I så fall skal du vokte deg vel for å la den være ordstyrer i samtalen du står i her og nå.

Likesåvel som du skal unngå beskyldning og skam-dumping fra deg selv til deg selv, så skal du aldri tillate deg selv å rette pekefinger av fordømmelse eller plassere en søppelbøtte av skam hos din meningsmotstander. Skal du vinne en diskusjon så skal det aleine stå eller falle på kvaliteten i argumentene dine! 

Jeg ønsker av hele mitt hjerte å stå rak i mine feil og gå ydmykt på mine seire. Skal jeg utfordre andre så vil jeg sikte på fakta, ikke folk. Skal jeg vinne noe skal jeg vinne faktisk, og ikke ved hjelp av knep. 

Og tenk litt på dette: Stiller du spørsmål til mennesket sin atferd istedenfor til mennesket selv, bidrar du til mer dialog. Stiller du spørsmål til menneskets evner, kompetanser og motiver, kan praten raskt bli mer defensiv.

4. Aksepter ditt ansvar

Vær rask til å akseptere ditt ansvar om du vet eller blir oppmerksom på at du faktisk har gjort noe feil eller såret noen. 

Det kan godt være at den første feilen var den andres. Det er faktisk ikke så viktig. Du skal uansett og alltid være kjapp til å godta og bekrefte dine egne feiltrinn. Du vil bli overrasket over hvor effektivt dette er med tanke på konfliktløsning…

Din meningsmotstander vil garantert legge merke til hvorvidt du står rak i egne feil – altså om du tar dem i eie og aksler ditt ansvar for det som skjedde mellom dere. Det samme må selvsagt gjelde konsekvensene – også når de kan koste deg mye. Det hjelper lite om du er villig til å akseptere ansvar, men vil unngå konsekvensene. Slikt gjør deg bare hul som menneske. Dropp det spor-valget. Det tar deg bare inn i nye konflikter – både med andre og med deg selv. 

Du må gjerne forklare handlingene dine og dele følelsene eller motiva dine, men prøv aldri å bortforklare eller tilsløre ditt eget ansvar. Aksepter det! Det er ditt adelsmerke som menneske, tenker jeg. Kua kan ikke bære ansvar. Det kan du og det kan jeg. Gjør det med stolthet! Det svekker deg ikke. Det bygger deg! Og gjør deg mer trygg og god for andre.

— — —

Å erfare konflikter er en del av det å være menneske blant mennesker. Du kan ikke unngå dem, men du kan for din del bidra til at utfallet av dem blir så bra som mulig. Her anbefaler jeg friskt og frimodig kurspakken min hos Norwegian Smart Care Lab: “The Best Tool in the Tool Box”. Det er 3 gøyale timer der vi alle møter oss sjøl i døra. Så kan vi hilse på… Bli litt bedre kjent med oss selv og vår foretrukne kommunikasjonsstil. Og forstå hverandre bedre. En herlig avvæpnende dag som kan forandre alle andre dager…