De fleste ledergrupper kjenner følelsen. Året er i gang, strategiseminaret er unnagjort på et idyllisk hotell, og resultatet ligger forelsket i en glinsende, 60-siders presentasjon. Dokumentet er fullt av markedsanalyser, trendkurver og ambisiøse mål. Men så skjer det som alltid skjer: Virkelighetens uforutsigbarhet treffer organisasjonen. Kundene oppfører seg ikke helt som kurvene tilsa, konkurrentene gjør uventede trekk, og plutselig sitter dere der med en plan som krever full oversikt i en verden som nekter å stå stilling.

Tradisjonelle strategiprosesser har en lei egenskap: De fungerer ofte som en måte å utsette de vanskeligste valgene på.

Illusjonen om det komplette kartet

Det kan se ut som at vi følger en slags forventning om at vi trenger «klare svar» – og gjerne at ledere skal ha svarene klare. Logikken tilsier da at vi må forstå alt før vi beveger oss. Vi må kartlegge terrenget til hver eneste minste detalj, foreta grundige analyser og sikre at risikoen er eliminert før startskuddet går.

Problemet er bare at kartet aldri er lik terrenget. Når markeder endrer seg i høyt tempo, blir en detaljert femårsplan utdatert rett etter siste tastetrykket ditt. De lederne som insisterer på å vente til de har full sikkerhet, ender opp med å handle for seint. De blir tatt av banen av endringer som de forsøkte å analysere seg vekk fra.

Å vente på det perfekte kartet er ikke forsiktig ledelse – det er handlingslammelse forkledd som grundighet.

Kunsten å sette en foreløpig kurs

Her kommer prinsippet bak en Humble Viking inn. Historisk sett reiste ikke vikingene ut i verden fordi de hadde et komplett sjøkart. De reiste fordi de hadde en krysselementær retning, en dyp forståelse av egne evner, og mot til å korrigere kursen underveis når bølgene krevde det.

En «Humble Viking»-leder forstår at strategi ikke handler om å forutsi fremtiden, men om å bygge evnen til å navigere i det ukjente. Det handler om å tåle ubehaget ved å si: «Vi vet ikke nøyaktig hvordan terrenget ser ut om ett år, men vi vet hvor vi skal, og vi setter en foreløpig kurs nå.»

Dette krever to ting som ofte står i motsetning til hverandre i tradisjonelle selskaper: Lavt ego og høye standarder.

1. Lavt ego betyr at du tør å innrømme at den opprinnelige hypotesen din kunne ta feil. Du er ikke gift med planen din; du er gift med målet. Når ny informasjon dukker opp, feires korrigering fremfor å skjules.
2. Høye standarder betyr at selv om kursen er foreløpig og fleksibel, slakakser du ikke på kvaliteten i utførelsen eller på de etiske og profesjonelle rammene du navigerer etter.

Et ja som forplikter

En av hovedårsakene til at tradisjonelle strategiprosesser feiler, tenker jeg, er at ledergrupper forsøker å verne om harmonien ved å vedta alt på en gang. Men, når alt er prioritert, er ingenting prioritert.

Å sette en retning krever det motsatte: motet til å velge bort. Et ekte strategisk valg er et som gjør vondt. Det innebærer å si et krystallklart «ja» til én ting, noe som automatisk betyr at du må si et ærlig «nei» til mange andre fristende muligheter. Hvis et strategivedtak ikke skaper noen interne konflikter eller krever tøffe fravalg, er det som regel bare en ønskeliste.

Slik kommer du i gang i morgen

Hvis du kjenner igjen organisasjonen din i venterommet for det perfekte sjøkartet, kan du ta noen enkle grep for å snu dynamikken:

• Behandle strategien som en hyptese: Definer planen din som en rekke kvalifiserte antakelser som skal testes i møtet med virkeligheten, snarere enn absolutte sannheter.
• Kutt ned horisonten: I tillegg til tre- til femårsplanene (for du trenger å holde retningen oppe), legger du ut på etapper med kortere, mer taktsfaste læringssykluser (for eksempel kvartalsvise navigasjonspunkter).
• Belønn kurskorrigering: Løft frem de gangene teamene dine oppdaget at noe ikke virket, snudde raskt, og brukte innsikten til å finne en bedre vei. Det er her den virkelige strategiske muskelen sitter. Tren den!

De beste lederne venter ikke på full sikkerhet. De skaper fremdrift gjennom handling, og de bruker virkelighetens tilbakemeldinger som sitt beste kompass.

---