Strategi er valg: Et ja som ikke skaper et nei, er bare et ønske

Det finnes en spesiell form for stillhet som senker seg i møterommet når en ledergruppe har brukt to dager på å «utvikle strategi». Alle nikker, skuldrene senker seg, og stemningen er god. Dokumentet som ligger på bordet, lister opp en imponerende rekke satsningsområder: Vi skal vokse i det eksisterende markedet, erobre et nytt segment, lansere tre innovative produktlinjer, bli bransjens beste på kundeservice og samtidig effektivisere driften med tyve prosent.

Alle er enige. Alle er fornøyde. Og det er nettopp her faren lurer.

For hvis strategien din favner alt, favner den ingenting. Et ja som ikke skaper et nei, er i realiteten ingen strategi – det er bare en ønskeliste.

Harmonifellen: Hvorfor vi velger alt

Mange ledergrupper drives ubevisst av et ønske om å bevare freden. Men, å velge betyr å velge bort. Og å velge bort gjør nesten alltid vondt. Det betyr å si til en dyktig avdelingsleder eller et brennende engasjert team at «den gode ideen din får ikke ressurser i år».

I en kultur som frykter konflikt, som ikke våger å «knalle skaller», blir strategiprosessen derfor et verktøy for harmoni snarere enn retning. Vi baker inn alle gode formål slik at ingen skal føle seg forbi-gått eller uenig. Vi prøver å løpe i fem ulike retninger samtidig, og ender opp på steder der vi stamper i gjørma.

En sann og sunn strategiprosess krever motet til å tåle konstruktiv friksjon.

Å definere hva du ikke skal gjøre

Det er sagt at essensen i strategi er å velge hva du ikke skal gjøre. Det er klokt sagt, tenker jeg. Det er gjerne her skillet går mellom å ha en driftspolitikk og en faktisk strategi? Hvis god drift handler om å gjøre ting bedre og mer effektivt, så handler da strategi om å gjøre ting annerledes for å skape unik verdi.

Det krever et lavt ego og høye standarder å skjære gjennom. Et ekte strategisk valg kjennetegnes av at det gjør en forskjell på bunnlinjen og i ressursbruken. Hvis vedtaket deres ikke fører til at noen prosjekter må legges ned, eller at noen markeder må forlates, driver dere med vedlikehold – ikke strategisk retning.

Når du sier et krystallklart «ja» til den ene kjernefunksjonen eller kundegruppen som virkelig betyr noe, må du samtidig si et ærlig og ubønnhørlig «nei» til ti andre ting som i utgangspunktet er både lønnsomme og spennende.

Slik setter du spissen tilbake i strategien

Hvis ledergruppen din kjenner seg igjen i harmonifellen der alt er like viktig, kan dere bruke tre enkle prinsipper for å stramme grepet:

  1. Test fravalget: Se på de tre viktigste punktene i årets plan. Still spørsmålet: Hva slutter vi faktisk med for å få dette til? Hvis svaret er «ingenting, vi bare jobber smartere», har dere ingen strategi, bare en økt arbeidsmengde.
  2. Kutt i antall prioriteringer: Hvis dere har mer enn tre strategiske prioriteringer, har dere ingen. Reduser listen til det som er absolutt kritisk for å nå målet de neste tolv månedene.
  3. Omfavn ubehaget: Aksepter at en god strategiprosess skal skape litt friksjon i rommet. Uenighet er ikke et tegn på dårlig samhold, men et tegn på at dere berører det som virkelig betyr noe. Det kalles engasjement. Og det er bra!

Strategi handler ikke om å samle på gode ideer. Det handler om å ha mot til å velge bort det gode, for å satse på det avgjørende.