Livet i randsonen

© Roald Kvam 2023

En klok mann fortalte meg: “Det skal mye godt lederskap til å drive et jevnt godt år”. Det tror jeg er rett. Det er ikke lett å holde hjula i gang år etter år når du leder en gjeng, en startup eller et vekstselskap. For livets skjer. Hverdager kan ramme hardt. Helgen farger mandagen. Slikt spiller en rolle vi ikke så lett kan ta høyde for i våre plan- og budsjettarbeider. Vi må rett og slett lede slik at vi rommer det som rammer oss og evne å sette ny retning raskt om vi må rette opp kursen etter at livet har herjet med gjengen vår eller selskapet. Da trenger vi motet og mobiliteten til randsone-lederen.

Se for deg en sirkel. Med et sentrum. Og en periferi. Det er randsonen til sirkelen.

Jeg tenker at ledere som fokuserer på å drive et jevnt godt år, de posisjonerer seg inn mot sentrum. Der har de oversikten over alt som foregår inne i sirkelen. De kjenner det som er kjent, godt. Jeg har dyp respekt for sentrums-lederne. For det skal nemlig mye godt lederskap til for å drive et jevnt godt år! Men jeg vil likevel slå et slag for randsone-lederne nå.

Når man inntok The Wild West så sendte man først speiderne. Fra kanten av det kjente. De var lett lastet for å kunne bevege seg raskt og smart i nytt terreng. De fikk se noe annet enn de som levde innenfor det kjente – sirkelen – kjente. Siden skulle de forsøke å oppmuntre noen av dem som levde i det kjente til å gå ut i det ukjente sammen med dem. 

De som dro med dem var pionerene. Fra kanten av det kjente og utover. De var lurt lastet for å kunne bygge og trygge leir i nytt terreng. De fikk erfare noe annet enn de som levde innenfor det kjente – sirkelen – kjente. Siden skulle de forsøke å oppmuntre flere av dem som levde i det kjente til å etablere seg i det ukjente sammen med dem.

De som dro for å bo med dem var settlerne, eller nybyggerne. Fra kanten av det kjente. De var tungt lastet for å etablere handel og vandel – struktur og kultur – i nytt terreng. De fikk skape noe annet enn de som levde innenfor det kjente – sirkelen – kjente. Siden skulle de forsøkte å samhandle sammen for det jevnt gode året…

Og ringen sluttes. Eller sirkelen utvides.

Vi trenger randsone-lederne. Om ikke så sluker livet oss rått. Og hverdagene hamrer i stykker det vi vet i dag om livet innenfor sirkelen vår. Fordi alt der utenfor randsona dytter på alt her inne i sirkelen. Likesom helgen farger mandagen. Arbeidsdagene står ikke uberørt av fridagene. Det vi kjenner er ikke uberørt av det vi ikke kjenner ennå. 

La oss møte det ukjente med panna først. Nei, mer: La oss søke det ukjente med panna først! På kanten av komfort. På kanten av dine erfaringer så langt i livet. Livet i randsona dreier seg om å proaktivt speide ut nytt terreng, nye erfaringer, nye opplevelser.

Joda, du kan dø av det. Klart det! Det var slett ikke alle speiderne som kom hjem igjen til sirkelen sin. Pionerer har dratt ut og aldri funnet fram. Settlere har knapt satt seg i nybygget sitt før døden tok dem ut av alt. For livet skjer! 

Men hva er alternativet? Du kan bli så godt kjent du bare makter med alt innenfor sirkelen din (mandatet ditt eller markedssegmentet ditt om du vil snakke i business-gloser). Du kan likevel umulig skjerme sirkelen din fra påtrykka utenfra, fra randsona og forbi.

Vi kan bare holde stand ved å ta nye steg. Som menneske, som leder, som gjeng og som selskap. Slik tenker jeg: Du kan velge å leve og lede på grensen for dine erfaringer. Uansett hvor du er og hvilken stilling du har.

Går du dit du ikke har gått før? La meg utfordre deg på noen steg:

1. Sikre at du ser det du ser for hva det virkelig er

Før du kan endre ting på en meningsfull måte, må du lese situasjonen og forstå konteksten, og virkelig ha innlevd deg med menneskene og problemene. Innlevd? Det er empati det.

2. Åpne nye områder ved grensen av dine erfaringer

Se etter lærer og lærdommer i alt og alle. Eksperimenter for å avdekke nye muligheter for deg selv og andre – slike som du aldri kunne sett om du ikke tok nye steg ved grensen av dine erfaringer så langt.

3. Vær oppmerksom på hvor grensen er, egentlig.

Grensen er rundt det du vet og har erfart så langt. Det er en viktig erkjennelse: “Ingen eig ikkje heila vete aleina!” Greit. Men viktigst av alt: Din nye grense starter inni deg selv. Grensen er ikke et sted eller det totale kunnskaps- og erfaringsnivået ditt så langt i livet. 

Grensen er holdningen som savner motet.

Å leve livet i randsonen, ved grensen av dine erfaringer, betyr å gjøre forskjellige ting for forskjellige mennesker, med en positiv og vidsynt holdning kombinert med et mot som tråkker til tross alt, i en trassig tro på at vi mennesker er på vårt aller beste sammen.

— — —

Husk dette: Uansett hvor du er og hvor du enn går, tar du med deg grensen din: Holdningen som savner motet. Triv tak i motet og sett holdningen i arbeid! Du har mye godt til gode, i randsonen og forbi.