© Roald Kvam 2023
En har sagt: “Har du lært å seile skipet ditt, har du ingen grunn til å frykte vinden”. Jeg vil si: Har du lærte å lede deg selv, har du all grunn til å elske livet.
Personlig ledelse – eller selvledelse om du vil – trekker på en måte ut potensialet fra totalen av talentene dine, og polerer det.
Det er noe kraftfullt over dette at det gjelder deg. Det er så personlig som det overhode kan få blitt: Ditt beste Deg. Selvledelse handler om å lede deg selv utfra den du er og verdiene dine, altså fra innsiden og ut. Det er ikke sikkert du får mer utav livet ditt med det. Sånn reint materialistisk altså. Men du får garantert mer utav deg i livet ditt med det. Sannsynligvis bedre resultater også.
Personlig lederskap kan beskrives som en evne til å…
a) utkrystallisere og fokusere tenkningen din
og med det…
b) etablere en bestemt retning for ditt liv,
hvorpå du vil…
c) forplikte deg selv til å bevege deg i den retningen,
og deretter…
d) sette i verk et sett tiltak for å tilegne deg, oppnå eller bli det du identifiserer som mål i livet ditt.
Hvem som helst kan beskrive historien sin, bakover. Gjerne med detaljert frustrasjon over de tapte mulighetene eller de dårlige valga en tok i dagene der bak. Andre bestemmer seg for å selvlede livet. Disse skriver historien sin framover. Disse blir sjef i eget liv.
Hvem vil du helst være? En historiker? Eller en framtidsstrateg?
Personlig ledelse er din forpliktelse til å ta en lederrolle i ditt liv. Du benytter da enhver anledning til å bygge på din måte å leve og agere på, øyeblikk for øyeblikk.
Personlig ledelse er å sette seg selv 1st. Personlig betyr jo “om deg”. Og lederskap betyr «å komme først.»
La oss være konkrete.
Å lede seg selv, personlig, er å spørre seg selv: “Hvordan må jeg handle og tenke for å være mitt beste – i dag og i morgen og dagen derpå?” Mer enn å stille deg selv spørsmålet, så gjelder det her at du med jevne mellomrom våger å vende blikket bort fra det som ligger foran deg for å utforske det som ligger inni deg.
Hvorfor?
Fordi du teller!
Ditt indre landskap forteller mye viktig om den du er og den du vil være. Våg å utforske terrenget der inne i deg. Det er vilt, vakkert, litt vittig og veldig nyttig. Ikke aksepter noen som helst undervurdering av de opplysninger som kommer til deg innenfra. Jeg er opplært til å tenke at jeg ikke skal stole på følelsene mine. Idag sier jeg: Tja! Riktignok er mine følelser i skiftende humør, men de er alltid breddfull av nyttig informasjon, og vel verdt å lytte til sånn sett. Dette også til tross for at noen av dem helt klart trenger å tolkes (og legges i rør) før de tillates å trigge tiltak ute i levd liv liksom. Likefullt: Om også disse delene av mitt indre landskap teller for meg i min selvledelse? Absolutt!
Uansett: Du er designet til så mye mer enn bare reaktivt respondere på de ytre omstendighetene. Du er designet til proaktivt å farge tilværelsen, sette spor og bety en forskjell der du lever.
Å få møte mennesker som selvleder seg er en gave! Fordi slike mennesker gir også andre mennesker rom til å utforske og utvikle og bredde ut seg. Mennesker som i sannhet våger å møte seg selv i døra, stoppe opp, hilse på og bli kjent – slike mennesker møter andre med en rått raus romslighet. Ja, det er en slags nåde-sone rundt dem. Jeg liker å være i lag med nådige mennesker. Der kan jeg også være og vokse, som meg selv.
Det er et uhyre viktig fokus på individet i livsperspektivet en slik personlig ledelse fronter – på en slik måte at det legger til rette for en kollektiv kreativ kraft. For med en sunn selvbevissthet og en sann nysgjerrighet på hvilket “Selv” mine medmennesker er, så blir vi ikke “to små planeter, i hver sitt univers”, men vi blir et tydelig “du” og et trygt “jeg” og et trivelig “vi to”.
Din praksis for selvledelse skal ha dine farger. Min mine. Likevel, her er et sett praksiser vi kan speile oss mot og la oss utfordre av om vi vil ha dem – eller har dem tilstrekkelig – i liva våre:
- Jeg respekterer den unike verdien til hvert menneske. Også min egen. Jeg skal ikke være som en annen. En annen skal ikke være som meg.
- Jeg reflekterer over hva jeg gjør. Om det er av hjerte. Om det er åpent og forankret i en god intensjon. Om det av under et ansvar jeg er villig til å aksle.
- Jeg fornyer meg selv derfor bremser jeg meg selv… For mange av oss forstrekker seg selv i stedet for å fornye seg. Jeg har vært langt nok nede i grøfta til å forstå at det ikke er en særlig smart måte å leve livet på. Hør: Om du ikke bremser deg selv nok til å å fornye deg, så forbruker du deg selv opp og blir merket for livet i stedet for å utmerke deg i livet ditt med, ja nettopp: Ditt liv.
- Jeg beriker meg selv utover det givende med en type lykke som ikke kommer av å imøtekomme andres ytre forventninger til meg, men av å mestre mine indre forventninger til mitt eget Selv.
- Jeg er effektiv fordi jeg arbeider med mine styrker (istedenfor å styrke mine svakheter) slik at jeg oppnår maksimalt resultat med minimalt tid og energi. Våger jeg å virke som meg selv – ikke en dårlig kopi av andres sterkere evner og egenskaper – etableres kvalitetsarbeid og kvalitetstid på en gang.
- Jeg er motivert og inspirert fordi jeg ikke bare vet hva jeg gjør bra, men også hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Ethvert stykke arbeid blir da noe mer enn bare arbeid. Det blir min sjanse til å bidra som Meg, med Mine talenter, under målsettinger mitt Selv tror på.
Kort sagt? Unn deg selv å elske det du er i stand til å gjøre:
Å lede deg selv til ditt liv
Sett dine spor på kloden, ja utvide din innflytelsessfære fra innsiden og ut. Du er ikke designet til å være en tam kopi av en annen. Ingen av oss er det. Ta rom! Og gi rom! Ja, skriv din historie framover.