Når vi står overfor store strategiske endringer, komplekse omstillinger eller nye retningsvalg i karrieren, krever vi ofte fullstendig oversikt. Vi ønsker oss en ferdig detaljert plan, et kart over alle hindringer og en garanti for resultatet før vi i det hele tatt tør å ta det første skrittet. Men ekte utvikling og nyskaping fungerer sjelden slik.

Ofte må vi akseptere at vi må begynne å bevege oss før hele landskapet blir synlig.

Det tidløse poenget fanges vakkert i illustrasjonen vår med det kjente sitatet:

«As you start to walk on the way, the way appears.»

Å våge bevegelse i tåken

Hvis vi studerer grafikken i bildet, ser vi en stige som reiser seg oppover mot et mørke. Trinnene nederst er tydelige, skarpe og konkrete. Men jo høyere opp vi ser, desto mer svinner stigen hen i mørket. Toppen er skjult for oss.

Dette er det klassiske bildet på strategisk usikkerhet. Det er lett å bli stående handlingslammet på bakken fordi vi ikke ser det øverste trinnet. Men hemmeligheten ligger i å stole på at det å klatre på de trinnene vi faktisk kan se, i seg selv endrer perspektivet vårt. Når du tar det første steget, løfter du deg opp, og plutselig blir det neste trinnet synlig.

Lederskap i ukjent terreng

I Dreieskiva jobber vi mye med lederutvikling, coaching og organisasjonskultur. Vi ser ofte at ledere som lykkes i krevende tider, har en dyp evne til å balansere en tydelig retning med en stor porsjon nysgjerrighet og lærevillighet. De venter ikke på den perfekte planen. De etablerer en grunnmur av psykologisk trygghet i teamet, slik at man tør å eksperimentere og ta de første, nødvendige skrittene sammen.

Dette handler om organisatorisk resiliens:

• Evnen til å regulere den kollektive frykten for det ukjente.
• Viljen til å starte bevegelsen basert på den innsikten man har her og nå.
• Troen på at laget underveis vil finne de svarene og løsningene som i dag er skjult i tåken.

To spørsmål til refleksjon for deg og ditt team:

1. Hvilken beslutning eller satsing utsetter dere fordi dere venter på at hele trappen eller stigen skal bli synlig?
2. Hva er det første, konkrete steget dere faktisk kan ta i dag for å sette i gang bevegelsen og la veien begynne å vise seg?

Du trenger ikke se hele toppen for å begynne å klatre. Det holder å se det neste trinnet.