© Roald Kvam 2023
12 år gammel fikk jeg mitt første verv med min første ledertittel. Da ble jeg Formann i Gutteklubben på Bedehuset i hjembygda mi. Jeg var stolt og glad! Kameraten min var verken stolt eller glad. Han ble kasserer.
Siden da har jeg alltid hatt verv og lederroller. I ulike sammenhenger. På ulike nivå. For skoler, organisasjoner, menigheter og næringsliv.
Jeg lærer masse i hver eneste oppgave og hver eneste dag. Min tøffeste lekse å lære er å ta tilstrekkelig lederansvar for meg selv. En god leder er nemlig ikke bare opptatt av de andre, men også av seg selv. I alt ansvaret du bærer på blant behovene og oppgavene du gjør dine prioriteringer og disposisjoner for, så må du aldri glemme å holde øye med deg selv!
Fordi:
En oppmerksomhet mot andres behov og mot lederoppgavene, kan ta en inn i en overfladiskhet i ens forhold til seg selv. Det kan ta en ellers god leder ut av lederrollen og gjøre vedkommende til en flaggstang. Da mener jeg en som utøver formelt lederskap uten å utgjøre en reell forskjell på andre menneskers liv; en som nok heiser flagget, men høyere for andre enn for seg selv.
Det man sier som leder skal ha en plass i ens eget liv, hvis det skal gi mening for dem man sier det til. Det betyr ikke at du skal være best og mest perfekt i de forhold du holder fram for andre, men du skal ikke holde deg selv utenfor det.
Så:
Ta regelmessig det viktige skrittet tilbake for å bevare en klar fornemmelse av i hvilken retning du beveger deg i rollen som leder, likesåvel som i arbeidet.
Det finnes mange gode forbilder til et bedret lederskap. For min del står flere bibelske ledere som eksempler på hva oppriktighet kan bety for et liv og et lederskap. La meg introdusere deg for en av mine favoritter…
Esra:
Han var leder i det jødiske folket etter at de kom hjem fra eksilet i Babylon (Esra 7-10). Han spilte en viktig rolle i en periode hvor folkets identitet er nær ved å smuldre. Vi kan si at visjonen deres står lavt i kurs og de beveger seg bort fra måla Gud satte for dem som folk.
Esra blir dypt berørt av folkets virring og forvirring. Han ser oppførselen deres i forhold til visjonen og målsettingene som om den var hans egen (Esra 9:3-15). Det gjør inntrykk på folket at Esra så til de grader lever seg inn i deres situasjon og stilling. Så inntrykk gjør det at de ber han lede dem til noe bedre for dem alle (Esra 10:4).
Hva drev Esra til å gå inn under et ansvar og oppgavesett han ganske lett kunne kommet seg unna?
Jeg tenker at han hadde etablert et slags leder- og livsprogram for seg selv. Som leder. Og som menneske. Dette sto personlig klart for ham. Altså, det var dypere forankret enn en velformulert programerklæring på papiret. Oppriktighet! Han hadde liksom selv, med hele seg, tatt bolig i dette programmet. Israeleren kunne finne ham hjemme i det…
Vel, hva var greia? I Esra 7:10 leser vi det slik:
”For Esra hadde vendt sitt hjerte til å granske Herrens lov og gjøre etter den, og til å lære folk lov og rett i Israel.”
Et bedret lederskap, etter Esras leder- og livsprogram, er fortrolig med de tre punktene og at rekkefølgen er ikke likegyldig:
- Granske…
Som leder er du fortrolig med grunnlaget for det arbeidet du står i og leder; visjonen, faget, verdiene, lovene og retningslinjene.
- Gjøre…
Som leder gjør du dine disposisjoner i trå med dette grunnlaget; prosesser og standarder du inviterer andre inn i, skal du selv stå i.
- Lære…
Som leder lærer du andre på fundamentet av pkt 1 og pkt 2; det som du selv går på.
DREIESKIVA|Roald Kvam 