Roald Kvam 2022

“If you don’t design your own life plan, chances are you’ll fall into someone else’s plan. And guess what they have planned for you? Not much.” – Jim Rohn

Livet kan være som et puslespill der vi legger bit for bit til et bedre bilde. Noen ganger er det vanskelig å finne de riktige bitene. Andre ganger er utfordringen å få dem på rett plass til en bedre forståelse og opplevelse av det hele. Og ingenting er mer frustrerende enn når vi oppdager at vi mangler viktige biter i bildet vårt…

Hvilket livsbilde pusler du på? Hva pusler du med? Vet du hvilke biter du ser etter? Hvor du bør plassere dem slik at de gir best mening?

I boken “The 5 Major Pieces of the Life Puzzle” skriver Jim Rohn om 5 biter han tenker er viktige. Det er godt mulig vi vil legge andre biter som våre viktigste, men jeg tenker at dette er verdt å reflektere over. Nå skal Jim Rohn for svare for sitt om det han har satt som sentrale biter. Her følger mine tanker om 5 biter til bildet av et liv: 

Filosofi

Den første store puslespillbrikken hos Rohn er filosofi. Eller kanhende vi kan omskrive det med livsanskuelse? Det gjelder iallefall å tenke – altså sikre tid til virkelig å tenke – gjennom ditt eget livs “WHY”. Vi har fått et hode for å bruke det. Vi både kan og bør bearbeide ideer, inntrykk og innspill før vi agerer på dem.

Holdning

Vi påvirkes av hvordan vi har det. Det vet vi. Men hvordan påvirkes vi?

Vel, for det første blir vi påvirket av det vi vet. Den kunnskapen vi tar til oss. Videre blir vi påvirket av det vi selv gjør: avgjørelser vi tar. Også av de avgjørelser andre tar som får konsekvenser for oss. Så preges vi jo av følelsene som knytter seg til det vi vet og til det vi gjør og til det andre gjør.

Så er det x-faktoren da: Vår egen holdning til situasjonen vi står overfor. Det derre trassige håpet som noen liksom bærer med seg i lomma uansett hva livet byr dem. De gjennomlever, tross alt! 

Tenk – og kjenn – litt på dette: Hvilken holdning har du til din egen fortid? Til de kapitla du ikke ønsker å lese høyt ifra? Pisker du deg selv gjennom dagen og inn i morgadagen med feila fra dager som er ferdiglevd? Hvor slitsom er ikke det! Eller hva tenker og kjenner du i forhold til dagene som ligger foran deg? Eller til menneskene med deg her du lever nå?

Vi trenger å få dannet de gode holdningene både til oss selv og til andre mennesker. For livet i dag henger sammen med dager som var og dager som kommer. Og livet har vi i lag med andre mennesker. Slik ser jeg på det: Vi trenger hverandre – og vi preger hverandre. Livet har vi sammen! Gode holdninger er litt som oljen for bilen. Både nedover- og oppoverbakker går bedre da.

Handling

Dette er arbeidsdelen i bildet vårt. Uten den blir både livsanskuelse og holdning øvelser som ikke føder fram noe nyttig for noen. Når vi kobler vår livsanskuelse og holdningene våre med arbeidsdelen – altså at vi handler på dem – da kan det gode, skjønne og det vakre materialisere seg i og gjennom våre liv.

Mirakel på en jordisk måte. 

Her er det to ting som gjelder: Gjør det du kan. Gjør det så godt du kan.

Det er ufattelig hva som kan skje om vi gjør denne koblingen mellom livsanskuelse, holdning og handling. Prøv! Det kan fort bli fint.

Resultat

Denne biten er det mange som dropper. Vi har tatt i et tak, men har ikke så grådig lyst å ta imot tilbakemeldinger på hvordan det egentlig gikk… Slik går vi ut av et puslespill og over i et sjansespill. Vi risikerer å bomme på vårt eget livs beste bilde bare fordi vi ikke våger å telle og måle og veie og vekte hvorvidt vi er på rett vei med det vi gjør, eller det kan finnes en bedre.

Bortkastet. Det er ikke et ord jeg vil møte ved livets slutt. Så jeg reiser speil i livet mitt. Jeg har gjort en avtale med meg selv at om jeg så møter meg selv i alle dører, så skal jeg stoppe opp – hilse på – og si: “Hei! Hvem er du blitt for en? Hva driver du med nå, egentlig? Funker dette for deg? På ekte?”

Forandret. Det er et ord jeg er stålsikker på at ethvert menneske kan bosette seg i. Bare at noen ganger trenger vi hjelp av hverandre til å legge til rette for at en kan få tatt nye og bedre valg.

Livsstil

Livsstil er ikke en fødselsgave. Fått. Ferdig. Det er mer som en oppgave du ikke blir ferdig med. Stilen din formes av det teamarbeidet din livsanskuelse gjør sammen med dine holdninger og handlinger – også i et slags samspill med de resultatene dette fører med seg. Ja, så sant du våger å ta inn resultat-biten da. Reiser speila og hilser på deg selv når du møter deg i døra. Eller ved veggen.

Dette betyr at du kan ta rattet og til en viss grad bestemme hvilken stil du vil leve ut. Jeg snakker ikke om å bestemme seg for å bli rik eller berømt. Livet er mye mer interessant enn som så. Poenget er at vi rår faktisk over vår egen livsanskuelse. Og vi kan både danne og omdanne våre holdninger. Vi velger og står ansvarlige for våre handlinger – også i de trangeste passasjene for livet vårt. Vi vet at vi kan veie og vekte våre valg og se om resultatene står til våre forventninger – så vi kan justere kursen for å unngå ordet “bortkastet” og bevege oss over mot ordet “forandret”.

Alt dette rår vi selv med! Alltid. 

Jeg vet at vi ikke er aleine på bordet med bitene våre. Andres livsanskuelse, holdning, handling og forventninger til resultat preger oss. Og kan utfordre oss kraftig eller liksom rote til for oss de bitene vi hadde lagt klart til å legge på plass. Joda. Men likefullt: Du rår over mer enn nok til å sette DINE farger og former til stilen du vil leve og det bildet du bygger med ditt liv.

Jeg heier på deg! Du kan forandre mye. En bit om gangen.