Å lede er ikke en logisk sak. Det er ikke 2+2=4. Det er ikke steg 1, steg 2, steg 3, suksess. Å lede er en paradoksal sak. Du står stadig i tilsynelatende motsetninger. Saker mange mener mye om og hvor det finnes flere innfallsvinkler og synspunkter enn de du rår over aleine. Det er en evig øvelse i å balansere mens du veier, vurderer, vekter, velger og avgjør.
Jeg har en klok pappa. Han har ledet mye. I mange år. Og likevel gjentar han stadig en setning fra dikteren: “Det lille som skal til, har hjerte alltid visst…” Det er ikke en forenkling av fakta: Ledelse kan være en meget kompleks greie. Det tar oss bare tilbake til kjernen: God ledelse er menneskelig.
Dette har alltid vært sentralt – eller savnet. I nye generasjoner medarbeidere er dette spesielt viktig: At jeg ikke bare arbeider, men trives i arbeidet. Den trivselen kommer av flere faktorer. Det er klart. Men du som leder kan være en driver for trivselen i gjengen din. Eller ikke.
Hva må til for å lede menneskelig? Tja. Ta bolig i deg selv. Ikke i tittelen din. Og våk over hvor du står i forhold til tre oppgaver:
- Å lede deg selv
- Å lede andre – eller: påvirkning
- Å aksle ansvar
For å skape endringen du ønsker å se utenfor deg, må du starte inni deg: Å lede deg selv. Selvledelse er hvordan du velger å føre livet ditt. Det fordrer at du blir kjent med deg selv. Også de kjipe rommene i sjela di og de drygere partia av livsreisa di. Også at du etablerer en hensikt, en retning og et mål med ditt liv og ditt virke. Hva vil du? Hvordan vil du gjøre det? Hvor vil du hen? Hvorfor? Når du kjenner deg, kjenner du igjen de situasjoner der du kan bidra med dine styrker og de der du må vokte deg for å la dine svakere sider ta rattet.
Å lede andre kan beskrives som evnen til å koble seg til og inspirere andre til å arbeide sammen mot et felles mål i et felles verdisett. En god leder er oppmerksom på kraften i ordet påvirkning. Også dets fallgruver. Sunn påvirkning i en gruppe er den gjensidige som bygger på individuell selvbevissthet, taktfull kommunikasjon oss imellom og omsorg for tilknytningen medlemmene har til hverandre. Vi er ikke brikker – eller bokser med ulike talenter – som enkelt kan flyttes fra en oppgave til et nytt oppgavesett. Snart med en kollega og plutselig med to nye. Nei, vi er relasjonelle vesen – med hver vår historie (som sier sitt i enhver situasjon vi går inn i), fullstappa av følelser og tanker som snart hjelper oss å sortere og takle, men som også snart legger alt vi kan se i tykkeste tåken der ingenting er lett lenger.
Når det blir krevende å ta i kast med arbeidsoppgavene eller endringer i arbeidslaget vårt så trenger vi iallefall ikke hjelp av en kommando med tittel. Men vi finner god hjelp i en som evner å lede menneskelig.
Ansvarlighet er menneskets adelsmerke. Slik tenker jeg. Kua bærer ikke ansvar for hva den gjør eller ikke. Mennesket gjør det. Å ta fra et menneske anledning til å bære ansvar for sine valg, er å gjøre det til noe mindre enn et menneske. Aksle ditt ansvar med glede! Også om det har konsekvenser for deg personlig. For det gjør deg hel. Så stå rak i dine feil. Og gå mykt på dine seire. I morgen kan du tråkke grøfta. I overmorgen kan du hjelpe en annen opp av grøfta med de erfaringene du tok ansvar for da du sjøl tok turen gjennom dårlige valg.
Å være et ansvarlig menneske er å ta eierskap til seg selv. Også dine tanker og din atferd – og resultater av dem.
Nå arbeidslaget av mennesker har en tonalitet av medmenneskelighet – at vi vet og viser at vi er mennesker, tross alt – da skapes det trygge rommet for både å ta sats og å innrømme magaplask. En god leder går foran her også. Som ansvarlig. Tenk etter: Når hørte du sist at lederen din sa: “Unnskyld! Jeg tok feil.” Sånt gjør ikke lederen til en svak leder. Men menneskelig.
Jo, jeg tenker at jeg har en klok pappa: “Det lille som skal til, har hjerte alltid visst…” Begynn der! Og forlat det aldri selv om du nok skal ta inn flere verktøy og erfaringer underveis i ditt lederskap.
DREIESKIVA|Roald Kvam 