
Å vite hvordan omgås andre mennesker er en av livets viktigste kompetanser, tenker jeg. Slår du følge med meg noen avsnitt videre kan vi sammen se på faktorer som gjør oss beredt på relasjoner.
Vi begynner med en tankevekker. Det er sagt:
«Hvem vi er, avgjør hvordan vi ser på andre.»
Jeg tror det er noe i det. I tilfelle kan det det være nyttig å stille det første spørsmålet, for bedre beredskap for relasjoner, til oss selv:
“Hvordan oppfatter jeg andre?”
Legg merke til hva du selv svarer, fordi det kan si en del om DEG. Du er på en måte din egen “brille”: Hvem du er, gjør noe med hva du fokuserer av alt du kan dvele ved. Det gjør noe med hvordan du ser på andre, ja, livet i sin alminnelighet. Også hva du responderer på og gjør noe med.
Hvem vi er, formes av flere faktorer. Det kan til eksempel være arv (som vi ikke kan gjøre noe videre med), selvbilde vårt (som vi fremdeles kan gjøre noe med, tross alt), erfaringer vi gjør i livet, pluss innstillingen vår – og de valg vi gjør – i forhold til de samme erfaringene. Også vennene våre så klart. Pluss andre personer som av ulike grunner oppfattes som viktige for oss.
Relasjoner er aldri gratis, selv ikke våre beste kommer uten en kostnad.
Det er greit å ha et nøkternt og realistisk forhold til. Så vet vi vel alle noe om hvilken krevende øvelse det kan være å håndtere det vi omtaler som “et vanskelig menneske”. Særlig krevende hvis dette vanskelige mennesket er deg selv… Vel, jeg tenker slik:
Vi har, hver for oss, et bakspeil det kan være smart å se i – hva ligger etter oss på veien? Og i sidespeilet kan vi se hvem som står med oss, går med oss – eller ikke. Du, glem ikke dødvinkelen din! Når sjekket du sist ditt livs blindsoner? Altså de områdene i livet hvor vi trenger å strekke oss selv litt for å kunne se ekstra godt etter foran avgjørende viktige veivalg videre. Og du, glem ikke at den største ruta å se i, på jakt etter bedre relasjonsberedskap, er frontruta di: Hvor vil du med deg selv? Hvilken rolle ønsker du å spille i fellesskapet? Fokuser på det du vil se mer av. Hos deg. Og hos andre.
Om jeg ikke meg er bevisst på hvem jeg er og hva mine valg vil gjøre, kan jeg skade mine relasjoner med andre. Det hovedgrunnen til at når jeg vil forberede og forbedre meg for relasjoner så tenker jeg altså at det er bra å starte med meg selv, først…
Meg først altså!
Nei, det er ikke egoisme. Tvert om! Det er en gave jeg vil gi til menneskene jeg omgås. Fordi:
- Den første personen jeg må bli kjent med, er meg selv
- Den første personen jeg må komme overens med, er meg selv
- Den første personen som vil skape problem for meg, er meg selv.
- Den første (og eneste) personen jeg kan forandre, er meg selv.
- Den første personen som kan bidra til bedre relasjoner, sett fra min side, er meg selv.
Vær en slik du selv ønsker å omgås!
En slik du selv ønsker å gå til når du har det bra. Og når du har det vanskelig. En slik du bare vet at du vet at vil tåle deg og hva enn bagasje du måtte bære på. En som tar et tak sammen med deg i det som er tungt – og hjelper deg videre, på bedre spor.
Jeg heier på deg og jakten på din beredskap for relasjoner. Og jeg heier på oss, som unike og ulike mennesker. Nettop i kontrastene oss imellom og på de skarpe kantene våre, så finnes det en kollektiv kreativ kraft som er noe av det vakreste som finnes på jorda. Det bor i det vanskelige ordet SAMMEN. Og staves R E L A S J O N E R. Så… tvi tvi til oss alle. Dette kan fort bli fint!