© Roald Kvam 2022

En vanskelige – eller krevende – samtale er enhver samtale der 1) innsatsen er høy, 2) følelsene er sterke og 3) meningene er ulike.

Hvis du mestrer slike samtaler, i stedet for å frykte dem, vil du bygge og befeste din relasjonelle kapasitet. Det er smart på flere plan. Enten det gjelder jobbmessig eller personlig.

I Crucial Conversations: Tools for Talking When Stakes are High, Kerry Patterson, viser Joseph Grenny, Ron McMillan og Al Switzler oss spesifikke prinsipper og ferdigheter for å takle vanskelige samtaler bedre. Boka er herved anbefalt! 

Dr Laurence J Peter har dessverre så altfor rett: “Speak when you are angry – and you’ll make the best speech you’ll ever regret.” Vi kan med fordel unngå slike (sam)taler.

Forfatterne identifiserer 7 prinsipper for å mestre samtaler som vi kan kvie oss for å ta i kast med. Jeg bruker disse teknikkene. De er noen av de mest effektive teknikkene jeg vet om når det gjelder å holde hode mitt fokusert og engasjert under viktige samtaler. Ikke slik å forstå at jeg skal vinne gjennom med mitt hver gang, men jeg vil ikke miste meg selv under noen omstendigheter. Heller ikke i de daglige meningsbrytningene med mennesker jeg møter og samarbeider med. Det er nettopp i de hverdagslige valga at våre verdier virkelig vil viser seg: Hvem vi er. Hva vi står for. Hvor vi vil. Hvorfor. Og hvordan vi går fram.

La oss ta 7 trinn sammen. De kan bety et paradigmeskifte for deg. Ditt eget f. og e. … 

1. Start med hjerte ditt

Her gjelder det å holde fokus på det DU virkelig ønsker. Hvordan vet du hva du egentlig vil? Patterson, Grenny, McMillan og Switzler foreslår at du spør deg selv:

• Hva vil jeg egentlig for meg selv?
• Hva ønsker jeg egentlig for andre?
• Hva ønsker jeg egentlig for relasjonen?

Les mer: Start with Heart.

2. Lær å se

Her gjelder det å gjenkjenne når sikkerhet er i usikkert. Altså at en eller flere i praten er utrygg. Patterson, Grenny, McMillan og Switzler foreslår følgende:

• Lær å se på innhold og betingelser.
• Se etter når ting blir avgjørende for involverte.
• Lær å se etter sikkerhetsproblemer.
• Se etter om andre beveger seg mot det stille eller det aggressive.
• Se etter utbrudd av din egen atferdsstil under stress 

(PS! På dette trinnet kan disC kurs fra www.dreieskiva.com være til hjelp).

Les mer: Learn to Look og 6 Styles Under Stress.

3. Gjør det trygt

I dette trinnet er målet å gjøre det trygt for hverandre å snakke om nesten hva som helst. Patterson, Grenny, McMillan og Switzler foreslår følgende:

• Bestem hvilken sikkerhetstilstand som er i fare. 
  • Er gjensidig hensikt i fare? 
  • Er gjensidig respekt i fare?
• Si unnskyld så snart det passer. Det er INGEN grunn til å vente.
• Still opp kontraster for å unngå misforståelser.
• C.R.I.B. for å komme til felles målsetting.
  • Commit to seek Mutual Purpose
  • Recognize the purpose behind the strategy
  • Invent a Mutual Purpose
  • Brainstorm new strategies

Vi kan illustrere fordelen ved C.R.I.B. slik:

Les mer: Make It Safe.

4. Stå i egen historie

Her gjelder det å stå i dialog, selv når du begynner å gå inn i fight-or-flight-modus. Har du tenkt over det: Hvordan holder du deg i dialogen når du er sint, redd eller såret? De nevnte forfatterne foreslår at du holder deg på veien din – eller: Står i din egen historie – ved å stille følgende spørsmål:

• Er jeg i en form av det stille eller det aggressive?
• Hvilke følelser oppmuntrer deg til å spørre på denne måten?
• Hvilken historie skaper disse følelsene?
• Hvilke bevis har du for å støtte denne historien?
• Se etter “smarte” historier (OBS! Disse er ikke smarte smarte, men mer som “shortcuts” du må unngå å flykte ut på).

Fortell resten av historien:

• Later du som om du ikke legger merke til din rolle i problemet?
• Hvorfor skulle en fornuftig, rasjonell og anstendig person gjøre dette?
• Hva vil du egentlig?
• Hva ville du gjort akkurat nå hvis du virkelig ville ha disse resultatene sier du vil ha?

Les mer: Master My Stories.

5. Forstå forskjellen på fortelling og fakta – og at folk er forskjellige

Nøkkelen i dette trinnet er å holde kontakten både med din egen historie og samtalepartneren, og unngå å eskalere. Patterson, Grenny, McMillan og Switzler foreslår S.T.A.T.E. Det vil si:

• Share your facts. Start with the least controversial, most persuasive elements from your Path to Action.
• Tell your story. Explain what you’re beginning to conclude.
• Ask for other’s paths. Encourage others to share both their facts and their stories.
• Talk tentatively. State your story as a story – don’t disguise it as a fact.
• Encourage testing. Make it safe for others to express differing or even opposing views.

6. Utforsk den andres vei

I dette trinnet gjelder det å rapportere, mens du lytter med empati. Patterson, Grenny, McMillan og Switzler foreslår følgende:

• Ask. Start by simply expressing interest in the other person’s views.
• Mirror. Increase safety by respectfully acknowledging the emotions people appear to be feeling.
• Paraphrase. As others begin to share part of their story, restate what you’ve heard.
• Prime. If others continue to hold back, take your best guess as what they may be thinking and feeling.
• Agree. Agree when you do.
• Build. If others leave something out, agree where you do, then build.
• Compare. When you do differ significantly, don’t suggest others are wrong.  Compare your views

Les mer: Ask, Mirror, Paraphrase, and Prime og Agree, Build, and Compare..

7. Med handling kommer forandring

Her handler det om å identifisere handlinger. Patterson, Grenny, McMillan og Switzler skriver: “Determine who does what by when. Make the deliverables crystal clear. Set a follow-up time. Record the commitments and then follow up. Finally, hold people accountable to their promises.”

Poenget er at vi sikrer at våre viktige samtaler omdannes til handlinger og resultater. Om ikke… hva er vitsen? Da har vi bare delt lyd.

Les mer: 4 Decision Making Methods.