Snakk med stil

© Roald Kvam 2021

At vi snakker sammen er en kjernesak i samhandling mennesker imellom. Å snakke med stil –kommunisere med kvalitet – er således en fundamental ferdighet for oss alle, særlig ledere. 

Fordi den stilen ledere snakker med støper det felles språket som vi takler arbeidets utfordringer og løser problemer ved. Jo mer krevende oppgaver vi skal løse, jo mer kvalitet må kommunikasjonen vår ha. Er oppgavesettet vårt enkelt (ikke simpelt!), kreves det gjerne enkle beskjeder om hva som skal gjøres, når det skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Står vi overfor innovasjonsarbeider som fordrer at vi trekker veksler på hverandres erfaringer, kunnskaper og kompetanser, trenger vi å snakke med en annen stil.

Kvalitet i kommunikasjonen vår kan vi finne i forholdet mellom hvor mye du argumenterer for det du selv mener og tror på, i forhold til hvor mye du er interessert i andres synspunkter, deres rasjonale for disse og forståelse av saken dere samtaler om. Illustrasjonen til venstre her forsøker å reflektere potensialet for forskjellig kvalitet i kommunikasjonen vår langs disse to aksene…

Nå, helt ærlig, leder: Hvilken stil snakker du med?

Øver du press og tvinger? Da snakker du i en stil hvor du gjerne argumenterer hardt for egne synspunkter samtidig som du viser liten interesse for andres. Du vet det kanskje – og muligens du ikke bryr deg grådig mye om det – men å drøfte case med deg er litt som ta opp kampen mot en dampveivals. En blir overkjørt! Slikt gir lav læring og lite refleksjon og mye smerte. Hvis målet ditt, leder, kun er å gi kommandoer, så har du forsåvidt valgt en smart stil. Men, svært få av oss er i krigen… 

Trekker du deg og holder tilbake? Du gir ikke innsyn til ditt eget ståsted. Samtidig viser du lav interesse for å låne mitt utkikkspunkt til saken. Du vet det kanskje – og muligens du oppnår akkurat det du ønsker – men å å drøfte case med deg er litt som å fange et vått såpestykke som kastes til deg fra 30 meter… i fart. Minimalt grep! Ved første blikk kan det se ut som stilen du snakker med bidrar til å minimere friksjon eller konflikt i gruppa di. Men det gjør den jo ikke. Tvert om! Vi får ikke tak på hvor du står, hva du vil eller hvor du går. Det er superfrustrernde! 

Demper du deg og tilpasser deg andre? Du er opptatt av hva den andre tenker og mener. Samtidig gir du ikke mye innsyn i ditt eget ståsted. Noen omtaler denne stilen som “utforskende”. Det fine ved den er at den legger til rette for at vi kan tilpasse oss andre – og gi dem rom. Dette blir ikke så fint lenger om vi selv ikke stiller opp i samtalen… Jo, vi skal gi andre rom. Men glem ikke at vi skal gi hverandre rom… Din stemme må også telle med før vi teller opp og trekker slutninger i lag.

Samarbeider du og ser etter læring i alt og alle? Da snakker du med stilig stil! Fordi når vi legger like mye vekt på å forstå som å bli forstått, åpner vi vekstveier for hverandre. Jeg er overbevist om at i en “innovativ matematikk” er 1+1=3. At sammen vinner vi mer, bedre, for flere enn vi noengang kan evne å skape for oss selv, aleine.

Hvordan kan det se ut at vi snakker med en stil der vi “ser etter læring i alt og alle”? La meg forsøke å skisse opp et bilde av det med noen konkrete tips til tungen. 5 Ja, gjerne! Og 5 Helst ikke..

Ja, gjerne

  1. Om du i samtaler du går i stanser litt opp ved å sammenfatte andres meninger og ideer i egne ord, så viser du at du har lyttet og forsøker å forstå.
  2. Om du stiller åpne spørsmål eller undersøker årsaker (drivet bak orda), så viser du at du er interessert.
  3. Om du deler din informasjon og foreslår alternativer, så skaper du en invitasjon til og et rom for åpenhet. Vi kan liksom stille oss på siden av oss selv i praten og se på mulighetene vi samlet sett har lys over.
  4. Om du ikke forstår, så si det! Ingen vinner på at du later som om. Vær ærlig så vinner du respekt og andre får være stilfulle helter i samtalen når de oppklarer det du ikke vet eller forstår ennå.
  5. Om du kjenner følelser preger deg i praten, så si det! Det hjelper andre til å forstå deg bedre. 

Helst ikke

  1. Om du leker psykolog; “… den egentlig årsaken til at du gjør dette er vel egentlig…”, så får du andre til føle seg ille. Hold deg til det som sies og husk at alle er vi mye mer enn noen setninger i en samtale.
  2. Om du overforenkler; “… jammen det er vel lett…”, så reduserer du både betydningen av problemet og personen som satte dilemmaet på dagsorden. Mye mulig det er enkelt for deg, men du er ikke meg… Hjelpe til å forstå, heller enn å føle meg dum.
  3. Om du bagatelliserer og fornekter verdien og vekten av problemet; “… vel, det er vel ingenting?…”, så blir det jo ikke borte av seg selv. Eneste som blir borte fra samtalen er du som viker unna.
  4. Om du deler ut skyldfølelse; .”… etter alt jeg har gjort for deg…”, så får du ikke gjensidig respekt tilbake.
  5. Om du bytter tema for samtalen uten å lytte ferdig, så virker du avvisende. Sikre at vi har fått oppklart det vi lurer på eller avklart hvilken vei vi tar videre. Vi trenger ikke alle svar straks, men vi trenger å være med i samtalen før den byttes bort med en annen.

Så, helt ærlig, leder: Hvilken stil vil du snakke med? Valget du tar, vil prege stilen gruppa di prater med. 

Velg smart! Kjør stil.

Publisert av dreieskivaroaldkvam

Coaching, Advisory & Strategic Thinking

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: