Kartblind eller Terrengklar?

Om å mestre en vridd virkelighet med mer virkelighet

© Roald Kvam 2021

Vi har en hjerne som er flink. Den er ganske god på å tolke det som skjer. Spesielt god er den på å kartlegge mønstre i det som skjer – og lagre disse slik at vi kan handle raskt neste gang vi nærmer oss noe hjernen vår oppfatter som en lignende situasjon.

Vi har en hjerne som ikke er feilfri. Den, som vi, kan trå feil og snuble selv om den har et kart foran seg. For om hjernen er god på å tolke det som skjer, så kan likevel de tankefiltre den danner – med mønstrene den lagrer – føre oss ut i responser og atferd som ikke er videre hensiktsmessig for noen i den faktiske situasjonen.

Vi har en hjerne som kan lære av sine feil. Tankefiltrene i toppen hjelper oss å bestemme hvordan vi skaper mening og får det vi tenker til å virke fornuftig. Filtrene, eller mønstrene, både kontrollerer og kan legge føringer for hvordan vi tenker, oppfatter og erfarer ting. Det er jo aldeles nydelig! Men vi kan også ha satt noen mønstre i vår måte å tenke på som forvrenger mer enn at de forklarer. Og da kick-starter de følelser, responser og atferd hos oss som egentlig ikke svarer til situasjonen vi står i.

Vi skal se på tankemønstre som kan forårsake slike mentale snublerier. Hvis du lærer deg å identifisere disse og se på dem som rammer du vanligvis aksepterer – at de er ikke deg, bare de gjeldende rammer for deg – så vil du få mer indre klarhet og flere valgmuligheter ut av situasjoner som kan se ut som trange og krevende ut ved første øyekast. Og rett bortenfor den lærdommen kan du bli en bedre lagspiller, venn og medarbeider. Ja, en rå ressurs for ethvert team som jakter løsninger på utfordringer. 

Har du tenkt over at du faktisk lyver for deg selv når du ikke forteller deg selv – og andre – sannheten? For eksempel ved å mistolke virkeligheten eller å fortelle bare én side av sannheten eller vri på den. 

Hva kan skje om vi utfordrer en slik vridd virkelighet med mer virkelighet? 

I oversikten som følger finner du på venstresiden de mønstre som kan skape hva jeg kaller “kart-blindhet”; ting som trigger responser og atferd som ikke står godt til virkeligheten. På høyresiden finner du hjelp til å bygge opp handlekraftige tankemønstre som er det jeg kaller “terreng-klarhet”; ting som gir bra evne til å ha en indre tankemessig orden som står bedre til virkeligheten – og som bidrar best til ekte løsninger på ordentlige utfordringer.

Kart-blind	Terreng-klar
Overgeneralisere – Hoppe over konklusjoner Anta at en erfaring i en kontekst også gjelder alle kontekster og aspekter. Det virker rett selv om mye er utelatt.“Jeg henger alltid etter når jeg prøver noe nytt.”Vi velger ett eller ingen fakta i det hele tatt.	Kontekstuell tenkning Undersøke (vagt) innhold i informasjonen ved å bruke hva, når, hvor, hvem, hvorfor osv.Mål: Klarhet og presisjon.
Alt-eller-ingenting tenkning Svart/hvitt tenking og enten/eller gir kun to alternativ og ingenting i mellom.	Både/og tenkning + Alt i mellom Test for mulig alternativ mellom ytterpunktene.Mål: Flere valgmuligheter.
Sette merkelapper Bruke ord/navn som overgeneraliserer. Virkeligheten redusert til et ord helt utilstrekkelig til å beskrive noe/andre.“Rotekopp”.	Teste kart og realiteter Spør: Det er bare en merkelapp/et navn? Hva refererer du til? Mål: Mer presis kartlegging.
Klandre Anklage noe/andre for et problem og frita seg selv for ansvar.“Det der gjorde du med vilje!”	Ansvarssjekk Hva er jeg egentlig ansvarlig for og overfor hvem? Sjekk prosess og system.Mål: Se prosess snarere enn én ting.
Tankelese Projisere egne tanker, følelser og intuisjon på andre uten å sjekke. Det blir mye gjetting ut fra egne filtre.	Sanseskarphet Hva er se-høre-føle fakta? Hva føler du? Hva er kun tanker hos den andre? Har du sjekket den andre?Mål: Konkretisere og holde en åpen dialog.
Spåing – Gjøre ting permanent Forutse at fremtiden blir permanent vanskelig… Dette hindrer en fra å se muligheter og alternativ for proaktivt å intervenere.	Tenke midlertidig om fremtiden Sjekk trender, faktorer, konsekvenser og muligheter.Mål. Åpne fremtidsutsikter, øke påvirkning.
Emosjonalisere – Ønsketenkning Anta at egne tanker, følelser og ønsker er bevis for virkeligheten. Fordi jeg føler det sånn, så er verden sånn…“Jeg føler at heisen er farlig å ta, derfor er heiser farlige.”	Observasjon – Vitnetenking Betrakte og observere uten å bedømme: Hvordan se at verden fungerer uten følelsene om den.Mål: Flere valg, unngå å farges av følelser.
Personliggjøre Mene at forhold og andres handling er rettet mot en selv – egosentrert.	Objektiv tenking Ta et steg inn i tredje posisjon… Hvordan ser det ut fra en nøytral observatør?Mål: Skille mellom meg og verden, objektivitet.
Katastrofetenking Forestille seg verst tenkelig scenario og forsterke det med ord.“Dette er jo forferdelig!”	Meta-kognitiv tenking Identifisere tankemønstre og strukturer utenfor historien.Mål: Oppdage forandringspunkt, utvide oppmerksomhet for flere faktorer.
Skal/må – Egenkrav Legge press på seg selv og andre gjennom regelkonformitet og “må’ing” m.m.	Valg tenking Test “må”, “skulle” med “kan”, “hvem sier det”, “hva er regelen”?Mål: Holde ønsker og behov sunne.
Filtrering Overfokusere ensidig ved noe og skape tunnelsyn. Filtrere ut det positive.	Perspektiv/meta-kognitiv tenking Identifiser filtre for tunnelsyn. Ta et steg tilbake i tredje perspektiv (observatøren) og se.Mål: Utvide oppmerksomheten for å se andre perspektiv og se helheten.
Kan ikke – Tabulegge Begrense handlingsrom ved ord, f.eks “kan ikke”, som forutsetter at det er en lov som forhindrer oss.	Mulighetstenking Test “kan ikke”. Hva stopper deg? Har du tillatelse til å gjøre det?Mål: Befri fra indre restriksjoner, åpne for nye muligheter.
Identifisering Behandle to ting som likt. Bruke for eksempel “Han er” som en form for identifisering.“De er…”	Prosess tenking Utfordre “å være”-verbet med andre aktuelle verb som gir bedre beskrivelse.Mål: Oppdage og være nysgjerrig på andre.