© Roald Kvam 2021

Det vanskelige og Det vakre

Når jeg ser bakover i livet mitt så er det vakreste vunnet via de vanskeligste veiene. Vekst er som regel vondt. Det følger ordet “forandring”. Det koster alltid noe å endre noe.

Idag arbeider jeg som Chief Strategy Officer i et selskap som har vært i kontinuerlig vekst gjennom 7-8 år nå, fra et pilotprosjekt i Bergen/Norge til kunder 10 land, og kontor i 3. Jeg tilbyr også coaching for ledere, pionerer og startups ved siden av mitt daglige virke. Jeg vet vekst er både vakkert og vanskelig! Til eksempel så dør ca 70% av startups i Norge i løpet av de 5 første årene. Vi lykkes ikke med alt, men mange ganger lykkes vi med mye selv om vi mislykkes med noe…

Hva? Ja! Du las rett. For jeg tenker faktisk slik: Har du snublet så betyr det at du faktisk forsøkte å ta et steg… I motsetning til alle dem som står fryktelig stille av frykt for å falle. 

En sier det slik: “Når folk ikke mislykkes, prøver de ikke hardt nok.” Det er en tanke det er vel verdt å tenke gjennom et par ganger, tenker jeg. Feil er ikke fiasko, men en anledning til å lære mer nytt og nyttig som vi kan nyttiggjøre oss av i neste sats.

Klart, noen lærdommer er vonde å forholde seg til. Slett ikke alle lekser er kjekke! For eksempel om du erfarer at du må skifte jobb, bosted eller nettverk – altså, gjøre en total re-start som menneske og medarbeider. Men hør: De drøyeste partiene i livet ditt kan være veien til velsignelser for deg. Det vakreste jeg vet er å se mennesker som har kommet i grøftekanten av livet sitt… reise seg, rette ryggen med nytt mot for nye steg… at de våger… og se dem snuble framover… og vinne seg en real re-start og uvurderlig mer-kompetanse i livet. Det finnes ikke noe finere! Og jeg vet ikke noe mer meningsfullt enn å få lov å gå langsmed deg i slike fighter.

Frykt fengsler

Hva stopper deg fra å gjøre det du kunne tenkt deg å gjøre med situasjonen du står i, akkurat nå? Kanskje det har sin grunn i en av tre frykter vi ofte frykter: 

1. Frykt for svakheter kan overskygge tillit til styrker.
2. Frykt for å feile kan stoppe oss fra å forsøke, eller å gi alt.
3. Frykt for hvem vi er, egentlig.

I boken, “Now, Discover Your Strengths”, lærer Marcus Buckingham og Donald O. Clifton oss om frykten som forsøker å fengsle oss ifra finere erfaringer. I følge Buckingham og Clifton er det nettopp de tre fryktene som er nevnt ovenfor, som holder oss tilbake.

La oss se på dem, sammen…

1. Frykt for svakheter

Vi antar, merkelig nok, at våre svakheter står sterkere våre styrker?! For mange av oss ser det ut til at frykten for våre svakheter overskygger våre styrker. La meg illustrere det slik: Hvis livet er et kortspill og vi alle har fått utdelt kort av både styrker og svakheter, så antar de fleste av oss at svakheter er som trumf-kort… De er de jo de facto ikke! 

Når vi velger å tro løgnen om at våre svakheter er trumf-kort, så lar vi svakheter fange brorparten av vår oppmerksomhet. Vi er med andre ord grådig urettferdig mot oss selv og spiller oss inn i en svakere posisjon, mentalt, enn vi faktisk har for hånden.

Hvor ellers i verden, enn i vårt eget hode, står det svake bedre enn det som er sterkere?

Et slikt mindset gir seg underlige utslag. For eksempel: Du jobber som selger og du er en dyktig selger, men sliter litt med strategisk tenkning. Da tar du i kast med strategi – ikke for å bli bedre, men fordi du frykter at strategisk svakhet vil svekke deg som selger. Det høres logisk ut, men se på starten av setningen en gang til: “Du jobber som selger (ikke strategisk tenker) og er en dyktig selger…” Du leverer allerede topp-score på dine styrker. Det er rett og slett ikke sant at svakheten ved strategisk tenkning trumfer styrken din som selger i jobben som selger. Det er mulig et strategi-kurs kan øke kompetansen din på strategisk tenkning, men det gjør deg ikke nødvendigvis til en bedre selger. Og du blir heller ikke automatisk dårligere selger om du dropper strategi-kurset.

Hva er dette dypt forankrede i oss at en styrke skal vi liksom bare registrere og knapt våge å stå for offentlig, mens våre svakheter må på kurs og til behandling snarest? Misforstå meg ikke: Det ligger åpenbart nye muligheter i å ta i kast med områder du står svakere på i dag. Men for ofte hiver vi oss inn i arbeidet med våre svakheter av frykt for at de skal trumfe våre styrker… Eller vi mister seire vi kan vinne rimelig enkelt ved å flytte tyngdepunktet vårt over fra svakhetene til styrkene våre – og bruke disse mer frimodig og fokusert.  

Vår fiksering på feil er dypt forankret. Dessverre. Vi lærer tidlig å fokusere på det som er “feil med oss” over det som er “fint med oss”. Våger vi en tøff tanke til ettertanke? Her kommer den: Sett at barnet ditt kommer hjem med karakter-kortet sitt. Det er 6’er i Norsk, 6’er i Samfunnsfag, 4’er i Historie og en 2’er i Matematikk. Hvilken karakter hadde du brukt mest tid på å drøfte med barnet ditt? Ifølge Buckingham og O. Clifton vil 77% fokusere på Matematikk-karakteren, 6% på 6’er i Norsk og 1% på 6’er i Samfunnsfag. Klart Matematikk-karakteren krever noe oppmerksomhet, fordi barnet har ikke råd til å stryke i faget om det vil videre på høyere utdanning. Men er det smart å bruke så mye tid på barnets svakhet framfor barnets styrker?

Å fighte svakhet kan berge deg fra fallgruver. Greit. Men hør: Å styrke styrker kan ta deg til seire å feire. Gå til festen, ikke bare unngå falla…

2. Frykt for å mislykkes

Buckingham og Clifton skriver: “All failures are not created equal. Some are fairly easy to digest, usually those where we can explain away the failure without tarnishing our self-image. (…) When the cause of the failure seems to have nothing to do with who we really are, we can accept it. But some failures stick in our threat and lodge there. Of this kind the most persistent and the most damaging are those times when we pick out one of our strengths, stake a claim, go all out, and yet still fail. The anguish that accompanies this kind of failure can be acute. Do you remember the scene in the film “Chariots of Fire” where the runner Abrahams turns to his girlfriend after losing a race for which he had prepared diligently and in a stunned whisper confesses: ‘I just don’t think I can run any faster’?”

Hva om dine styrker ikke er gode nok? Dette er en grusom tanke for mange av oss. Jeg vet. Men, det skjer! Det er faktisk ikke alltid godt nok å være sterk nok. Fordi det du bidrar med skjer i en kontekst der flere faktorer spiller sammen – og noen ganger mot hverandre. Og du har aldri i livet sjanse til å rå over dem alle. Eller kontrollere dem. Så om ditt beste ikke holder til det beste, så ta ikke automatisk imot ansvaret for det, aleine. Sjekk ut konteksten og faktorene som var på bana samtidig. Og glem ikke å reflektere over timingen.

Poenget er: Det er mye mer å si enn “svakhet” eller “styrke” når en innsats resulterer i feil, fiasko eller fest.

Men om så skulle være… at ditt beste bare ikke er godt nok? Da trigger vi den 3dje frykten:

3. Frykten for hvem vi er, egentlig

Enten vi er konkurransemennesker som Abrahams eller vurderer oss selv mot våre egne parametre, er følelsen av fiasko vanskeligst hver gang vi strekker oss maksimalt via våre styrker…  og de er ikke nok.

Hør: Styrke er et talent. Ikke et diplom. Du skal altså få slippe å felle knusende dommer over dine styrker om de ikke tok deg til seieren du såg for deg slik eller sånn. Du kan få hvile i at de er styrker. Hver dag. Også på de vanskelige dagene. 

Jeg forstår at ligger lettere for oss å ta imot en ytre bekreftelse på styrkene våre enn å selv hvile i dem og stole på dem (mer enn våre svakheter), som vår hverdagslige super-kraft. Men, det er i grunn trist. Og unødvendig! For eksempel snakker vi sjelden egentlig om våre styrker når vi blir bedt om å beskrive våre styrker… I stedet snakker vi om ytre ting som karakter-kort, diplomer, priser eller sertifikater som “bevis” på at vi er har noe bra å by på. 

Dette er frykt som frarøver oss liv i livet vårt. Vi går glipp av godt, vakkert og vidunderlig når vi lever med teppe over eller lyddemper på styrkene våre.

Buckingham og Clifton skriver: “We do want to remind you, however, that if you stop investigating yourself for fear of how little you might find, you will miss the wonder of your strengths. We say ‘remind’ because so many of us take our strengths for granted. We live with them every day, and they come so easily to us that they cease to be precious. Like the New Yorker who no longer hears the sirens and the horns, we are so close to our strengths that we don’t see them anymore.”

La oss summe oss, i sannhet, og summere… og satse sterkt

• Frykt kan holde deg tilbake fra å bli din egen beste venn og versjon av deg selv.
• Å forbedre svakheter gjør deg ikke sterk, men begrenser fallgruver. Som er fint, men faktisk ikke fantastisk. Tenk større! Du er mer enn dine feil. Alltid.
• Bytt fokus fra svakheter til egne – og andres – styrker. Hemmeligheten til varig forbedring ligger i å forstå og lene deg mot dine styrker. Også å låne andres styrke til medhjelp når du trenger det. Særlig når du befinner deg i grøftekanter av livet ditt, eller nede i fallgruvene dine. Da skal du være sterk nok til å være svak (som får bli en annen artikkel) – og i stedet for å piske (deg for) svakhetene dine, skal du få satse på (egne og) andres styrke til å komme videre. 
• Mål med mening. Når du bruker dine styrker og du mislykkes, kan det være feil tid, feil folk, eller feil sted, eller bare starten på serien med forsøk – feil framover – under et vanskelig veistykke til det vakre…
• Godta dine svakheter og ta godt tak i dine styrker. Utnytt og led med dine styrker først og fremst. Joda, vi skal arbeide PÅ våre svakheter, men vi skal sannelig arbeide MED våre styrker. For mange har detaljkunnskap om sine feil, men aner ikke hvordan deres styrker fungerer.