Den viktige livshistorien din

Fortiden har betydning for nåtiden – på godt og på vondt. Hvor mye vi tenker på den, og hvordan vi tenker om den, vil prege fremtiden. Ikke nok med det, men våre tanker, følelse og vilje og handlinger påvirker hverandre også; kroppen preger psyken, psyken preger kroppen. Dette betyr at vi gir oss – og hverandre – en god gave om vi gir oss tid til å finne ut av de store sammenhengene. At vi våger å se over våre egne liv, så langt. Og sortere litt i slikt som er skrevet i våre historie. Da kan vi bedre ta gode valg for hva vi vil skrive inn i dagene som kommer til oss. 

Livshistorien din er ikke noe du kan løpe fra. Du bærer den alltid med deg – på godt og på vondt. Og den gir stadig inntrykk til tankene og følelsene dine, viljeslivet og handlingene dine.

Når trykket fra vår historie er så stort, er det rimelig å tro at den også påvirker hverdagen vår. Og påvirker den oss så sterkt, er det smart at vi skaffer oss oversikt over de store sammenhengene og tar førersetet i vårt eget liv. 

”Det vi får bevisstgjort, kan vi ofte gjøre noe med. Men det vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med oss. Det som forties og fortrenges, kan vanskelig helbredes” (Per Arne Dahl: Fra paradis til virkelighet, s. 46).

Det er ingen grunn til å vente til vi blir gamle med å fortelle livshistorien vår! 

1. Den er en vesentlig del av oss. Når noen lytter til vår historie, styrker det identiteten og selvfølelsen vår.
2. Vi husker mer enn vi tror. Mens vi forteller, blir minnene rikere.
3. Vi har sterke følelser knyttet til historien vår. Noen minner føles vondere enn vi var forberedt på. Andre får oss til å felle gledestårer og kjenne varme og andre gode følelser.
4. Vi lærer å forstå at den måten vi reagerer på i dag, kan ha noe med opplevelser i fortiden å gjøre. Historien påvirker hverdagen vår langt mer enn vi før har tenkt over.

Det er mange måte å forholde seg til livshistorien på. Vi skal gå framover. Helt klart! Men det er aldri smart å gjemme bort hvor vi kommer fra. Vil vi ikke forholde oss til livshistorien så stjeler vi viktig livserfaring fra oss selv. Og står svakere i møte med dagen i dag, og dagene som kommer.

Jo mer vi stenger fortiden ute fra livet vårt, jo mer gjør den noe inni livet vårt…

I matematikken er det slik at pluss og minus opphever hverandre. Slik er det ikke i psykologien. Du har det ikke gjennomsnittlig behagelig når du sitter med en fot i ei bøtte isvann, og den andre foten i peisen… Det gjør vondt å miste en kamerat, selv om du har 3 igjen. Det er vondt å bli syk selv om familien din er rik. Og du sørger over at dere flytta, selv om du fikk mange gode år der.

Altså, det er ikke noe poeng å gjemme bort livshistorien din. Men, møt fortiden din ansikt til ansikt. Slik at du kan rette ryggen, med mot på livet slik det faktisk er på denne jorda, og møte dagene som kommer med et åpent og våkent blikk for hvordan du vil skrive din nye historie!

Min erfaring er at når jeg møter meg selv i alle dører, da er det på tide å stoppe opp, hilse på og bli bedre kjent med meg selv. Og vil du ha følge på din vei til bedre kjennskap med deg selv, så rusler jeg gjerne gjennom noen samtaler med deg.