Mennesker preges sterkt av den sosiale dynamikken de inngår i. Det er en utbredt og naiv misforståelse at man kan redde hvem som helst bare ved å være til stede. Ofte vil en person som har valgt en destruktiv eller kynisk vei i livet, trekke andre med seg ned i grøfta, i stedet for å la seg løfte opp.

Å omgås mennesker som motarbeider suksess eller som trives i stagnasjon, er ofte et resultat av lav selvfølelse – man velger relasjoner som ikke krever at man anstrenger seg, eller som bekrefter ens egne negative mønstre.

Mennesker som genuint vil deg vel, stiller krav til deg.

De tolererer ikke at du slurver, at du gir opp når det blir tøft, eller at du opptrer uærlig. Det er langt mer krevende å ha venner som ønsker at du skal lykkes, fordi de holder deg ansvarlig for ditt eget potensial.

I organisasjonsutvikling og teamarbeid er dette prinsippet kritisk for alliansebygging. Man må identifisere og lene seg på de kreftene i organisasjonen som søker reell utvikling og resultater, fremfor å kaste bort strategisk energi på å blidgjøre notoriske sabotører. Dine støttespillere må være personer som er villige til å gi brutalt ærlige tilbakemeldinger, men som gjør det fordi de ønsker at sluttresultatet skal bli best mulig.

Du må omgi deg med fagfolk som strekker deg oppover.

Kilde og inspirasjon: Jordan B. Peterson: «12 regler for livet. En motgift mot kaos».