Illustrasjonen vår oppsummerer to radikalt forskjellige emosjonelle og organisatoriske tilstander i to enkle sirkler: «Expect nothing» og «Appreciate everything».

I moderne lederskap og teamdynamikk går vi ofte i den fellen at vi fyller den venstre sirkelen til randen med uuttalte forventninger. Vi forventer at omgivelsene skal gjette hva vi trenger, at markedet skal respondere lineært på strategiene våre, eller at medarbeidere skal agere nøyaktig slik vi selv ville gjort. Når disse forventningene uunngåelig krasjer med virkeligheten, sitter vi igjen med frustrasjon, skuffelse og unødvendig friksjon.

Fellen med rigide forventninger

Når du krever at opplevelser, resultater eller relasjoner skal passe inn i en forhåndsdefinert mal, snevrer du samtidig inn handlingsrommet ditt. Den tomme sirkelen til venstre minner oss om verdien av å rydde unna de rigide kravene.

Å «forvente ingenting» handler overhodet ikke om å miste ambisjoner, bli passiv eller senke den faglige standarden. Det handler om å frigjøre seg fra offerrollen og den lammende skuffelsen som oppstår når hverdagen ikke følger manus… Det handler om å møte situasjoner, omstillinger og mennesker med en åpen, lyttende nysgjerrighet i stedet for et ferdigutfylt kravskjema.

Oppmerksomhet som fyller sirkelen

Når du tømmer den venstre sirkelen for fastlåste forventninger, skjer det noe med den høyre: Du frigjør kapasitet til å se det som faktisk er til stede. Du flytter tyngdepunktet over i den tette, hvite sirkelen: «Appreciate everything».

I et arbeidsmiljø betyr dette at du slutter å ta ting for gitt. Du begynner å anerkjenne det usynlige ekstraarbeidet kollegaen din gjør, den lille justeringen i rutinen som avverget en feil, eller den uventede lærdommen som lå i et mislykket prosjekt. Denne formen for aktiv verdsettelse er selve drivstoffet for psykologisk trygghet og organisatorisk resiliens.

Folk blomstrer ikke fordi de blir målt mot urealistiske forventninger, men fordi de opplever at deres faktiske bidrag blir sett og verdsatt.

To refleksjoner for uken

I Dreieskiva brenner vi for den adferden som skaper bærekraftig utvikling. Bruk modellen som et konkret verktøy for å kalibrere ditt eget lederskap:

1. Hva har du fylt forventningssirkelen din med? Er det uuttalte krav til dine medarbeidere eller partnere som i realiteten skaper unødvendig avstand og skuffelse?
2. Hvor flink er du til å lyse opp den høyre sirkelen? Når ga du sist konkret, ekte anerkjennelse for et bidrag som strengt tatt bare var «en del av jobben»?

Ved å slippe taket i det du mener hverdagen burde gi deg, åpner du opp for å lede og utvikle organisasjonen ut fra de faktiske ressursene dere har til rådighet. Det er i det skiftet at ekte vekst og tillit bygges.