Vi kjenner alle det eldgamle spørsmålet: Er glasset halvfullt eller halvtomt? Illustrasjonen tar imidlertid dette klassiske tankeeksperimentet et steg videre og avdekker selve mekanismen bak hvordan vi tolker situasjoner i hverdagen.

Det handler nemlig ikke om glassets faktiske innhold, men om hvor vi velger å rette oppmerksomheten vår.

To blikk på samme virkelighet

Som vi ser, står to observatører overfor nøyaktig samme objektive virkelighet. Likevel opplever de to vidt forskjellige verdener basert på vinkelen de ser situasjonen fra:

• Det pessimistiske blikket: Det venstre øyet retter lyskjeglen sin mot det tomme rommet over vannlinjen. I et organisatorisk perspektiv tilsvarer dette et ensidig fokus på avvik, mangler, risiko og det som ikke fungerer. Dette blikket er nødvendig for kvalitetssikring, men hvis det får dominere kulturen, lammer det energien og skaper handlingslammelse.
• Det optimistiske blikket: Det høyre øyet lyser opp vannet. Det ser ressursene som allerede er til stede, det som faktisk er oppnådd, og det fundamentet man kan bygge videre på. Dette perspektivet genererer drivkraft, psykologisk trygghet og vilje til omstilling.

Lederskap handler om å styre oppmerksomheten

I Dreieskiva jobber vi mye med hvordan bevisst adferd former resultater. Som leder eller rådgiver er en av dine viktigste oppgaver å forvalte hvor organisasjonens oppmerksomhet rettes. Utfordringen er sjelden å velge enten blind optimisme eller kronisk pessimisme, men å vite når du skal aktivere hvilket blikk.

Hvis et team over tid kun opplever at ledelsens lyskaster rettes mot «det tomme rommet», vil kulturen preges av forsvarsposisjoner og slitasje. Motsatt kan en leder som utelukkende ser på vannet, utvikle blindsoner for reelle farer og strukturelle svakheter.

Tre spørsmål for å justere ditt eget fokus

For å sikre at du ikke navigerer på autopilot, kan du bruke illustrasjonen til en rask egenerklæring i hverdagen:

1. Hvor faller lyset mitt akkurat nå? Setter jeg søkelyset på problemene som må fikses, eller på styrkene vi kan aktivere?
2. Hva har situasjonen behov for? Trenger organisasjonen akkurat nå en kritisk analyse av manglene, eller en mobilisering av den energien som ligger i det vi allerede mestrer?
3. Skaper jeg balanse? Evner jeg å anerkjenne det eksisterende fundamentet (vannet) samtidig som vi adresser lærdommen i det som gjenstår (tomrommet)?

Virkeligheten endrer seg sjelden av seg selv, men handlingsrommet ditt endrer seg dramatisk i det øyeblikket du blir bevisst på hvor du velger å feste blikket.