I et moderne arbeidsliv er det lett å bli oppslukt av status, anerkjennelse og synlighet. Vi drives ofte av mål som kan måles utad: den neste tittelen, klappet på skulderen i plenum, eller det å stå øverst på pallen etter et vellykket prosjekt. Det er menneskelig å ønske å bli sett, og ekstern anerkjennelse er en kraftig drivkraft.

Men hva skjer med motivasjonen vår når vi flytter alt fokus over på hvordan vi fremstår for andre?

Illustrasjonen gir oss et viktig korrektiv med teksten: «Climb the mountain so you can see the world, not so the world can see you» – klatre opp fjellet for at du skal se verden, ikke for at verden skal se deg.

Perspektiv fremfor oppmerksomhet

Hvis vi ser på figuren, ser vi en tapper strekfigur som har kjempet seg opp en lang og kronglete grønn kurve. Veien har hatt både oppturer og dype daler, men nå står figuren på selve tinden med armene strukket jublende i været.

Det mest interessante er ikke hvor figuren står, men hva som skjer med blikket. Når du står på toppen av et fjell, utvides horisonten. Du får oversikt over landskapet, du ser sammenhenger du ikke så fra bunnen av dalen, og du opplever en mestringsfølelse som er genuint forankret i din egen innsats.

Klatrer du derimot utelukkende for at folk nede i dalen skal rette kikkertene sine mot deg, blir opplevelsen hul. Da er du plutselig avhengig av andres applaus for å føle deg verdifull. Hvis tåken fyller dalen og ingen ser deg, faller verdien av hele klatreturen bort.

Indre drivkraft i arbeidshverdagen

På arbeidsplassen vår kan vi overføre denne fjellklatringen til hvordan vi angriper oppgavene våre. De som klatrer for å «se verden», drives av indre motivasjon:

• Nysgjerrighet og læring: De ønsker å forstå faget sitt bedre, tilegne seg nye ferdigheter og se hvordan deres bidrag påvirker den store helheten i bedriften.
• Problemløsning: Gleden ligger i selve prosessen med å overvinne motbakker og finne gode løsninger sammen med teamet.
• Ekte mestring: Den dypeste tilfredsstillelsen kommer innenfra, fordi man vet man har lagt ned et solid stykke arbeid.

Når vi flytter fokuset fra å fremstå som dyktige til å faktisk bli mer innsiktsfulle, endrer dynamikken på arbeidsplassen seg. Vi blir rausere kolleger som gjerne deler utsikten med andre, fremfor å skygge for de som prøver å klatre opp ved siden av oss.

Nyt utsikten

Neste gang du tar på deg et tungt prosjekt eller setter deg personlige mål for det kommende året, stopp opp og tenk på bildet vårt. Spør deg selv: Klatrer jeg for å få applaus, eller klatrer jeg for å lære, vokse og få et bredere perspektiv?

La oss bruke kreftene våre på å søke den dype, indre gleden ved å mestre. Utsikten er uansett best når du ser utover, ikke når du ser ned for å sjekke om noen følger med på deg.