© Roald Kvam 2021

Denne greia du nå vurderer å gi deg i kast med kan du med fordel lese med en god del høydemeter. For om du inntar “fugleperspektivet” mens du skummer gjennom her vil du rimelig raskt kunne finne de tipsa og triksa som passer bra for deg og din situasjon. Når jeg mater inn såpass mange muligheter i en og samme blogg-sak så handler det om å vise så det svir i lesebrillene at det er faktisk mye du kan gjøre i en tilsynelatende fastlåst situasjon for å rette rammeverket så du vinner fornyet mot og framdriftsfart. Her gjelder faktisk på ekte det Anne Grete Preus sang: “Av og til er en millimeter nok…»

Lykke til! Jeg heier på deg hele veien. Du er mer enn det du står i – og du er ikke det du gikk gjennom. Du er mer! 

Etterpåklokskap

Du kjenner fenomenet. Det viser seg som regel i samme setningen uansett hvor på kloden fenomenet gir seg uttrykk: “Jeg visste det hele tiden!» 

Vi snakker om «etterpåklokskapen». Det er når du antar at du visste svaret hele tiden, når noen gir deg svaret.

Det skjer når du ser en case – noe er i ferd med å skje – du mener å gjenkjenne faktorene som er tilstede og antar at det som har skjedd tidligere vil skje også nå. Det virker jo som sunn fornuft, sant?! Så når det faktisk skjer, så kan du dønn ærlig si: “Jeg visste det hele tiden!” 

Eller når noen forklarer det årsakssammenhengene i etterkant så får du en liten aha-opplevelse – disse faktorene lignet jo noe du har vært borti før… Du tenker at du burde skjønte det før, men tilslører din egen forlegenhet med et påtatt skråsikkert: “Jeg visste det hele tiden!” 

Problemet i begge tilfelle kan være når du lener deg tungt mot tidligere erfaringer, aleine, så kan du bygge opp en falsk tillit til hvilken vei saken vil ta videre i situasjonen. For ingen sak er lik noen annen sak. Hver sak lever sitt eget liv. Så hold deg våken for nye erfaringer og nye oppdagelser. Her blir vi aldri utlært! Og vær ydmyk i selv de mest gjenkjennbare situasjonene du går inn i. Det er faktisk aldri sikkert at du kjenner alle faktorene – eller hvilken kraft eller tyngde de har i akkurat dette caset. Det er ikke sikkert det er samme “dominobrikken” som faller denne gangen, til tross for at det ser ut som det er akkurat samme brikker som i forrige måned.

Se What is the “I Knew It All Along Phenomenon.”

Prøv noe nytt i 30 dager

Hvis du ønsker å forbedre dine evner, lære noe nytt, endre en vane eller etablere en ny, så skal du prøve det i 30 dager. Det handler rett og slett om repetisjon – og det viser seg at ofte trenger vi å repetere en greie i 3 ukers tid for at det skal sette seg i oss som en del av vår totale verktøykasse. Det krever underlig nok en god dose disiplin å stå ved en ny rytme eller greie over et strekk på 3 uker. Men da sitter det også ganske greit. 

Se 30 Days to Success, Try Something New for 30 Days, 30 Day Improvement Sprints.

80/20

Det sies at 80% av resultatene dine kommer fra 20% av innsatsen din. Du kan med andre ord bruke mer energi på de få tingene som teller på skikkelig. 

Fokuser! 

Forsterk grepet ditt om det som teller – tankemessig, følelsesmessig og tiltaksmessig – og du vil kunne virkelig forsterke virkningene av ditt virke.

Se The 80/20 Individual, The Four Hour Work Week, Pareto Principle.

Hast kan være en last, men også skape fart

Forandring kan være vanskelig og folk kan stå imot forandring av alle slags grunner.

Fordi endring kan være vanskelig, trenger vi gjerne hjelp med å komme over den berømmelige “dørstokk-mila” og få fart på endringsprosessene. En nøkkel til endring er å skape en følelse av at det haster…

Du kan gjøre dette med historier for å skape det engasjementet og den motoren en indre motivasjonen kan være. Du kan appellere til følelser – berøre hjerte til å bevege hode. Eller du kan sette korte tidshorisonter på leveransen som tvinger oss til å ta løpeskoene på og komme oss ut av tøflene.

Se A Sense of Urgency.

Se etter lærere og lærdommer i alt og alle

Du vet aldri hvor neste gode ide kan komme fra. Og tro du meg: De kommer med de rareste folka og fra de merkeligste situasjoner. Gode ting følger sjelden særlig nøye med på CV’ene og titlene. De flyter mellom oss alle. Her er vetet og bidraga til løsninger noenlunde likt fordelt. Så hold deg i læringsmodus! 

Få innsikt og løsninger fra hvem som helst og hva som helst. Men! Finn det som fungerer for deg, og tilpasse det til deg eller din situasjon for å få mest mulig ut av det du har totalt sett.

Bruce Lee sa det slik: “Absorb what is useful, Discard what is not, Add what is uniquely your own.”

Overraskelser med klister

Ting som overrasker oss er gjerne lettere å huske for oss. En måte å finne mer innsikt på gjennom livets ulike kapitler er å spørre: «Hva lærte du som overrasket deg?» … eller «Hva lærte du som du ikke forventet?» For overraskelser har klister! De henger ved oss lenger enn mye annet.

Se Made to Stick.

ABC

Agree – Si deg enig når du er enig.

Build – Bygg på når andre utelager viktige biter

Compare – Sammenligne bitene når du ser annerledes på dem.

I boken, Crucial Conversations, lærer Kerry Patterson, Joseph Grenny, Ron McMillan og Al Switzler oss å bruke ABC-en vår til å være enige, bygge opp og sammenligne våre synspunkter når vi er uenige med den andre personens fakta eller fortellinger.

For eksempel: Start ikke med: “Nei, det er feil!” Begynn med: «Jeg tror jeg ser annerledes på dette. La meg beskrive hvordan…»

Led hesten til vannet, så drikker den selv…

Altså: Still spørsmål i stedet for å gi direktiver. Det gjelder også deg i møte med deg selv. Din selvsnakk er en nøkkel inn til viljestyrken din. Så spør deg selv: «Vil jeg gjøre dette?» i stedet for å gi deg selv direktivet: «Jeg skal gjøre dette!»

Mulig dette overrasker flere, men et undrende, åpent og nysgjerrig sinn er mer målrettet og motivert enn de sinn som forkynner sine mål til seg selv. Og det undrende sinnet går med mer breddeblikk framover. Det gjør det mer observant for muligheter som kommer til en underveis enn de som låser sinnet til 1 bestemt mål, langst 3 forhåndsbestemte faser og 13 definerte steg….

Se The Willpower Paradox.

Bruksverdi

Spør: “Hvordan kan jeg bruke dette?”

Hvis du vil finne mer innsikt eller gjøre mer av informasjonen som flyter til deg nyttig for deg, så still deg selv spørsmålet «Hvordan kan jeg bruke dette?»

Dette vil hjelpe deg med å fange og finpusse de delene du kan bruke, stille bedre spørsmål og gjøre innsikt om til nyttige nye verktøy for deg og din situasjon.

Virker det godt, egentlig?

Spør: «Er det effektivt?» 

Vurder tiltak du setter inn opp mot de måla du har satt deg. Sikre at det du gjør, gjør at du kommer nærmere måla. På ordentlig. For det er lett å gå i fellen å gjøre noe som faktisk ikke fungerer. Jeg vet godt at det er et irriterende enkelt spørsmål, men spør likevel: «Er det effektivt?» Det ærlige svaret kan godt være akkurat den innsikten du trenger for å finne fram til gjennombrudd eller få bedre resultater.

Selvlært hjelpeløshet

Når noe går galt, vær forsiktig med hvordan du forklarer det til deg selv. Ikke tillat deg selv å lære deg selv at det er permanent, personlig eller mer gjennomgripende enn det egentlig er.

Arrester ord som “Aldri”, “Alltid”, “Alt”. For eksempel, ikke aksepter selvsnakket som sier slikt som: «Jeg vil aldri bli god på dette,» eller «Hvorfor alltid meg?» eller «Hvorfor går alt jeg prøver galt?» Slikt fører bare til selvlært hjelpeløshet.

I Learned Optimism lærer Martin Seligman oss at en av de viktigste tingene vi kan gjøre i livet er å ha en sunn forklarende stil. Erkjenne sannheten i dette at du endrer deg og situasjonene dine endrer seg. Alt dreier seg ikke om deg! Det som gjelder ett aspekt av livet ditt, gjelder ikke automatisk for andre.

Balanser bånd og base

Våre bånd, eller tilknytninger, til andre er ganske enkelt hvor avskåret eller hvor knyttet du er til andre.

Du styrker dine bånd til andre ved å lytte, bekrefte, vise empati og interesse.

Du vinner lite på å være avskåret og isolert fra andre i livet. Fordi vi mennesker vinner som regel mer sammen, bedre og for flere. Du vinner heller ikke mye på å være ekstremt godkjenningssøkende, for ivrig og rask på å tilpasse deg den andre eller avhengig av andre slik at du som regel må avvente signaler fra andre før du våger å ta noen steg noe sted selv..

Du – som jeg – fungerer aller best i samhandling med andre mennesker (tilknytning/bånd) når vi står godt i oss selv, i vår egen base.

Nøkkelen her er å ha klarhet i posisjonen din, men å være åpen og fleksibel for andre realiteter enn de du selv har i tankene, eller andres perspektiver. Det er også hvordan du unngår å skyve folk vekk ved å stå og gå på fordommer – forhastede beslutninger.

Se Balance Connection and Conviction to Reduce Anxiety and Lead Effectively.

Heller “BE-DO-HAVE” enn “HAVE-DO-BE”

Ikke sett livet ditt på vent eller ventemodus. Du har hørt ordtaket: «Fake it til you make it.»

Ikke vent til du «HAR» noe å «VÆRE». Ikke «VÆR» glad først når du «HAR» et bedre liv. Ikke «VÆR» en bedre medarbeider eller leder først når du «HAR» en bedre jobb.

Hvis du vil at noe skal være sant, så tro at det er sant… Altså, «VÆR» endringen du vil se, og gjør den slik at den blir til virkelighet.

Når du velger «VÆR» som ditt utgangspunkt så «GJØR» du handlinger som kommer fra din indre overbevisning, dine egne ambisjoner og verdier. Og du skal ikke bli overrasket om du finner ut at du «HAR» mer av det du ønsker… og skaper enda mer av det.

Vær forsiktig med hva du ønsker deg

… for du kan få det.

I Stumbling on Happiness lærer Dan Gilbert oss at vi ikke er flinke til å forutsi hva som gjør oss lykkelige. Vi er bedre å spørre venner vi stoler på om hvilke filmer de likte, hvilke ferier de likte, og hvilke jobber de liker, og så låner liksom lykke fra deres erfaring eller drømmer.

Men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Hva med å vanne plenen på din side av gjerdet? Finn ut av hva DU liker – og se til at du ønsker det slikt i stedet.

Du kan selvsagt sette eksemplet selv

Gå gjerne foran! Hvorfor skulle du ikke gjør det? Mahatma Gandhi sa det slik: «Du må være den endringen du vil se i verden.» Det fine med denne tilnærmingen er at du motiverer deg selv til å handle, og du unngår å ta bolig i unnskyldninger eller bli et offer.

Du kan selvsagt selv sette eksempel på hvordan bra ser ut.

Se The Leadership Challenge.

Spesialisering – bare bra?

Spesialisering er en god ting, med mindre ting skal endres. Gerald Weinberg sa det slik: «Jo mer tilpasset du er, jo mindre tilpasningsdyktig kan du være.»

I en verden i stadige og raske endringer vil den mest tilpasningsdyktige vinne i det lange løp, tenker jeg. 

Kanskje kan en “polymath” tilnærming til livet kan være en nøkkel til å tilpasse seg smart i en verden i stadig endring.

Se Polymath.

The Big Five

The Big Five er et verktøy til å forstå forholdet mellom personlighet og atferdsstil. En enkel måte å huske hva det går i, er akronymet OCEAN:

1. Openness
2. Conscientiousness 
3. Extraversion
4. Agreeableness 
5. Neuroticism (moodiness.) 

Disse fem representerer også, hver for seg, domener som kan beskrives med et sett fasetter:

Åpenhet for erfarings-fasettene (Openness)

• Fantasi (fantasy)
• Estetikk (aesthetics)
• Følelser (feelings)
• Handlinger (actions)
• Ideer (ideas)
• Verdier (values)

Planmessighets-fasettene (Conscientiousness)

• Kompetanse (compentence)
• Orden (order)
• Plikttroskap (dutifulness)
• Prestasjonstreben (achievement-striving)
• Selvdisiplin (self-dicipline)
• Betenksomhet (deliberation)

Ekstroversjons-fasettene (Extraversion)

• Varme (warmth)
• Sosiabilitet (gregariousness)
• Selvmarkering (assertiveness)
• Aktivitet (activity)
• Spenningssøking (excitemeny seeking)
• Positive følelser (positive emotions)

Medmenneskelighets-fasettene (Agreeableness)

• Tillit (trust)
• Rettfremhet (straightforwardness)
• Altruisme (altruism)
• Føyelighet (compliance)
• Beskjedenhet (modesty)
• Følsomhet (tender-mindedness)

Nevrotisisme-fasettene (Neuroticism)

• Angst (anxiety)
• Fiendtlighet (angry hostility)
• Depresjon (depression)
• Selvbevissthet (self-consciousness)
• Impulsivitet (impulsiveness)
• Sårbarhet (vulnerability)

Jeg skal ikke gå videre inn i dette nå. Du aner bildet av et rom som er verdt å utforske til din fordel som menneske og medmenneske… Men la meg poengtere noen kontraster bare, som en liten starthjelp på oppdagelsesreisen din:

1. Åpenhet for erfaringer er et spekter av oppfinnsomme og nysgjerrige kontra konsekvente og forsiktige. 
2. Planmessighet, eller samvittighetsfullhet, er et spekter av effektiv og organisert kontra lettgående og uforsiktig.
3. Ekstroversjon er et spekter av utadvendt og energisk kontra ensom og reservert.
4. Medmenneskelighet er et spekter av vennlig og medfølende kontra kaldt og uvennlig.
5. Nevrotisisme er et spekter av sensitiv og nervøs kontra trygg og selvsikker.

Se Big Five Personality Traits.

Forvente uventet; The Black Swan Theory

Selv om vi ikke kan forutsi usannsynlige hendelser, kan vi bygge bedre robusthet overfor de negative, og bedre utnytte de positive.

Black Swan-hendelser representerer det uventede. I boken, The Black Swan, lærer Nassim Nocholas Taleb oss at en Black Swan-hendelse er uforutsigbart og har en massiv påvirkning. I ettertid forsøker vi gjerne å lage en forklaring som får den til å virke mindre tilfeldig og mer forutsigbar enn den var. 

Jeg tenker at slike hendelser blir ikke mindre uforutsigbare om vi bruker aldri så mye etterpåklokskap for å forsøke å dempe det overraskende ved dem. Vi må rett og slett øve opp en robusthet ved å være innstilt på at uventet må forventes. Altså la det være en X-faktor i våre planarbeider. Slik at vi går framover våkne for det uventede i stedet for skråsikre på at våre forventninger favner hele bilder. For det gjør de uansett aldri. Selv ikke i små og relativt ufarlige prosjekter.

Når så det kommer en Black Swan vil jeg heller fokusere på å hente ut maksimal læring og det brukbare hendelsen byr på. Det mener jeg må være en smartere bruk av tid enn å brenne timer på et falsk håp at etterpåklokskap skal redusere tallet på svaner som kommer til oss i framtida. 

Ørneblikk og øyeblikk

En ørn har et vanvittig overblikk og samtidig kan blikket skarpstilles på et utsnitt ørnen henter ut akkurat den infoen ørnen trenger for å lykkes i jakten sin.

Slike “øyeblikk” – der vi tar et raskt, fokusert blikk på et sak – kan fortelle oss mye. Her er færre faktorer er bedre enn flere. For hvis det er de riktige, kan vi gjøre raske vurderinger som treffer rimelig bra på hovedsaken i et sakskompleks, eller en situasjon, også sett i forhold til det bredere blikket. En forutsetning for å lykkes med slike ørneblikk på mindre utsnitt av større bilder, er at vi trener oss på å fokusere på de riktige tingene. Det er slikt som representerer hovedfaktorer både i det lille utsnittet og det store bildet.

I boken, Blink, lærer Malcolm Gladwell oss å fokusere på betydningen av «tynne skiver», mindre utsnitt, av atferd. Nøkkelen er å stole på vårt intuisjon – denne teften i oss mennesker som kan gi oss umiddelbar informasjon om fare, en anelse om en fremmed, eller teften trigger oss til å agere på en ny idé.

Blue Ocean Strategi 

Kort fortalt: Ikke konkurrer der det er konkurranse. Skap heller nye markedsplasser, og søk både differensiering fra andre og lave kostnader. Det er et kinderegg som gir deg mange meter forsprang enten det gjelder forretnings- eller organisasjonsutvikling.

I Blue Ocean Strategy lærer W. Chan Kim og Renee Mauborgne oss at suksess kommer fra å søke og å skape slike «blue ocean» muligheter, som er uutnyttede nye markedsområder – og slik sett mer modne enn de kan se ut som. Som trygghetssøkende ser vi gjerne etter etablert infrastruktur som vi kan utnytte eller forbedre – og med det vinne markedsandeler. Men her kan vi altså vinne mer på å våge satsen og stupe ut i Blue Ocean i stedet. Verdien av å være “first mover” kan meget godt være underkommunisert i både forretningslivet og organisasjonsarbeidet. 

Endre spørsmålet for å endre fokus

Du kan endre fokus ved å endre spørsmålet. I stedet for å spørre deg selv: «Hva er galt med dette bildet?» så kan du spørre: «Hva er rett med dette bildet?»

Hvis du vil ha en enkel måte for å skape bedre opplevelse av dine hverdager, kan du spørre deg selv: «Hva er favorittdelen av dagen min idag?» 

Det du fokuserer på, påvirker deg.

Endre hva du gjør med negative følelser eller hvordan du opplever dem

Hva om du visste at uansett hvilken negativ følelse du følte så kunne du i løpet av et øyeblikk komme deg ut av den følelsen?

Når som helst når du føler noen negative følelser, kan du endre prosedyren din, eller endre oppfatningen din. Med andre ord, du kan endre hva du gjør med det, eller du kan endre hvordan du opplever det. 

Hvordan? 

Ved å endre hva opplevelsen betyr for deg. Å endre betydningen av noe er en av de raskeste måtene å endre hvordan du føler deg. Du er din viktigste meningsskaper. Når negative følelser kommer, se litt til siden av dem og vurder hvilken betydning de skal ha for deg, egentlig… 

Endre «Hvorfor» eller «Hvordan»

Du kan ikke alltid endre «hva» du må gjøre, men du kan alltid endre «hvorfor» eller «hvordan».

Hvis du endrer «hvorfor» eller «hvordan», kan du finne motivasjonen din, selv for oppgaver du vanligvis ikke ønsker å gjøre.

Denne tilnærmingen for motivasjon fungerer fordi i stedet for å stole på ytre motivasjon – hva skapes/oppnåes – så gjør du den til en indre motor. Du tar utgangspunkt i en drivkraft fra innsiden og ut, i stedet for å vente på den, eller reagere på press utenfra. 

For å endre «hvorfor»: Finn en høyere årsak, skap en ny mening eller fortell deg selv en overbevisende historie.

For å endre “hvordan”: Gjør det til et mål å mestre håndverket ditt; sammen med noen; på en annen tid enn du pleier; koblet til gode følelser eller med en tidsbegrensning du selv setter.

Endre deg selv først

Det raskeste du kan endre i enhver situasjon er deg selv.

Du kan ikke forandre noen andre, men du kan forandre deg selv på et øyeblikk.

Selv om du ønsker å forandre noen andre, eller å endre situasjonen, er den raskeste veien til endring å endre deg selv, enten det betyr hvordan du ser på ting eller hvordan du viser deg eller hvordan du velger å gjøre ting. Og jovisst: Uansett hvor krevende eller tilsynelatende låst situasjonen synes for deg, så kan du skifte litt på synsvinkelen din, endre noe på du fremstår eller gjøre noe nytt.

Slutt å si at du “må”

Si at du «velger å…” 

Gjør det til et valg. Gjør det til ditt valg.

Ved å velge å gjøre ting, vil du oppdage at du liker dem bedre. Du vil ikke bli offer for andres valg og framstår mer bemyndiget i livet ditt.

Kognitiv dissonans

Vi endrer tankene våre til å matche handlingene våre. Vi søker konsistens. 

Kognitiv dissonans er ubehaget forårsaket av å ha motstridende erkjennelser (f.eks. ideer, tro, verdier, emosjonelle reaksjoner) samtidig.

I en tilstand av kognitiv dissonans prøver vi å redusere dissonansen ved enten å endre vår tro, eller ved å legge til nye elementer for å skape et konsistent trossystem.

Kognitiv dissonans spiller inn når vi forklarer uforklarlige følelser, minimerer anger på valg som ikke er reverserbare, rettferdiggjør atferd som står i kontrast til våre uttalte verdier, eller når vi endrer vår oppfatning av noen for å matche hvordan vi behandler dem.

Jeg tenker at om vi raskere kan gjenkjenne og erkjenne at nå står vi i – og påvirkes av – kognitiv dissonans, vel da kan vi også bedre utnytte dette fenomenet for bedre valg og en bedre vei framover under de omstendighetene vi går i.

Se: Cognitive Dissonance.

Marshmallow-effekten

Eller: Forsinket tilfredsstillelse; en nøkkelen til mer kompetanse og suksess.

«Marshmallow-effekten» handler om hvorvidt du kan utsette ditt eget behov for tilfredsstillelse, hvordan dette kan tjene deg gjennom livet. For å si det på en annen måte, er du «fremtidsorientert» eller «nåtidsfokusert”? Å utsette behovet for egen tilfredsstillelse er fremtidsrettet.

I Stanford Marshmallow Experiment ble barn testet om de kunne motstå å spise en marshmallow om de visste at de kunne ha to i stedet… så sant de ventet.

Forskere fant at barn med selvkontroll, som kunne rette oppmerksomheten deres fram til framtida og utsette behovet for tilfredsstillelse her og nå, presterte bedre på skolen og ble oppfattet som betydelig mer kompetente. Og denne egenskapen holdt seg gjennom livet. 

Om du spiser den ene marshmallowen nå, eller venter på to senere, er en indikator på om du er «fremtidsorientert» eller «nåtidsfokusert».

Se: Marshmallow Effect.

Å trene opp “ryggmargsrefleksen”

I Outliers: The Story of Success presenterer Malcolm Gladwell «10.000-timer-regelen». Ifølge Gladwell er nøkkelen til suksess på ethvert felt i stor grad et spørsmål om å øve på en spesifikk oppgave i 10.000 timer. Det blir, med andre ord, som å trene opp “ryggmargsrefleksen”; at du får automatisert noen operasjoner eller reaksjoner slik at de “bare skjer” når du gjenkjenner en situasjon/oppgave.

For å øve opp bevisst en slik “ubevisst” praksis kan du fokusere og repetere og repetere og repetere, igjen og igjen og igjen:

• Utføre ferdighetene dine (eller en del av den)
• Overvåk ytelsen
• Evaluerer effektiviteten mot målbare metrics
• Justerer ytelsen din basert på score/tilbakemelding

Gjentakelsen, presisjonen og øvelsen er nøklene her. Slik bygger du erfaring og baker operasjoner og reaksjoner inn i “ryggmargsrefleksen” din, mens du lærer deg prinsipper, mønstre og teknikker.

Se The Role of Deliberate Practice in the Acquisition of Expert Performance. 

Delphi-metoden

Bruk «kollektiv intelligens» for å finne de beste svarene, sammen. 

Delphi-teknikken er en måte å bruke eksperter til å forutsi og predikere informasjon. Det er en strukturert tilnærming for å få konsensus av ekspertsvar.

Slik det fungerer er det en tilrettelegger som får eksperter til å svare anonymt på spørsmål. Tilretteleggeren deler deretter sammendraget av de anonyme resultatene. Ekspertene kan deretter revidere svarene sine basert på den samlede informasjonen.

Ved å dele anonyme resultater, og deretter snakke om sammendraget av de anonyme resultatene, kan eksperter mer fritt dele informasjon og utforske ideer uten å være defensive for sine meninger. Man bygger altså ned potensielle murer ekspertene imellom og bereder grunnen for at de heller enn å konkurrere seg imellom – i ufruktbar frykt for andres talenter – kan konsentrere seg fullt om å samarbeide i jakten på det ypperste svaret.

Se Delphi Method.

Verdien av det hverdagslige

Kondisjon er nøkkelen til varig endring… Hvis du vil endre en vane eller adoptere en ny, så gjør det daglig. 

Zig Ziglar utfordrer oss med glimt i øyet: “Folk sier ofte at motivasjonen ikke varer. Vel, det gjør ikke bading heller – det er derfor vi anbefaler det daglig.”

Tony Robbins sier at nøkkelen til varig endring er å bruke prinsipper fra kondisjonstrening, heller enn å håpe på varig suksess av et program du kjører én gang. Du grer ikke håret én gang, pusser tennene én gang eller trener én gang, og så er du klar for livet…  I stedet bygger du opp en vane og lærer å elske resultater kondisjonstrening gir deg i livet.

Hvis du noen gang har falt inn i gamle, negative mønster eller vaner, er det sannsynlig at du bruker en gammel referanseramme og kjører på autopilot etter gamle mønster. Sånn er det med kondisjonstrening: De negative mønstrene sitter like godt som de positive når først mønstrene er satt. Så sjekk ut hvilke mønstre du ploger ned i livet ditt!

Korrelasjon eller Årsak?

Korrelasjon innebærer ikke nødvendigvis årsakssammenheng. Bare fordi noe skjer samtidig, betyr ikke at det er årsakssammenhenger i der. Det kan ganske enkelt være at det ganske enkelt kan korreleres.

Hvis du gjenkjenner forskjellen mellom korrelasjon og årsak, kan du bedre søke å finne de grunnleggende driverne i det som skjer, i stedet for å jage de korrelasjonsmessige. For om du sitter med en bunke korrelasjoner er det slett ikke sikkert at du har bygget en samling av verdifulle drivere som du ønsker å katalysere eller foredle videre.

Se Correlation does not imply causation.

Ikke vent på inspirasjon – skap den selv!

Noen ganger fører motivasjon til handling. Men like ofte kan handling skape motivasjon.

Hvis du «venter på inspirasjon» kan det være et problem. Ta grep, og se om ikke motivasjonen slår følge…

David Burns skriver mer om hvorfor vi ikke kan vente på motivasjon i boken Feeling Good.

Doublethink

“Tenk deg om to ganger”, sier vi gjerne. Det er smart! Rett og slett fordi at det hjelper deg til å visualisere mer effektivt.

Først, se for deg hvordan det er å nå målet ditt, og fordelene ved det. Deretter kan du forestille deg barrierene og hindringene du kan møte.

Tenk så først på den første fordelen og utdype hvordan livet ditt ville bli bedre. Deretter, umiddelbart, tenk på det største hinderet for suksess og hva du ville gjort hvis du støter på det.

I “59 Seconds: Think a Little, Change a Lot” sier Richard Wiseman at Gabriele Oettingen har vist gang på gang at folk som praktiserer «dobbeltenkning» er mer vellykkede enn de som bare fantaserer om fordelene eller de som bare fokuserer på det negative.

Drøm stort for å bruse blodet

Disney lærte oss å drømme store drømmer. Små drømmer inspirerer ikke slik store gjør. Det er de store som inspirerer oss sterkt og får blodet til å bruse.

Daniel H. Burnham sa: “Make no little plans; they have no magic to stir men’s blood and probably will themselves not be realized. Make big plans; aim high in hope and work, remembering that a noble, logical diagram once recorded will not die.”

Emosjonell intelligens (EQ) – en nøkkel til suksess

Emosjonell intelligens (EQ) kan drive folk fremover, eller holde dem tilbake. 

Wikipedia sier: «Emosjonell intelligens (EI) er evnen til å identifisere, vurdere og kontrollere følelsene til seg selv, andre og grupper. «

I Emotional Intelligence lærer Daniel Goleman oss at fem ferdigheter innen emosjonell intelligens bestemmer vår suksess i forhold og i arbeid – ja, til og med vårt fysiske velvære.

De fem ferdighetene er:

1. Evnen til raskt å redusere stress
2. Evnen til å gjenkjenne og håndtere følelsene dine
3. Evnen til å få kontakt med andre ved hjelp av nonverbal kommunikasjon
4. Evnen til å bruke humor og lek for å takle utfordringer
5. Evnen til å løse konflikter positivt og med selvtillit

Energized differentiation

Skill deg ut fra andre aktivt å sette ekstra krefter inn i arbeidet med visjon, oppfinnsomhet og dette å være dynamisk.

John Gerzema og Ed Lebar lærer oss at «energized differentiation» er hvordan noen aktivt og bevisst skiller seg ut. De kommuniserer begeistring, dynamiskhet/fleksibilitet og kreativitet mer tydelig enn andre. I følge Gerzema og Lebar er de tre nøklene til “energized differentiation”:

1. “Vision” – how the company presents leadership, convictions, and reputation
2. “Invention” – how consumers perceive innovation in the design or content of the product or service
3. “Dynamism” how the brand creates a persona, emotion, advocacy, and evangelism.

Se Energized Differentiation Separates Brands from the Pack.

Nyt reisen — Reisen ER målet

Stopp og lukt på blomstene. Seriøst, gjør det! Lev verdiene dine og finn måter å nyte reisen mens du reiser.

Noen ganger er reisen alt vi har. Og det er faktisk slett ikke ille. Målet kan vise seg å være middelmådig når vi når det, fordi vi har vært våken reisen og sett nye muligheter i kanten av hovedfokuset vårt som er rikere og bedre enn det målet vi satte oss ved reisens start.

Feil i odds og feil i verdi

Hvorfor tar vi dårlige beslutninger? 

Dan Gilbert lærer oss at vi tar dårlige beslutninger fordi vi ikke estimerer sjansene for at noe skal skje veldig godt. Og at vi er heller ikke er så gode til å estimere verdi av det vi tenker skal skje.

Vi kan måle mye, men teller vi tall som teller? 

Se Why We Make Bad Decisions: Errors in Odds and Errors in Value.

Etabler rapport før du øver innflytelse

Hvis du vil påvirke noen, trenger du først en etablert rapport.

Rapport er når du er synkronisert med noen, eller på samme bølgelengde. Med andre ord: Dere har satt en felles horisont.

Hvis du prøver å påvirke når du ikke har etablert rapport, reduseres sjansene dine for suksess drastisk. Rapporten hjelper deg å forstå og fornemme behovene og bekymringene, og det bidrar til å bygge tillit.

I Enchantment: The Art of Changing Hearts, Minds, and Actions, deler Guy Kawasaki prinsipper, mønstre og praksis for å bygge relasjoner og påvirke på en god måte.

Finn det 3. alternativet 

Tenk «vinn-vinn». Ikke gå for raskt på kompromiss eller en vinn-tap-strategi.

Det er alltid et annet alternativ.

I The 3rd Alternative, utfordrer Stephen Covey oss til å finne den kreative løsningen framfor svarene som følger av en begrenset tenkning.

Førsteinntrykk er varige inntrykk

Førsteinntrykket teller. Det er sant; du får aldri en ny sjanse til å gjøre et førsteinntrykk. 

Det er imidlertid en måte å endre den første etablerte oppfatningen på. Nøkkelen er å få noen til å revurdere deg under en ny situasjon eller kontekst. Der må du da kunne vise en dramatisk kontrast fra det opprinnelige inntrykket du ga. Slik kan du etablere et nytt inntrykk som også vil gi “varige men” hos den andre.

Fortune Cookie Effect

Eller: Selvoppfyllende profetier – Det er du som gjør det til virkelighet.

Sinnet ditt kan rasjonalisere hva som helst. Enkelt sagt er en selvoppfyllende profeti en spådom for deg som du selv får til å bli sann. Det som skjer er at du handler på måter som får det til å bli sant, enten det er bevisst eller underbevisst.

Eller du linker tilfeldige hendelser til profetien, selv om de egentlig ikke er korrelerte eller står i noen åpenbar årsakssammenheng til profetien/spådomen.

Vær oppmerksom på dette i ditt liv og virke, for “fortune cookie effect” er ikke veldig nyttig, egentlig. Se til at du ikke lar deg begeistre av det selvsagte eller noe du selv har trikset sammen for å få en følelse av å ha oppnådd noe. 

Fokuser på det du kontrollere

Aksepter det faktum at du ikke kan kontrollere alt. Dette betyr ikke å gi opp.

I stedet skal du gi ditt beste til de faktorer der du har ditt beste å gi og kan få mest mulig ut av det du investerer inn.

Fokuser på det du kan kontrollere: 1) Du kan kontrollere tilnærmingen din. 2) Du kan kontrollere holdningen din. 3) Du kan kontrollere handlingene dine, og 4) Du kan kontrollere responsen din. 

Skulle jeg understreke en av disse så ville jeg si: Fokuser mer på tilnærmingen din – innsteget ditt – enn på resultater.

Resultatene er nyttige tilbakemeldinger som du selvsagt skal være oppmerksom på. Bruk resultater til aktivt å justere tilnærmingen din, men ikke dvel ved resultater. Fokuser på hvordan du går inn i oppgaver og utfordringer. Det er et mer avgjørende øyeblikk enn vi ofte tenker over.

Gamblerens feilslutning

Bare fordi noe ikke har skjedd på en stund, betyr det ikke at det er mer sannsynlig at det skjer nå.

For eksempel, hvis du spiller rulett, og svart har kommet opp noen ganger på rad, betyr ikke det at det må være på tide med rødt.

Vokt deg for å trekke gamblerens feilslutning i jakten på dine mål.

Se Gambler’s Fallacy.

Gruppetenkning er ikke nødvendigvis god tenkning

For eksempel kan gruppepress føre til dårlige beslutninger.

Er det “wisdom of the crowds” som rår, eller “following the herd?” To hoder er ikke nødvendigvis bedre enn ett.

Å være i en gruppe kan noen ganger overdrive beslutninger, og den endelige avgjørelsen kan da enten være ekstremt risikabel eller ekstremt konservativ.

I 59 Seconds: Think a Little, Change a Lot, skriver Richard Wiseman, “Polarization is not the only phenomenon of ‘groupthink’ that can influence the hearts and minds of individuals when they get together. Other studies have shown that compared to individuals, groups tend to be more dogmatic, better able to justify irrational actions, more likely to see their actions as highly moral, and more apt to form stereotypical views of outsiders.”

Få bort det uvesentlige

Bruce Lee lærte oss følgende: “It is not daily increase but daily decrease; hack away the unessential.”

The Halo Effect

Halo-effekten er når vi evaluerer noen på avstand, men deretter bruker den evalueringen på deres spesifikke egenskaper.

For eksempel kan vi tro at noen er sympatiske, på avstand. Fordi vi nå tenker at de er sympatiske, kan vi anta at de er intelligente, vennlige og viser god dømmekraft.

Det som skjer er at vi har sett på dem gjennom «glorie-briller» slik at de antatt positive tingene overskygger de faktiske negative tingene.

Se Halo Effect.

Hvordan slutter historien?

Hvordan historien ender, betyr mer enn hvordan den starter. For en lykkelig slutt er en veldig kraftig ting.

Slutten på historien kan være viktigere enn begynnelsen. Daniel Kahnenman sier: “a bad ending can ruin your overall experience or memory of the event”.

Se The Two Flavors of Happiness.

Anne Grete Preus, Millimeter

Du kan bestige høye fjell for å utforske din styrke

Eller studere i årevis for å få et fint yrke

Lese metervis med bøker for å skjerpe tanken

Eller jobbe til du har millioner i banken

Av og til, av og til er en millimeter nok

Lavt og lite har mere kraft enn mye, fullt og nok

Av og til, av og til er en millimeter nok

En millimeter nok

Du kan lengte i en evighet etter lange, fuktige netter

Eller savne ekte kjærlighet hvis du kjenner etter

Aldri finne ro og rytme her

Men alltid søke den rundt neste sving

Tro at andres ros og klapp skal gi livet ditt mening

Av og til, av og til er en millimeter nok

Lavt og lite har mere kraft enn mye, fullt og nok

Av og til, av og til er en millimeter nok

En millimeter nok

Et øyeblikk, en evighet

Beror på perspektivet

Et lysglimt av en tanke

Kan snu opp ned på livet

Men kunsten er å holde hodet høyt og ryggen fri