Om å slakte sammenligninger og styrke selvbilder

© Roald Kvam 2021

Vi har vel alle hørt dem: Disse som er kritiske til seg selv med at de burde være mer utadvendt, mer fokusert, mer organisert eller mer av andre egenskaper de beundrer hos andre. Ja, vi har vel også hørt oss selv snakke slik? Eller tenkt – og hengt litt fast i – tankene: “Hvis jeg bare var som deg, den, de, dere, da…”

Vi sammenligner oss med andre. Deres stil mot vår egen. Deres talenter mot våre. Og, rart nok, vi kommer så ofte dårligere ut enn de andre under slike sammenligninger?! For noen blir det nærmest en “stil-misunnelse” eller at vi river biter av vårt eget selvbilde. For mange av oss blir det i det minste en demper på eget mot og motivasjon til å gi oss i kast med oppgavesett og utfordringer om vi tenker at vi skulle vært litt annerledes skrudd sammen for å takle dem bedre. Men stopp! Det er jo ikke nødvendigvis bedre å takle dem slik de vi sammenligner oss med takler dem? Hvorfor lar vi en slik sak bli etablert som sannhet og så et umulig og dønn urimelig krav til oss selv? Hva om din vei til målet, langs dine talenter – eller dine biter og ditt puslespill-bilde – faktisk er en bedre vei? Prøv din egen stil heller enn å prøve deg selv ut av det sunne selvbildet under meningsløse sammenligninger mot andres stil.

Jeg får lyst til å skrike! Jeg er ikke spesielt voldelig av meg, men jeg har virkelig lyst til slakte slike sammenligninger. Det er jo like meningsløst som å forsøke å få brikker fra ett puslespill til å passe inn i et annet bilde…

Det er fullt mulig for oss å anta en annen stil – for atferd, arbeid og læring – i kortere perioder. Det blir som med Halloween. Det er greit gøyalt (knapt) én kveld. Men kjører du det opplegget en halvår har vi andre virkelig lov til å stille spørsmålet om hvorvidt stilen din egentlig er din foretrukne. Eller særlig smart. 

På lengre sikt er det naturlige at vi operere i vår egen stilart. Det er ikke så underlig. Din foretrukne atferdsstil er utviklet og ganske så satt faktisk fra du er 7 år gammel. Det er sånn sett bra bortkastet tid å forsøke å endre atferdsstilen din. Jeg snakker ikke om smarte tilpasninger til de situasjoner eller oppgaver du står overfor. Det er alltid klokt å ha teft og sosiale antenner til å kunne justere seg tilstrekkelig til andre for å bidra til bra samhandlinger. 

Poenget er dette: Kast ikke bort tiden – tid er liv, det mest dyrebare du har – med stil-misunnelse. Ta deg selv i favn og møt deg med en god klem: Du er du! Dine biter passer uansett ikke inn i en annens bilde. Bygg ditt bilde med de bitene du har. Det er de designet til. Det duger de til. Og du er nok. 

I stedet for å stå fast i sammenligninger, skal du fokusere for framdrift med å se på hvordan du kan bruke din atferdsstil best mulig der du står i livet, akkurat nå. La meg foreslå tre trinn som lar deg gå forbi stil-misunnelse og inn i et rikere liv med deg selv, også i samhandling med andre:  

• Forstå din atferdsstil
• Aksepter og ta i eie ditt uttrykk
• Lev med stil 

Forstå din atferdsstil

Du må først forstå din atferdsstil før du kan eie den og utnytte den. Det er viktig å vite at din naturlige atferdsstil er skapt av faktorer du ikke kontrollerer, til eksempel genetikk, fødselsrekkefølgen din og spor av dine foreldre sin omsorgsstil. Så kommer kamerater, klassen din, læreren, treneren og nabolaget ditt…

Å forstå atferdsstilen din fører ofte til et personlig gjennombrudd. Jeg ser dette ofte under coaching og kurs som jeg får bidra med fra www.dreieskiva.com. Energinivået vårt beveger seg til et nytt nivå når vi forstår oss selv bedre. Ganske enkelt fordi vi slipper å brenne krefter på sammenligninger eller at vi fortvilt forsøker å være mer enn vi er, noe annet enn vi er og tilpasse våre biter til en annens bilde. Den livsstilen er som om vi alltid er oppe til eksamen, 24/7, hvor vi ikke er trygge, hverken på vurderingskriteriene eller pensum. Skuldrene kan ikke komme høyere.

Når du forstår deg selv bedre – som bra nok – kan du også tydeligere se den smartere veien til måloppnåelse, både personlig og profesjonelt. Jo før du forstår atferdsstilen din, jo mer trivsel og trygghet vil du ha gjennom livet. Du er ikke feil, bare forskjellig. Og det er bra! For det betyr jo også at du har noe å tilføre teamet – bare i kraft av den du er. Når du så i tillegg kan “bjuda på” med dine personlige talenter, i din egen foretrukne stil, så blir det trippelt bra bidrag inn i teamet eller de sammenhenger du opererer i. Du er sjef i eget liv og kommer som verdensmesteren innen din personlige stilart. Skuldrene kan ikke komme lavere.

Aksepter og ta i eie ditt uttrykk

Nå som du forstår stilen din, må du eie den! Å eie din naturlige atferdsstil handler om å akseptere hvem du er. Du har dine styrker og dine svakheter. Akkurat som alle andre på kloden. Ingen er bare sterke! Ingen er bare svake. Og det deilige med dette er at det er vitenskapelige fakta. Så her snakker vi ikke om en indre peptalk på oppkonstruert anstrengt og forstrekt optimisme. Vi snakker rett fram om livet som en fullverdig del av arten menneske: Du er unik. Derfor er vi ulik. Dermed kan vi bidra med forskjellige styrker inn i en sak. Sammen vinner vi mer for flere, bedre. 

Men… da MÅ vi først akseptere og ta i eie våres særegne uttrykk. Og droppe kopi-livet.

Åpenhet om både styrker og svakheter er en av de største fordelene ved å eie stilen din. Fordi åpenhet fører til et mer transparent, veiledningsvennlig og presist presterende liv.

Lev med stil

Når du forstår, aksepterer og eier din naturlige atferdsstil, er du klar til å leve med stil. Et tips her er å folde ut din naturlige stil gjennom en av lidenskapene dine i livet. Det vil si at du kombinerer dette at du elsker det du gjør og du er din beste versjon av det.

Du kan også leve med stil ved å lage en plan hvor du fokuserer på å forbedre dine styrker og slikt som motiverer og gir deg energi – og samtidig være smart og sann når det gjelder dine fallgruver.

Når du lever med din stil kan du også bedre forstå at et team av kompletterende ferdigheter ikke representerer noen trussel eller et sammenligningshelvete. Tvert om kan du med frimodighet heie fram teammedlemmer som bringer styrker til bordet som du ikke har. For du vet at det er noe som dramatisk forbedrer mulighetsrommet til laget ditt. Også effektiviteten.