Å være sikker på seg selv, selv i Jantelovens land

© Roald Kvam 2021

Situasjoner dukker opp hver dag som trenger at du kjenner beina du står på er balanserte og du hører stemmen bære, ikke briste. Det kan godt være jobbintervjuet, saken du må drøfte med kollegaer eller det å stille sjefen et viktig spørsmål.

Å ha tillit til deg selv er en nøkkel til klar kommunikasjon. For det gir oss muligheten til å si ifra og uttrykke det vi virkelig mener, uten å være respektløs overfor andre. Eller motsatt: å være så uklar at den andre knapt kan forstå hvor vi står i saken vi snakker om.

Noen mennesker kommuniserer på en måte som er for passiv. Som om Janteloven er Loven på riktig og de aller helst skulle gått stille, ja usynlig gjennom livet. Andre mennesker har en stil som er for aggressiv – som om de eier “heila vete” aleine. En stil der du er like sikker på deg selv som på at den andre også har meningsfullt å melde, er mellomposisjonen vi skal jakte på. Blir du med? 

Hva mener jeg med “å ha tillit til deg selv” eller “å være sikker på deg selv”?

1. Du kan si din mening. Punktum.
2. Du kan be om det du vil og fremdeles holde blikket til den du snakker med.
3. Du kan komme med ideer eller forslag, altså våge avvisning eller utfordringer.
4. Du kan si nei uten å føle deg overveldet av skyldfølelse.
5. Du kan være uenig med noen på en ærlig og respektfull måte uten å ty til hersketeknikker, eller forsterke poengene dine med adjektiver eller adverb, for å vinne gjennom med ditt synspunkt.

Når du har lav tillit til deg selv under kommunikasjon så kan du, sett “utenfra”, se at du ikke er aktiv, eller du er bare “med på kjøtt og flesk” uten egentlig å delta i diskusjonen. Du lar ting skje uten å gjøre noe eller prøve å endre det. Kreftene – og setningene dine – brukes primært på å framstå som “snill” i diskusjoner der du egentlig er rivende uenig i retningen saken tar eller slutninger som trekkes av de andre.

Når du har i overkant mye tillit til deg selv under kommunikasjon, kan du komme til å uttrykke deg på en måte som er altfor kraftfull eller truende sett i forhold til det som står til debatt.

Det kan synes som at du tar sikte på å få det du vil ha for enhver pris. Enten det er ved hjelp av en flod av forsterkende ord og uttrykk, eller du svekker meningsmotstanderen din som person ved å være sarkastisk, manipulerende og spre sladder.

Vel kan det hende du “vinner” ordskiftet. Men du mister mennesker, også biter av din egen integritet underveis. Det samme gjelder, faktisk, om du har så lav tillit til deg selv at du ikke våger å vise deg og meningene dine for andre. Hvordan skal de kunne se deg og bli kjent med deg om du velger å være så “snill” at du er nær usynlig i samtalen?

Å være sikker på deg selv, derimot, kan hjelpe deg med å oppnå andres respekt og forbedre selvtilliten din. Noen mennesker er nærmest naturlig selvsikker. Hvis du ikke er det, er det mange måter å lære på. Et godt tips til mer innsikt og trygghet for hvordan du fungerer og hva som er dine styrker og “energi-faktorer”, er å bli kjent med DISC. Sjekk gjerne ut www.dreieskiva.com om coaching for mer tillit til deg selv som menneske og medarbeider – eller som leder. 

Her er også flere tanker å tenke over for mer tillit til deg selv:

Vær tydelig når du kommuniserer

Altså hold deg til poenget ditt og vær presis.

Vær troverdig

Altså ta ansvar for poenget du vil komme med eller handlingen du vil gjøre.

Vær trygg

Altså du beklager om det er noe å beklage. Ellers ikke!

Vær tilstede

Altså husk kroppsspråk og tone; kjenn at du står på beina dine og legg merke til om stemmen øker eller dempes – hva skjer i deg da? hvorfor? er det egentlig grunn god nok til det? vil du justere tonen tilbake til tema? tilbake til et tydelig DU?

Vær test-glad

Altså ikke hold deg bare til komfortsonen din, men møt mennesker eller situasjoner der du ikke føler deg mest komfortabel. Det vil hjelpe deg å utvikle deg for vekstsonen er som regel rett utenfor komfortsonen vår… 

Vær taktisk, men spill fair

Altså sikre poengene dine med fakta, ikke forsterkende uttrykk eller ved å dreie på og sabotere poengene som fremmes av andre.

Vær trivelig

Altså angrip aldri mennesket du er uenig med. Skal du vinne så skal det være fordi du har en sak, ikke fordi du er slem.

Vær trainee

Altså observer meningsmotstanderne dine og lær av dem – også hva du ikke vil etterligne hos dem! Dere er faktisk i akkurat samme situasjon samtidig: Hvordan løser de den? Istedenfor å ta deg nær av andres hersketeknikker eller adjektiver, så kan du dreie det hele til et studie… 

Vit: Ord er bare lyd! 

Du trenger ikke å forfølge hvert ord som sies eller føle deg personlig såret av andres ufinheter og verbale finter. Ord kan svi, ja, men når du ser til kilden de kommer fra, kan du på en måte stille deg ved siden av de ufine orda og se dem fare fint forbi deg. Ikke svar på dem for de målbærer ikke og bidrar ikke med noe nyttig til sakens kjerne! Hold fokus på å forsøke å forstå hva den andre sier og står i der rett bak fintene og det ufine… og responder på det i stedet. For det er der saken faktisk står og slutninger må trekkes.

Vi er unike mennesker. Derfor er vi ulike. 

Det betyr at vi må forvente uenighet der vi på ekte forsøker å komme til enighet. Det er bra. Ja, fantastisk! Fordi det betyr at vi til sammen – du og jeg – er en gave til hverandre og et godt håp om bedre løsninger og sterkere svar enn vi kunne komme fram til hver for oss. 1+1=3. Sammen finner vi ut av mer og får til mer enn hver for oss. At vi er meningsmotstandere betyr ikke at vi er motstandere. Bare at vi er menneskelige mennesker. Vi er meningsberettiget begge. Og vi trenger begge å ha tillit nok til oss selv til å våge å velge å være den gaven vi er for hverandre. La oss være med-mennesker. Ikke mot. 

Vær så snill mot deg selv – og mot meg! 

Mene mer! Og mene mer medmenneskelig. Sammen finner vi ut av det meste.