Motet er personlig – men virkningen er aldri bare din

Ledergruppen diskuterer en ny satsing. Energien i rommet er høy. Direktøren argumenterer sterkt, flere nikker, og samtalen beveger seg raskt mot beslutning.

Én av lederne ser et problem. Avdelingen hennes har allerede for liten kapasitet. Tidsplanen bygger på en leveranse som ennå ikke er avklart, og hun vet at to nøkkelpersoner er på vei inn i andre krevende oppdrag.

Hun vurderer å si fra. Så lar hun være.

Hun vil ikke fremstå negativ. Hun vil ikke bremse møtet eller utfordre direktøren foran de andre. Kanskje bekymringen er overdrevet. Kanskje noen andre tar den opp.

Ingen gjør det.

Tre måneder senere er satsingen forsinket. Medarbeiderne arbeider overtid, kvaliteten faller, og ledergruppen bruker flere møter på å forklare hvorfor planen ikke holdt.

«Jeg var egentlig bekymret allerede da vi tok beslutningen», sier hun.

Det var hun sikkert. Men bekymringen som ble værende på innsiden, kunne ikke hjelpe organisasjonen.

Mot viser seg når noe står på spill

Det er lett å være tydelig når vi er sikre på at rommet vil være enig.

Mot blir synlig når noe står på spill: tilhørighet, omdømme, kontroll, posisjon eller muligheten for å bli oppfattet slik vi ønsker.

Det kan kreve mot å si: «Jeg tror vi undervurderer risikoen.» Eller: «Jeg forstår ikke beslutningen.» Det kan være å si at noe ikke holder standarden vi har avtalt, å innrømme at jeg tok feil, å be om hjelp eller å erkjenne at det jeg gjorde, fikk en annen virkning enn jeg hadde tenkt.

Men mot handler ikke bare om å si mer. Noen ganger krever det mot å vente med svaret, lytte lenger eller la et annet perspektiv korrigere vårt eget. Andre ganger må lederen avslutte diskusjonen, ta en upopulær beslutning eller beskytte en grense som stadig blir utfordret.

Den modige handlingen kan derfor ikke defineres på forhånd. Den oppstår i møtet mellom det situasjonen krever, og det vi helst vil beskytte i oss selv.

Det vi unngår, forsvinner ikke

Ubehag er personlig. Konsekvensene er det sjelden.

Når lederen unngår en nødvendig samtale, blir ikke problemet borte. Det flyttes. Medarbeideren som ikke får tydelig tilbakemelding, fortsetter kanskje i samme spor. Kollegene kompenserer. Kunden merker variasjonen. Organisasjonen bruker mer tid på kontroll og reparasjon.

Når en leder lar være å utfordre en urealistisk plan, blir ubehaget først mindre for lederen. Senere blir belastningen større for dem som skal levere. Når noen tier om en risiko, må andre leve med konsekvensen dersom risikoen slår til.

Stillhet er derfor ikke alltid nøytralitet. Den kan være en handling med forsinket virkning.

Det betyr ikke at alt skal sies umiddelbart eller uten vurdering. God dømmekraft handler også om tidspunkt, form og relevans. Men vi bør være ærlige om forskjellen mellom klok tilbakeholdenhet og ønsket om å slippe eget ubehag.

Et nyttig spørsmål er: Hvem må bære det jeg nå velger å ikke ta opp?

Mot uten selvinnsikt kan bli kraftbruk

Mot blir ofte forbundet med tydelig tale, raske valg og viljen til å stå alene. Det er viktige sider ved ledelse. Men styrke er ikke automatisk mot.

Lederen som avbryter, overkjører eller gjør egen sikkerhet til fasit, kan oppleve seg modig og tydelig. For menneskene rundt kan virkningen være at flere trekker seg tilbake, dårlige nyheter kommer senere og uenighet blir formulert først etter møtet.

Det krever ikke nødvendigvis mot å bruke makten man allerede har. Noen ganger ligger motet i å undersøke hvordan makten virker.

Lavt ego betyr å være åpen for at egen intensjon ikke forteller hele sannheten. Jeg kan ha ønsket å skape klarhet og samtidig ha gjort det vanskeligere å bidra. Jeg kan ha forsøkt å beskytte kvaliteten og samtidig ha overtatt ansvaret. Jeg kan ha ment å invitere til uenighet, men svart på motforestillinger på en måte som lærte rommet å tie neste gang.

Høye standarder betyr at denne innsikten må få konsekvenser. Det holder ikke å si: «Det var ikke slik ment.»

Intensjonen kan forklare handlingen. Den opphever ikke virkningen.

Å stå i ubehaget uten å sende det videre

Når noe står på spill, forsøker vi ofte å redusere eget ubehag raskt.

Vi kan trekke oss unna, bli stille eller utsette samtalen. Vi kan også gjøre det motsatte: snakke hardere, forklare mer, kreve et raskt svar eller presse frem enighet. Begge reaksjonene kan være forsøk på å slippe å stå i usikkerheten.

Mot handler ikke om å være fri for frykt, tvil eller behovet for å bli likt. Det handler om å oppdage hva som skjer i oss uten å la den første impulsen styre hele handlingen.

Før vi reagerer, kan vi stoppe lenge nok til å undersøke hva som faktisk skjer. Hva kjenner jeg behov for å beskytte? Hva frykter jeg kan skje dersom jeg sier eller gjør det nødvendige? Hva kan skje med andre dersom jeg lar være? Og hvordan kan jeg være tydelig uten å gjøre min første forståelse til fasit?

Det lille mellomrommet mellom impuls og handling er ikke passivitet. Det er arbeidsrommet for mot og dømmekraft.

Ta ansvar for virkningen

Vi kontrollerer ikke hvordan andre tolker alt vi sier eller gjør. Ledelse kan heller ikke reduseres til å unngå enhver negativ reaksjon.

En nødvendig beslutning kan skuffe. En tydelig tilbakemelding kan gjøre vondt. En grense kan oppleves streng selv når den er riktig.

Å ta ansvar for virkningen betyr derfor ikke å gjøre seg ansvarlig for alle andres følelser. Det betyr å være villig til å undersøke hva egen handling faktisk skapte – og korrigere når virkningen svekker mennesket, oppdraget eller muligheten for å lære.

Lederen kan spørre: «Hvordan virket dette på deg?» «Hva ble tydelig – og hva ble vanskeligere å si?» «Hva gjorde måten jeg ledet samtalen på med rommet?» «Hva bør jeg gjøre annerledes neste gang?»

Spørsmålene gjør ikke lederen mindre tydelig. De gjør lederskapet mer presist.

Ansvar er mer enn å stå for det man mente. Det er også å stå i det man skapte.

Tilbake til ledergruppen

Lederen som så kapasitetsproblemet, kunne ikke vite sikkert at satsingen ville mislykkes. Hun hadde heller ikke ansvar for å stanse beslutningen alene.

Men hun hadde ansvar for å gjøre relevant kunnskap tilgjengelig.

Hun kunne sagt: «Jeg ser at vi er på vei mot en beslutning, men før vi tar den, må jeg løfte en bekymring. Planen forutsetter kapasitet vi ikke har avklart. Jeg kan ta feil, men hvis vi ikke undersøker dette nå, kan konsekvensen bli at medarbeiderne våre må bære en risiko vi har oversett.»

Hun ville ikke ha fjernet usikkerheten. Hun ville ha gjort den synlig.

Det er ofte dette motet skal gjøre. Ikke sikre at du får rett, vinner diskusjonen eller fremstår sterk. Men bringe det vesentlige inn i rommet mens det fortsatt kan påvirke valget.

En enkel motkontroll

Når du merker at du vil tie, overta, trekke deg unna eller presse frem en rask avklaring, kan du undersøke situasjonen fra fire sider.

  • Situasjonen: Hva skjer faktisk – før jeg forklarer hvorfor?
  • Meg selv: Hva prøver jeg å beskytte i meg selv akkurat nå?
  • Virkningen: Hvem påvirkes dersom jeg handler – eller lar være?
  • Ansvaret: Hva krever oppdraget av meg, selv om det blir ubehagelig?

Målet er ikke å gjøre alle lederhandlinger til lange indre prosesser. Noen ganger må beslutningen tas raskt. Men når et mønster gjentar seg, er det verdt å undersøke om vi kaller noe klokskap, tålmodighet eller tydelighet når det egentlig handler om selvbeskyttelse.

Tre spørsmål før du går videre

  1. Hvilken nødvendig handling eller samtale utsetter du fordi noe personlig står på spill?
  2. Hvem må bære konsekvensene dersom du fortsetter å la være?
  3. Hva vil det bety å handle tydelig – og samtidig være åpen for virkningen du har på andre?

Vikingen: Mot med lavt ego og høye standarder

I HUMBLE VIKING-reisen begynner vi med Vikingen – mennesket som skal lede.

Mot er én av de fem kvalitetene i HUMBLE VIKING. Men motet står ikke alene. Det trenger nysgjerrighet for å undersøke, tydelighet for å uttrykke det vesentlige, ydmykhet for å kunne korrigeres og ansvar for å følge handlingen helt frem til virkningen.

Lavt ego gjør det mulig å se at frykten, prestisjen eller behovet for kontroll er personlig. Høye standarder gjør det vanskeligere å la andre betale prisen for at vi beskytter dem.

Motet er personlig. Virkningen er aldri bare din.