Dårlige nyheter må reise fort: Hva lederens første reaksjon gjør med organisasjonen

Det finnes en usynlig og svært effektiv filtermekanisme i mange virksomheter: «Sjefsvennlig kommunikasjon».

Mekanismen trer i kraft idet en ubehagelig sannhet er i ferd med å bevege seg oppover i systemet. En viktig avtale glapp, et prosjekt har kjørt seg fast, eller en sentral kunde truer med å trekke seg. På vei fra korridoren, gjennom mellomledelsen og inn på sjefens kontor, skjer det noe med ordene. De skarpe kantene slipes ned. Problemet blir til en «utfordring», forsinkelsen blir til en «midlertidig svikt», og rapporten som lander på pulten til topplederen, har fått et forsiktig ordlyd. Ja, den er vag.

Hvorfor skjer dette? Det skjer ikke fordi folk er feige eller uærlige. Det skjer fordi mennesker i en organisasjon ubevisst leser rommet. De har sett hvordan sjefen reagerer når dårlige nyheter treffer veggen.

Speilbildet av lederens reaksjon

Den aller første reaksjon en leder viser når et problem blir lagt på bordet, fungerer som en termostat for hele kulturen.

Hvis den umiddelbare responsen er defensiv eller straffende – hvis lederen begynner å lete etter hvem som har feilet, krever syndebukker eller himler med øynene og skyter budbringeren – da har organisasjonen mottatt et krystallklart signal. Den beskjeden lyder: «Dårlige nyheter er farlige her.»

Folk er ikke dumme. Når de opplever at åpenhet fører til ubehag, reaksjoner eller mistillit, gjør de det som er mest rasjonelt for å overleve i systemet: De polerer nyhetene. De holder igjen til de har en ferdig løsning å vise til – og ofte oppdager de da at det er altfor sent.

Dårlige nyheter har en iboende egenskap til å oppføre seg som ferskvare. De blir ikke bedre av å stå i kjelleren og modnes. De surner, vokser seg store og eksploderer som regel i fanget på ledelsen når det passer som dårligst.

Psykologisk trygghet er ikke kos – det er strategi

Vi snakker ofte om psykologisk trygghet som om det handler om god stemning, myke verdier og felles kaffepauser. Men i en krevende markedssituasjon er psykologisk trygghet noe helt annet: Det er en strategisk nødvendighet for risikostyring.

En organisasjon med høy psykologisk trygghet er kjennetegnet av at folk tør å melde fra tidlig. Ikke fordi de liker å fortelle sjefen at ting går dårlig, men fordi de vet at sannheten blir tatt imot med faglig nysgjerrighet fremfor følelsesmessige reaksjoner.

Når en medarbeider våger å si: «Sjef, her er det noe som er i ferd med å gå galt, og vi har ikke kontroll ennå», da har du som leder en gullmulighet. Da har du tid til å handle.

For å få til dette, må vi som ledere trene på vår egen første reaksjon. Neste gang noen kommer inn med et problem som skaper svette på pannen din, må du trosse den naturlige ryggmargsrefleksen som krever forklaringer og forsvar. Prøv heller å si de tre viktigste ordene en leder kan ytre i en slik situasjon:

«Takk for at du sa det.»

Jakten på det usensurerte bildet

Hvis du mistenker at informasjonen som når deg, er litt for polert, må du aktivt rive ned murene som gjør den slik. Du kan ikke bare sitte på kontoret og vente på at sannheten skal banke på.

  1. Gå til kilden: Snakk direkte med dem som står i kundemøtene, produksjonen eller leveransene. Spør dem: «Hva er det mest irriterende hinderet du møter på i jobben din akkurat nå?»
  2. Belønn ærlighet: Når noen forteller deg om en feil eller et alvorlig avvik på et tidlig tidspunkt, så løft det frem. Vis at det å avdekke problemer tidlig er det ypperste tegnet på god drift.
  3. Senk eget ego: Husk at rollen din som leder ikke er å vite alt og ha kontroll på hver eneste detalj. Rollen din er å legge til rette for at sannheten kommer raskt nok opp til overflaten til at dere kan løse problemene sammen.

Kort sagt…

Sannheten er krevende å svelge, men den er den eneste næringen en organisasjon kan leve av over tid. Hvis du som leder vil unngå at virksomheten din blir overrasket av kriser som alle i korridorene så komme for lengst, må du starte med deg selv.

Sørg for at døren din er åpen, at reaksjonene dine er trygge, og at organisasjonen vet én ting med absolutt sikkerhet:

Her reiser dårlige nyheter fort, fordi de blir møtt med vilje til å rydde opp – ikke vilje til å straffe.