En klok mann sa en gang til meg: «Det skal mye godt lederskap til for å drive et jevnt godt år.» Jeg tror han har helt rett. Det er ingen enkel oppgave å holde hjulene i gang, år etter år, enten du leder et etablert team, en sårbar oppstart eller et vekstselskap. For livet skjer. Hverdagen rammer oss blindt. Helgen farger mandagen. Dette er menneskelige og organisatoriske faktorer vi aldri helt kan budsjettere oss ut av eller planlegge for.

Vi må lede slik at vi har rom for det som rammer oss. Vi må ha evnen til å snu oss raskt og sette ny retning når livet herjer med gjengen eller selskapet vårt. For å klare det, trenger vi motet og mobiliteten til randsone-lederen.

Sentrum og periferi

Se for deg en sirkel. Den har et tydelig sentrum, og den har en periferi – en ytterkant. Dette er randsonen.

Ledere som kun fokuserer på å drive det jevnt gode året, posisjonerer seg ofte inn mot sentrum. Derfra har de full oversikt over alt som foregår på innsiden. De kjenner det kjente, og de kjenner det godt. Jeg har dyp respekt for sentrums-lederne. Som sagt: Det krever solid lederskap å holde stø kurs i kjent farvann.

Likevel vil jeg slå et slag for randsone-lederne nå.

For å forstå randsonen, kan vi hente inspirasjon fra historien om hvordan nytt land ble inntatt:

• Speiderne dro ut først. De opererte på kanten av det kjente. De var lett lastet for å kunne bevege seg raskt og smart i ukjent terreng. De så og erfarte ting som de på innsiden av sirkelen ikke ante eksisterte. Deres oppgave var å vende tilbake for å inspirere andre til å våge spranget ut i det ukjente.
• Pionerene fulgte etter. De krysset kanten og dro målrettet utover. De var lurt lastet – rigget for å bygge, sikre og etablere de første leirene i det nye terrenget. De skapte de første erfaringene der ute, før de oppmuntret flere til å slå følgeskap.
• Settlerne (nybyggerne) kom til slutt. De reiste til randsonen, tungt lastet for å bygge varig struktur og kultur. De etablerte handel og vandel, og skapte trygge rammer i det som før var ukjent landskap. Helt til de sammen kunne rette blikket innover og samarbeide om det jevnt gode året.

Og slik sluttes ringen. Eller rettere sagt: Sirkelen utvides.

Påtrykket utenfra

Vi er helt avhengige av randsone-lederne. Uten dem blir vi slukt rått av utviklingen. Hvis vi låser oss fast i sentrum, vil hverdagen før eller siden hamre i stykker det vi tror vi vet. Alt som befinner seg utenfor randsonen dytter nemlig kontinuerlig på alt som er innenfor.

Arbeidsdagene står ikke uberørt av fridagene. Markedet vårt står ikke uberørt av verden utenfor. Det vi kjenner, påvirkes konstant av det vi ennå ikke har oppdaget.

Derfor skal vi ikke bare møte det ukjente når vi må. Vi skal søke det ukjente proaktivt. På kanten av komfortsonen. På kanten av dine samlede erfaringer. Livet i randsonen handler om å speide etter nytt terreng, nye perspektiver og nye løsninger.

Joda, det innebærer risiko. Klart det gjør. Det var ikke alle speiderne som kom trygt hjem til sirkelen sin. Pionerer har gått seg vill, og nybyggere har falt fra før taket var reist. Livet skjer, og risiko er en del av ligningen.

Men hva er alternativet? Du kan bli så ekspert du bare vil på alt som finnes på innsiden av sirkelen din – enten vi snakker om mandatet ditt, fagfeltet ditt eller markedssegmentet ditt. Du vil uansett aldri klare å skjerme sirkelen din fra påtrykket utenfra.

Vi kan ikke holde stand ved å stå stille. Vi holder stand ved å ta nye steg. Som mennesker, som ledere, som team og som selskaper. Du kan velge å leve og lede på grensen av dine egne erfaringer, uansett hvilken tittel eller posisjon du har i dag.

Tre steg mot randsonen

Hvis du vil strekke grensene dine, utfordrer jeg deg til å ta disse tre stegene:

1. Se situasjonen for hva den virkelig er Før du kan endre noe på en meningsfull måte, må du lese konteksten, forstå situasjonen og virkelig leve deg inn i menneskene og problemene. Det handler om dyp, aktiv empati.
2. Åpne nye områder ved erfaringsgrensen din Se etter lærdom i alt og alle. Eksperimenter kontinuerlig for å avdekke nye muligheter for deg selv og organisasjonen – muligheter du aldri ville oppdaget om du holdt deg trygt i sentrum.
3. Vær oppmerksom på hvor den virkelige grensen går Grensen går rundt det du vet og har erfart frem til nå. Det er en sunn erkjennelse at ingen eier hele sannheten alene. Men husk: Din virkelige grense starter på innsiden. Grensen er ikke et geografisk sted eller summen av kunnskapen din så langt.

Grensen er den holdningen som mangler mot.

Å leve livet i randsonen, på kanten av dine egne erfaringer, betyr å møte ulike mennesker og komplekse utfordringer med en åpen, vidsynt og nysgjerrig holdning. Det handler om å kombinere denne holdningen med et mot som trår til til tross for usikkerhet – i en trassig tro på at vi mennesker er på vårt aller beste når vi løser ting sammen.

Uansett hvor du jobber, og hvor du enn går, bærer du grensen med deg. Ikke la holdningen mangle mot. Grip tak i motet, sett holdningen i arbeid, og ta steget.

Du har mye godt til gode – i randsonen og forbi.