Fri

Bare

Den som står

For sine fall

Kan reise seg

Fra sine fall

Og gå videre

Framtiden fri fra fortidens fengsel

Å frarøve

Mennesket

Å eie sine fall

Er å krympe det til et umenneske

Uten sjel

For i ansvaret ligger selve

Menneskets adelsmerke

At det holdes ansvarlig

For sine egne tanker

For sine egne ord

For sine egne valg

Ja, for sin viten og vilje og virke i slike

Alternativet er en myr av nederlag

En gjørme av livsløgner å tråkke

En skitten søle av slik det var

Som aldri vil vaskes av

Så stoppes tiden da

En står stille der

Det krympede mennesket

Som om en venter på å få bøye seg

Under et tveegget sverd

Av Nåde og Sannhet

Av Rettferd og Fred

Og adles igjen

Som det ansvarlige

Det er

Og stå opp for sine egne fall

Og reise seg fra dem

Og gå videre

Frimodig

Fri

Og modig

I sannhet som en gjenfødt sjel