I det håpløse, og forbi

Håpet er som uregjerlig hav

At det likevel stiller seg i ro mens Moses og millioner går gjennom det

På tørre bunnen

Håpet er som ugjennomtrengelig mur

At det likevel legge seg i grus for Josva og hans musikk-korps

Etter syvende konserten

Håpet er som en breikjefta kjempe

At han likevel kan overvinnes av en gjetergutts tro og treffsikkerhet

En stein, en slynge

Håpet er som døden

At livet likevel skal overleve ved en rettferdig manns død

På et kors

Håpet er nettopp der, i det håpløse, og forbi