
I 1991 sitter en 18 år ung en, redd, på et slitt, trist venterom på gamle Rikshospitalet i Oslo
Livet er blitt et såpeglatt stykke med 2 nyrer som gav opp
I en liten, gul, notatbok skriver han 4 ord ved siden av rekker av resultater av blodprøver
Leve, ikke bare overleve!
Fremdeles er de enkle orda min guide gjennom dager som kommer til meg
De fine
De vanskelige
De vonde
Uansett
Pust inn, pust ut… Lev!
— — —
I takknemlighet til pappaen min, som lånte meg ei nyre 9/9 1991.