Utbrenthet

I brann eller utbrent?

Det er mange måter å definere ”utbrenthet” på. Noen definisjoner: 

  • ”Gradvis tap av idealisme, energi og mening hos personer som arbeider med klienter.”
  • ”En tilstand der en er fysisk, emosjonelt og mentalt utslitt. Tilstanden skyldes uinnfridde håp og brustne idealer.”
  • ”En følelsesmessig utslitthet som oppstår når det stilles store krav til energi, arbeidskapasitet og personlige ressurser.”

Det er slett ikke bare dem som arbeider med mennesker som rammes av utbrenthet. I mange yrker må en alltid stå til disposisjon, yte rask service og smile. Dette tar på, mer enn mange er klar over.

Ofte er det mellomlederne som rammes… De opplever press både fra sine over- og underordnede. I det hele tatt ser det ut til at det blir tøffere og tøffere forhold i arbeidslivet, at kravene til arbeidstakerne blir stadig større.

Ellers ser det ut til at kvinner er mer utsatt enn menn, og unge mer enn eldre.

Noen snakker om at vi gjennomgår ulike faser på veien mot utbrenthet. La oss se på dem, om ikke som faser, så i alle fall som signaler det er verdt å stanse opp for underveis i livet.

Entusiasme

Det er bare en som er i brann, som blir utbrent… Utbrenthet rammer ofte den ivrigste og mest entusiastiske, den som har høye idealer og klare visjoner.

Virkelighetssjokk

Vi oppdager misforhold mellom ambisjonene og visjonene på den ene siden og prestasjonene og resultatene på den andre siden. Arbeidet ble betydelig vanskeligere og tyngre enn vi først trodde.

Skuffelse

Skuffelse, sinne, bitterhet oppstår. Men siden dette ofte oppleves som ”uakseptable” følelser, kobles forsvarsmekanismene lett inn. Vi kan benekte de vonde følelsene. Vi kan idyllisere virkeligheten. Vi kan åndeliggjøre det hele. Vi kan bruke forsvarsmekanismen som heter ”splitting”; en svart/hvitt-tekning der vi betrakter oss selv som hvite, de andre som svarte.

Rutiner

Vi tar tilflukt i rutiner og distanserer oss følelsesmessig. Vi spesialiserer oss innenfor en smal sektor i arbeidet. Vi blir deprimerte.

Utbrenthet

Noen rammes tilsynelatende helt plutselig… Men ser vi etter så ser vi kanskje noen av fasene/spora vi har nevnt nå.

Ulike fagfolk har ulike oppfatninger om hvor tjenlig diagnosen utbrenthet er. Noen har påpekt at den får oss til å tenke på en branntomt der det ikke er noe igjen. Og at det derfor bare gir oss en følelse av håpløshet og oppgitthet. Noen vil bruke ordet utbrent, men det skal svært mye til før de bruker det. Andre bruker diagnosen forholdsvis hyppig. De som er mest varsomme, vil anslå at ca 3% av norske arbeidstakere virkelig er utbrente.

Vi kommer neppe til å bli helt enige om alle detaljer, men vi ser i alle fall at noen blir fryktelig slitne og at de trenger uventet lang tid før de kommer til krefter igjen. Det tar ikke bare måneder, men til og med år. Og da står vi i alle fall overfor noe som er mer alvorlig enn vanlig stress og tretthet.

Symptomene på det vi kaller utbrenthet er ikke så forskjellige fra dem vi finner i forbindelse med stress. Av fysiske symptomer kan vi nevne:

  • Følelse av utslitthet og tretthet
  • Hodepine
  • Fordøyelsesproblemer
  • Søvnløshet
  • Kortpustethet
  • Vektforandringer
  • Konsentrasjonsvansker

De følelsesmessige symptomene er særlig:

  • En blir deprimert
  • Irritabel
  • Har vanskelig for å tåle motgang og skuffelser
  • En er følelsesmessig ustabil
  • En blir mistenksom
  • En motsetter seg forandringer
  • En blir negativ og kynisk
  • Misbruker medikamenter eller tyr til rusmidler

De som er mest utsatt for å bli utbrent, er paradoksalt nok de ivrigste, mest ansvarsfulle og entusiastiske, de som i størst grad har evne til å vise medfølelse og forståelse for andre.

En utbrent profet

Profeten Elia blir av og til brukt som eksempel på en utbrent åndelig leder. Sammenligningen er interessant, selv om det i høyeste grad er problematisk å gi en diagnose ut fra noe vi bare kan lese om. La oss se litt på 1 Kongebok 19.

Elias hadde nettopp hatt en fantastisk opplevelse på Karmelfjellet. Gud hadde demonstrert sin makt ved å sende ild fra himmelen, og alle Baals-profetene hadde blitt til skamme. Det måtte har vært litt av en seier for Elia.

Nå finner vi derimot profeten deprimert og nedtrykt, så nedtrykt at han ønsker å dø. Følelsen av utbrenthet kom etter at han i lengre tid hadde vært presset, og stresset toppet seg nok da han var i sentrum for begivenhetene og opplevde suksess på Karmel.

Han prøve tydeligvis å komme vekk fra andre mennesker. Han har veldig trang til å være aleine. Et ikke sjeldent symptom på utbrenthet.

Bitterheten har satt inn. Hvorfor møter han så lite takknemlighet og hvorfor får han så lite støtte fra andre mennesker? Hvorfor må han stå så ensom i kampen? Han har tydeligvis en følelse av at det bare er han som tjener Gud. Senere i kapitlet får vi høre at Elia overdrev og at det var mange flere enn han som ikke hadde bøyd kne for Baal. Elias føler seg også forfulgt. En som er utbrent, får ofte slike følelser. Når det gjaldt Elia, var det uten tvil grunnlag for dem. Men han var likevel for pessimistisk.

Forebygging og behandling

Det er viktig med et tilfredsstillende privatliv med menneskelig nærhet og støtte. Forholdene må legges til rette slik at livet blir mest mulig rikt og spennende. Det er lettere å bli utbrent når privatlivet blir så fattig på nærhet og opplevelser at alle slike behov søkes tilfredsstilt på jobben. Da blir det ikke noe klart skille mellom arbeid og fritid.

Selv den mest helhjertede trenger fritid og hvile. Dette har en verdi i seg selv! Det må ikke bare være et middel til å være enda mer effektive dagen etter.

Den som stadig skal gi noe til andre, trenger selv regelmessig påfyll. Gir vi mer enn vi får, går vi selvsagt tom. Når et bilbatteri ikke lenger lades opp, er det bare et tidsspørsmål når bilen slutter å gå…

Begynner noen å føle at det virkelig har ”ofret seg” og ”investert” i andre mennesker, er det fare på ferde. De som arbeidet med mennesker, må lære at det ikke finnes noen garanti for at arbeidet blir vellykket.

Målet må være å lære å kjenne seg selv, kunne innrømme både sine evner og sine begrensninger, og lære å registrere og innrømme de fysiske og følelsesmessige signalene som varsler stress. Det gir et godt grunnlag for å sette seg realistiske mål og kvitte seg med idealer som ikke har grunnlag i virkeligheten.

Dessverre er det ikke lett å skjelne mellom stress og utbrenthet, men har vi mistanke om at vi snakker med en som er i ferd med å brenne ut, må vi ikke nøle med å hjelpe vedkommende til en fagperson. De ter ingen grunn til å ta sjanser her. Skulle vi allerede være utbrent, trenger vi først og fremst avkopling og hvile. Dernest trenger vi fysisk, mental og åndelig fornyelse. En som er skikkelig utbrent, trenger både legesjekk og en langvarig rekonvalesenstid. Mange er forbauset over hvor lang tid de trenger før de kommer til kreftene igjen. Det er ikke uvanlig med sykemelding i et helt år. 

Mer om Snakk Sammen – Tross Trøbbel.

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).

%d bloggere like this: