Snakk Sammen – Tross Trøbbel – DREIESKIVA|Roald Kvam

Hva gjør en samtale til en viktig samtale? Og hvorfor skal vi tørre ta den?

Når vi er oppmerksom på at vi risikerer mye, meningene er mange og følelser går i massive strømdrag inne i oss, blir samtaler til viktige samtaler å tørre ta. Det merkelige er at dess viktigere samtalen er, dess mindre er sannsynligheten for at vi tar den på en god måte, med menneskeglede. Konsekvensen av å unngå eller å ødelegge en viktig samtale, kan skape dypt alvorlige situasjoner for alle parter. Og motsatt: Når vi snakker smart sammen, trosser trøbbel, kan vi positivt påvirke alle sider av liva våre; kollegialitet og karriere, lokalsamfunn og nære relasjoner – også vårt eget sjelsliv og helsebilde.

Kraften i kjeften

Videre vil jeg gi deg verktøy du kan bruke for å bygge din egen relasjonskompetanse med hensyn til viktige samtaler. Fokuset vil være på hvordan vi kan tenke om de utfordrende samtalesituasjonene og hva vi kan bidra med selv for å forbedre disse. Jeg tenker at vi kan faktisk ramme inn den viktige samtalen på en slik måte at det mest attraktive valget å ta i de minst attraktive veikryssa livet byr oss, blir å ta den viktige samtalen smart sammen. Med mye menneskeglede!

Begynn med ditt eget hjerte 1st

Kjenn og anerkjenn hva du selv virkelig vil. Hvorfor? Ganske enkelt fordi den eneste personen du kan endre direkte, er deg selv.

Når du kjenner og anerkjenner hva du virkelig vil, så kan du raskere oppdage og stoppe deg selv fra å bevege deg mot det tause eller uttalte angrepet eller forsvaret som omformer enhver viktig samtale til et springbrett til trøbbel.

Om du i samtalesituasjonen merker at du driver bort fra ditt eget hjerte-mål og mer trekkes mot angrep eller forsvar, taust eller uttalt, så spør deg selv: Hva sier min atferd om mine motiver akkurat nå som jeg mister mer og mer av hjerte-målet mitt ut av syne?

Finn tilbake til ditt eget pulsslag. Til dette dype taktfaste i deg som fra starten av drev deg til å ta den samtalen: Hva var det egentlig som gjorde den viktig? – For deg? For den andre? Og for relasjonen deres.

Fokuser: Hvordan vil jeg oppføre meg videre i samtalen viss det jeg egentlig ville er det jeg virkelig ville?

Vær våken for hvilke veier som tegner seg ut i tankene dine mens du søker tilbake til ditt hjerte-mål for den viktige samtalen. Ta tanken til fange og fengsle den fort om den begynner å trekke deg til veikryss hvor du liksom må velge mellom fred og ærlighet, eller nederlag og seier. Disse er som regel slettes ikke de eneste mulige veivalga vi må gjøre for samtalen videre. Og det triste er at de så ofte finter oss ut i grøfter av dårlige kompromiss, bort fra måla vi 1st satte oss for samtalen vår.

Tenk heller på hva du IKKE vil. Legg så til hva du tenker du virkelig vil. Og be hjernen lytte til hjerte 1st og så starte søket etter muligheter for dialogen. For den kan drive samtalen bort fra grøfter av kompromiss og gjennom falske veikryss – helt fram tilbake til veien til hjerte-målet om en mer menneskeglad utgang av praten: At et “vi” vinner. Fred. Ærlige. Tross alt.

Bruk blikket ditt

Din evne til å finne (tilbake til) og stå fast ved dialogen, fødes og formes av din vilje til å se 1st og til å se 1 gang til. Det dreier seg rett og slett om respekt. Det kommer av et latinsk ord som betyr: Å se en gang til (lat. re-spectare).

Bruk blikket ditt godt i praten og legg merke til når trygghet, tillit og forståelse står i fare for å tappes ned. Dette kan være vanskelig når samtalen er viktig for oss. Vi mister liksom litt syn for hva som skjer underveis og hvorfor. Så når samtalen begynner å bli preget av stress, gir vi noen ganger direkte usmarte setninger til hverandre. Slike som bygger murer der vi trenger bruer. Men, med murbygger-setninger bygges ikke dialogen – bare vår foretrukne atferdsstil under press. Det er den som sender oss alle rett tilbake til sandkassa der vi som 5åringer krangla om beste hjørnet å bygge i og fineste spaden og mer plass til oss selv!

Av og til lurer jeg på om noen av oss egentlig blir voksne? Eller om vi bare skifter type sandkasse og verktøy – og skriker på bedre «sand» for oss selv med litt mer ord-rike setninger enn hva 5åringer flest bygger sine sandslott med… Nei, la oss bryte tvert med enhver type sandkasse-kultur for våre viktige samtaler. Og begynne å bruke blikket vårt:

Se etter hva som sies og betingelsene for det som sies.
Se etter om trygghet, tillit og forståelse står i fare for å tappes ned.
Se om frykt øker med setninger som sies eller samtale-situasjonen som sådan.
Se om den andre beveger seg mot det tause eller uttalte angrepet eller forsvaret.
Se etter dialogens vei bort fra din egen foretrukne atferdsstil under press.

Bygg videre på det blikket ditt forteller deg

Hva kan DU bidra med i samtale-situasjonen så det kan bli trygt nok til å ta i kast med hvilket som helst tema?

Noe av det beste du kan gjøre når en viktig samtale begynner å trekke den andre mot det tause eller uttalte angrepet eller forsvaret, er å gå ut av samtalen. Jeg vet det høres ut som det stikk motsatte av hva jeg satte som mål for dialogen. Hør: Når den andre trekker mot det tause eller uttalte angrepet eller forsvaret, så råder allerede såpass mye frykt i samtalen, at ditt beste bidrag kan være å forlate samtalen med dens agenda – og heller gjenvinne ny nok trygghet til å igjen gi seg i kast med det aktuelle tema.

Konkret kan det bety å sjekke ut hvilken type frykt eller utrygghet som har meldt sin ankomst til samtalen du står i:

Er det mangel på felles hensikt? Har den andre tilstrekkelig tillit til deg, at du bryr deg også om deres hjerte-mål i samtalen? Ikke bare deg og ditt? Kan de virkelig ha tillit til dine motiver? Eller har de grunn til å frykte og være utrygge?
Er det mangel på respekt? Har den andre tilstrekkelig tillit til – og erfaring av – at du tar i eie og utviser en grunnleggende respekt for den andre?

Vær utrolig rask til å erkjenne og innrømme når du selv byr på murbygger-setninger, tar feil, misforstår eller viser mangel på respekt for den andre.

Om den andre begynner å bygge mur, tar feil, misforstår eller viser mangel på respekt for deg, så skal du slett ikke kjøre kontra, men kontrast. Det betyr at du tydelig forteller hva du ikke har til hensikt eller mener, før du forklarer hva du ønsker og virkelig mener.

Om du oppdager at dere har forskjellige formål med å stå i samtalen, kan du bruke fire ferdigheter for å gjenvinne en felles hensikt:

Vær innstilt, for din del, på å søke felles forståelse for hva dere ønsker å oppnå gjennom samtalen.
Vær ærlig og åpen om din egen hensikt bak den samtale-strategien du valgte da deres hensikter åpenbart skilte lag.
Etabler et felles formål – Sett retning for praten videre.
Brain-storm sammen om hvilke samtale-strategier som kan hjelpe dere, begge, i rett retning videre.

Hvordan stå i viktige samtaler når du er sinna, redd eller såra?

Hva kan du gjøre når sterke følelser holder deg fast i taushet – eller flommer over ifra de deler av ord-boka som sjelden nevnes på søndagsskolen?

NB! Dette er ikke lett! Det er tvert imot vanskelig.

Når du oppdager at du selv beveger deg bort fra dialog, så spør deg selv om hva du egentlig driver på med:

Er du i ferd med å bedrive taust eller uttalt angrep eller forsvar?
Kan du kjenne dine egne følelser i situasjonen?
Ser du om deres kilde ligger i samtale-situasjonen eller i samtalens innhold eller i tidligere erfaringer du har gjort? Forsøk å sikre at du selv faktisk står i den aktuelle samtalen når du prater, og ikke snakker utfra en annen hendelse i din egen historie.
Hvilke følelser driver deg bort fra dialogen? Og hvilken type historier/situasjoner/setninger trigger slike følelser i deg?

Ta noen steg bort fra følelsene, til fakta: Har du bevis fra selve samtale-situasjonen eller dens innhold som støtter følelsene? Om ikke, så er det sannsynligvis din egen historie som forstyrrer den viktige samtalen du står i. Vær særlig våken for historiene dine der du opplevde selv at du var “offeret”, “skurken” eller “den hjelpeløse” – og at det gjorde dypt inntrykk på deg. Slike inntrykk kan gi seg uttrykk lenge etter at historien fant sted, og blir da likesom “fokus-tyver” i den viktige samtalen som faktisk finner sted der du står idag.

Når du har sjekket ut hvilke følelser som driver deg bort fra dialogen, og hvor de stammer fra, så kan du skrive en ny historie med resten av den viktige samtalen ved hjelp av noen enkle spørsmål:

Later jeg som om jeg ikke legger merke til min egen rolle i dette å svekke dialogen?
Hvorfor gjør jeg det selv om jeg anser meg selv for å være både rimelig, rasjonell og anstendig?
Hva vil jeg, egentlig?
Hva må jeg gjøre, akkurat nå, dersom jeg virkelig vil oppnå mitt hjerte-mål for den viktige samtalen jeg står i? For meg? For den andre? Og for relasjonen oss imellom?

Når du (igjen) har et avklart hjerte-mål for samtalen, så gjelder det å nå fram til det på en god måte

En god måte å gå fram på da, kan være å ta 5 små skritt:

Del dine egne fakta. Begynn med de minst kontroversielle og mest overbevisende fakta fra den planen du har mot målet.
Fortell om den veien du har gått og tenker å ta videre – hva du begynner å trekke av slutninger, basert på det du ser, sett fra ditt synspunkt.
Inviter den andre til å fortelle om sin vei – fakta og følelser fra den andre siden av samtalen.
Snakk forsiktig! Husk at dine synspunkt ikke er fakta, men mulige slutninger basert på de fakta du har tilgjengelig pr nå, og at slike gjerne også er preget av din egen historie eller siste setning fra den andre eller samtale-situasjonen totalt sett.
Oppmuntre til testing av dine synspunkt. Gjør det så trygt som mulig for den andre til å uttrykke andre synspunkt eller utfordre de slutninger du vurderer å trekke.

Utforske den andres vei og synspunkt, særlig når du har lyst til å la være å gjøre det

– som når den andre farer opp i et rasende, irrasjonelt verbalt angrep på deg som person eller krymper seg selv ned til noe mindre enn et voksent ansvarsbevisst menneske og legger seg nærmest i en fosterstilling av en skjør «hjelpeløs»-rolle.

Når du tydelig viser ærlig og ydmyk nysgjerrighet på hva som er av historie og rasjonale bak taust eller uttalt forsvar eller angrep, så kan du hjelpe den andre til å velge det bedre sporvalget igjen, i retning av dialogen. Dette kan bidra til å gjenopprette tapt trygghet og finne tilbake til felles mål for samtalen videre.

Aktiv, konsentrert, empatisk lytting hjelper deg til å forstå den andres vei, fra det krevende punktet i praten og tilbake til det krevende sin egentlige kilde:

Spør! Vis oppriktig interesse for den andres synspunkt – og rasjonale bak dette.
Speil. Styrk trygghet idet du respektfullt anerkjenner følelsene den andre synes å uttrykke.
Si som sagt. Idet den andre forteller sin fortelling, så gjenfortell det du opplever at du hører den andre si. Med det gir du uttrykk for at du ikke bare forsøker å forstå, men at det også er trygt for dem å fortelle – for du argumenterer ikke imot, men gjenforteller for å sikre at du forstår hva de forsøker å formidle til deg. Det betyr ikke at du er enig. Det betyr bare at du skjønner at det har ingen hensikt å diskutere tøft på 2 puslespill-biter fra et 1000-biters puslespill. Du trenger å forstå den andre for å skjønne om – og eventuelt hvordan – du skal uttrykke enighet eller uenighet.
Sjekk ut egne antakelser. Om den andre holder tilbake (deler av) sin fortelling, så tipp! Sjekk ut dine aller beste antakelser om hva den andre kan tenke eller føler.

Når du skal dele din respons på det du får høre fra den andre, så husk:

Si deg enig når du er enig. Slik viser du at du virkelig mener alvor når du hevder at ditt hjerte-mål er å nå fram til det beste for alle parter i situasjonen.
Sett opp et stilas der noe nytt må bygges. Dersom den andre utelater noe av det du selv tenker er nyttig og viktig å ha med, så sett opp et stilas og begynn å bygge på det – i åpen ærlig dialog.
Sammenligne. Når du erfarer at dere har ulike meninger og tanker om tema, retning eller annet, så si aldri at den andre tar feil, tenker dumt eller begår en tabbe! Sammenligne heller de ulike synspunktene – i åpen ærlig dialog.

NIKE IT – Just Do it!

Nå har vi sett endel på ulike verktøy for å skape og sikre en god dialog i vanskelige samtaler – også hvordan vi kan gjenvinne dialogen om vi merker underveis at vi beveger oss bort fra hverandre og mot taust eller uttalt forsvar eller angrep.

Men, hvordan lander vi våre viktige samtaler beslutninger, handlinger og resultater? Vel, mye er vunnet om vi unngår brudd på forventninger som er skapt under samtalen og passivitet.

Det kan være lurt å begynne med å bestemme hvordan dere vil bestemme dere (særlig om dere er flere enn 2 personer i den viktige samtalen):

Kommando. Den med høyeste tittelen tar beslutningen uten å involvere den andre.
Råd. Innspill samles fra en gruppe og deretter tar et annet organ beslutningen.
Valg. En på forhånd avtalt prosentdel av de involverte avgjør hvilke beslutningsalternativ man lander på.
Konsensus. Alle parter enes om en beslutning som alle parter kan støtte.

Det er avgjørende viktig å avslutte avgjort! Det betyr ikke at alt må være forsonet og ha funnet sin løsning. Men, at dere bestemmer hvem som gjør hva, når. Og hør: Gjør forventningen til “leveransen” krystallklar! Så sett opp dato for oppfølging. Og følg opp! Det viser at dere holder hverandre ansvarlig for hva dere lovet hverandre å gjøre videre.

Kort fortalt –

Hvis vi først lærer å gjenkjenne når trygghet, tillit og forståelse er i fare og samtalen blir viktig for oss, og at vi må ta grep for å gjøre det trygt nok for alle parter å bidra med sine synspunkt og sine veier/historier, så kan vi bedre se nårtid og hvordan vi skal bruke de ferdighetene vi har snakket om her for å forbedre våre viktige samtaler.

Ja, men!

La oss anta at den andre personen oppleves å være ganske krevende hele tiden, helt på grensen til håpløs liksom. Hvor begynner du da? Vel, hvordan spiser du en elefant? En bit om gangen! 😊 Poenget er: Velg måla dine nøye. Og holde deg fanatisk disiplinert til dem. Her følger 2 spørsmål som kan hjelpe deg i valg av hvilken «bit av elefanten» du kan ta i kast med først:

Hva plager deg mest ved de andre?
Hva kan være lettest å jobbe med?

Se etter de områdene som er mest alvorlige for deg og kanskje ikke det aller vanskeligste å prate om. Velg 1 element og arbeid på det. Etablert felles formål. Sett rammen for samtalen på en måte som betyr noe for den andre. Når rammen er satt, setter du ditt bilde av saken du vil ta opp. Og holder deg til den 1ne saken! Ikke klag. Ikke anklag. Ikke ta inn andre sider av deres krevende relasjon! Men snakk gjennom den 1ne saken like til løsningen dere begge kan enes om og støtte.

—//—

Våre virkelige verdier viser seg i våre hverdagslige valg. Og relasjonene våre kan bli bedre og bedre, en viktig samtale om gangen.

“The single biggest problem in communication is the illusion that it has taken place” (George Bernard Shaw)

Lykke til med flere menneskeglade samtaler.

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Crucial Conversations», av K. Patterson, m.fl. (Mc Graw Hill, 2012)