Stress

Stress er uungåelig

Stress oppstår når organismen aktiveres. Vi blir stresset når vi fysisk og psykisk settes i beredskap slik at vi blir i stand til å yte noe, flykte fra farer, eller forsvare oss. Stress behøver ikke å være usunt.

Er vi ikke villig til å bli litt aktivert eller stresset, kan vi verken gå opp til eksamen, stifte familie eller bygge bolig. Vi får faktisk ikke nye venner heller, for det er som regel stressende å bli kjent med nye mennesker. Vi føler oss usikre og anspente så lenge vi ikke vet hvordan de vil reagere på våre forsøk på å bli kjent med dem.

Litt stress må til dersom vi skal kunne yte noe. 

Kunstnere må ofte være litt nervøse før de skal opptre. Er de ikke det, blir prestasjonen dårlig. Er de derimot for urolige, blir prestasjonen også dårlig.

En bilfører bør ikke slappe av så mye at han ikke merker farer i trafikken, men han bør ikke være så anspent at han overreagerer heller.

Stress hører med til livet. Livet kommer aldri til å bli så ryddig at bare en ting krever oppmerksomhet om gangen. Egentlig ønsker vi ikke at det skal bli slik heller. Blir vi for lite aktivert, oppsøker vi noe som kan aktivere oss. Noen leser kriminalromaner for å få litt spenning, andre driver med fallskjermhopping. Vi trives i alle fall ikke dersom livet blir helt fritt for stress.

Stress oppstår når vi opplever forandringer, konflikter og utfordringer og blir nødt til å tilpasse oss til nye forhold.

Et liv uten forandringer er kjedelig. Får vi derimot for mange eller for uventede forandringer, blir vi utrygge. 

Konflikter truer både våre egne posisjoner og vårt selvbilde. Samtidig er det viktig å takle konflikter dersom vi skal lære å stole på oss selv.

Det å tilpasse seg til nye forhold, er nødvendig for å overleve i en vanskelig verden. Tilpasser vi oss for mye, mister vi vår identitet.

Symptomer og årsaker

Stress er blitt et problem først når vi begynner å oppdage noen av disse symptomene: Hodepine, stiv nakke og stive skuldre; fordøyelsesbesvær; hjertebank; anspenthet; glemsomhet og dårlig konsentrasjon; lav terskel for irritasjon eller gråt; selvmedlidenhet, mismot eller depresjon; problemer med å ta beslutninger; en gnagende og vedvarende følelse av å ikke strekke til.

Det er mange årsaker til at vi kan oppleve en form for stress som sliter oss ned.

Vi kan være stresset fordi vi er overbelastet. Vi har for stort arbeidspress eller engasjerer oss i for mange ting. Når dette er hovedårsaken til at vi har det vondt, er det bare en ting å gjøre: Vi må kutte ut noe av det vi holder på med og ta tid til hvile og avslapning.

Vi kan være stresset fordi vi prøver å leve opp til et urealistisk selvbilde eller fordi vi føler oss presset av andres forventninger. Dersom dette er hovedårsaken, eller en av årsakene, til stressproblemene, trenger vi hjelp til å akseptere våre begrensninger. Vi trenger hjelp til å gi våre medmennesker, deriblant familie, kollegaer og overordnede, mer entydige signaler om hva de kan forvente av oss.

Vi kan være stresset fordi vi har så liten tro på oss selv at selv moderate krav får oss til å føle oss utilstrekkelige. Da kan vi trenge støtte mens vi lærer å mestre de situasjonene vi er redd for. Så snart vi har oppnådd en viss grad av mestring, vil problemene bli lettere å hanskes med. 

Vi kan være stresset fordi vi opplever konkurranse og prestasjonsangst – eller konflikter. 

Vi kan være stresset fordi vi plages av bekymringer, sliter med angst eller depresjon, eller har andre psykiske problemer. Da er vi ikke slitne fordi vi yter for mye, men fordi vi har sand i maskineriet eller kjører med bremsene på. Har stresset slike årsaker, er det ikke nok å gi råd om hvile og avslapning. Da trenger vi hjelp til å komme ut av stresset – eller til å takle stresset på en bedre måte. 

Vi kan også være stresset av livsstilen vår. Ambisiøse mennesker som stadig er ute etter å nå personlige mål, gjør stadig flere ting på stadig mindre tid, sjelden tar tid til hvile og stadig er i farta, er langt mer utsatt for uheldig stress enn dem som ikke lever på denne måten. 

NB! Det går an å flykte inn i aktiviteter. Da doper vi oss ned med arbeid og annet slik noen doper seg med medikamenter. Til å begynne med virker det utmerket – og vi klarer slik å holde både ensomhet, familieproblemer, angst, utilstrekkelighetsfølelse og mye mer på en behagelig avstand.

Men det er med aktiviteter som med andre former for narkotika: Vi trenger stadig større doser for å oppnå samme effekt. Til slutt er vi både andpustne og slitne. Da trenger vi ikke bare å samle krefter til en ny spurt. Da må vi stoppes opp slik at vi lar oss innhente av de problemene vi har flyktet fra.

Av og til er det altså ikke nok å konstatere at den som søker hjelp har tatt på seg altfor mye arbeid og oppgaver og aktiviteter. Vi må spørre hvorfor vedkommende har gjort det…

Hjelp til den utslitte

  1. Hvile
  2. Akseptere sine grenser
  3. Gode rutiner
  4. Prioritere; et ja til noe er samtidig et nei til noe annet…

Mer om Utbrenthet.

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).

%d bloggere liker dette: