Duett eller Duell? Del 1 av 2.

Kjærester kan ha mye til felles. Men en ting har de i alle fall ikke til felles: Fortiden. Den er viktigere enn mange tror. Det var da foreldre og jevnaldrende satte sitt preg både på tankene, følelsene og reaksjonene våre. Da ble verdiene og idealene våre formet. Da lærte vi å forvente bestemte ting av framtiden, oss selv, våre medmennesker – og kjæreste.

Da lærte vi også å tro at vi har den normale måten å tenke, føle og reagere på, og at våre forventninger til livet og framtiden var rimelige og realistiske.

Fortid og nåtid

Det eneste en med sikkerhet kan vite om kjæresten sin, er at vedkommende, i større eller mindre grad, tenker, føler og reagerer på en annen måte enn en gjør selv. Fortiden har formet hans/hennes verdier, idealer og forventninger. Den ene vil lett oppfatte den andre som unormal og urimelig, og omvendt.

For eksempel: I hans barndomshjem var det slik at de trakk seg tilbake når de ble syke. Ingen ville finne på å forstyrre den syke. I hennes hjem fikk den syke alltid omsorg og menneskelig nærhet. Det var vanlig å se til den syke ofte. Hva tror du han gjør når hun blir syk?

10 gode råd for å få det bedre

  1. Dersom du ønsker at din kjæreste skal våre trygg på at du er glad i ham/henne, så si det både med ord og handling – minst en gang om dagen.
  2. Når kjæresten din gjør noe som du opplever som positivt og godt, så si fra om at du har lagt merke til det og gleder deg over det. Ros bygger opp. Grip kjæresten din på fersk gjerning i å gjøre noe bra!
  3. Be om tilgivelse så snart du oppdager at du selv har vært sur, urimelig eller urettferdig – og det er du oftere enn du tror. Vær selv villig til å tilgi når kjæresten din har vært sur, urimelig eller urettferdig.
  4. Hver gang du lar være å svare med samme mynt, legger du til rette for at dere kommer et vesentlig skritt videre i riktig retning.
  5. Hjelp kjæresten din til større respekt for seg selv. Vær stolt av kjæresten din!
  6. Tal vel om kjæresten din, og la dine venner få oppleve at du er lojal.
  7. Gjør noe kjæresten din setter pris på før han/hun rekker å mase på deg. Ta initiativ til noe den andre opplever positivt.
  8. La kjæresten din se at du er villig til å prioritere samværet med han/henne i den grad at det er noe annet du velger å si nei til. Din kjæreste må ha minst like høy prioritet som dine venner og høyere enn jobben og oppgaver i et idrettslag eller en menighet.
  9. Det er viktig at dere gjør noe og opplever noe sammen. Men hjelp også kjæresten din til å føle seg fri til å ha egne venner, dyrke egne interesser, skaffe seg egne erfaringer og oppleve noe sammen med andre.
  10. Våg å markere deg som et menneske med egne tanker, meninger, følelser og vilje. I det lange løp er det vanskelig å være gla i en tåkedott…

Å forlate sin far og sin mor

En mann har ofte ubevisst forventninger om at den han er kjæreste med, skal ligne mora hans, og gi ham den samme oppmerksomheten, trøsten, støtten, varmen og kjærligheten. Dersom han har hatt et fjernt eller dårlig forhold til sin mor, kan han, tvert om, og fremdeles ubevisst, ha sett etter en som nettopp ikke lignet moren. Det vil si en som kunne dekke de behovene moren ikke maktet å dekke.

En kvinne har ofte tilsvarende forventninger om at kjæresten, skal ligne hennes far – eller slett ikke ligne ham. Eller kanskje han helst skal ligne det drømmebildet hun har av en far?

Dersom en av dere er villig til å gå inn i mors- eller farsrollen, vil det gi problemer over tid. For det er nemlig vanskelig å være langvarig forelska i en ”mor” eller ”far”…

Det skal mye til før vi våger å ta et oppgjør med idealer og drømmebilder. Og det skal enda mer til før vi våger å innrømme svakheter og feil hos våre foreldre. Da er det mye lettere å ta et oppgjør med sine svigerforeldre… 

Rolleforventninger og tanker om hvordan oppgavene skal fordeles har vi også arvet fra våre foreldre. En forholdsvis stor del av konflikter i parforhold har med slike ting å gjøre. Og ofte oppstår problemer fordi en ikke makter å sette grenser for egne foreldre.

Bibelen sier ikke uten grunn at en som gifter seg skal ”forlate sin far og sin mor”. Lojalitetsbåndene til ektefellen skal være sterkere enn til foreldrene, på tross av at det er smertefullt å løsne på foreldrebåndene. Det er smertefullt både for barn og foreldre – særlig når barna må sette grenser for foreldrene og korrigere foreldrenes forventninger.

Den store, lille forskjellen

Det er lett å gjøre seg til latter når en begynner å snakke om forskjellen på menn og kvinner. Det betyr ikke at alle menn er ”slik” og alle kvinner er ”sånn”. Men, la oss løfte noen mulige forskjeller, sammen, som kan skape utfordringer i enhver relasjon. Du må gjerne bytte «han» med «henne» og «henne» med «han», om du vil. Det er ikke poenget her – det viktige stikkordet nå er «forskjeller»:

Han har en tendens til å være opptatt av HVA. Når han går på kino, avgjør han først HVA han skal se, deretter HVEM han vil gå sammen med. Hun er mer opptatt av HVEM. Hun vil først vite HVEM hun skal gå på kino sammen med, før hun avgjør HVA de skal se.

Vi skjønner at små forskjeller kan skape større utfordringer… La oss se på noen flere:

Han synes selvstendighet er viktig, og vil gjerne gjøre noe aleine. Hun synes fellesskap er viktig, og vil helst gjøre noe sammen.

Han ønsker å være litt kantete og stikke seg ut. Hun ønsker å være litt mer rund og konform, og vil helst ikke stikke seg så meget ut i forhold til andre.

Kvinner er IKKE mer følsomme enn menn, men de er gjerne mer vant til å snakke om følelser, og menneskelige relasjoner? De har på en måte en kultur for det, tenker jeg. Menn har derimot en kultur der de er langt mindre vant til å snakke om følelser og relasjoner. Får de hjelp til å kjenne etter, kan de fort gjenkjenne både sterke og vare følelser, og lære at slike følelser kan uttrykkes. Men de synes fort det blir slitsomt når kjæresten stadig vil snakke om forholdet deres. Og det blir enda mer slitsomt dersom det å snakke om forholdet går ut på at ”nå skal jeg fortelle deg hva du har gjort galt i det siste”.

Uansett: Menn kan med fordel oppmuntres og utfordres til større bevissthet om egne følelser og relasjoner. Men da må de oppmuntres til å kjenne etter hva de selv føler, ikke hva kjæresten synes de bør føle. Det at menn og kvinner er like følsomme, betyr nemlig ikke at de føler og reagerer på samme måte.

Her er det ofte vanskelighetene begynner. Siden kvinner ofte har mer erfaring i å snakke om følelser, framtrer de ofte som ”eksperter” som skal lære mennene sine å føle. Menn må lære å være menn også når det gjelder følelser. De trenger også hjelp til å bli herrer i eget hus.

Det kan være en betydelig forskjell på hvordan menn og kvinner takler problemer og stress. Menn kan føle at de trenger fred og ro. De går inn i ”hulen” sin, blir utilnærmelige, kopler av med å gjøre noe annet. De synes det er slitsomt å snakke om det som røyner på. Menn er nemlig ganske sårbare – ofte mer sårbare enn både de selv og kjæresten er klar over. Det er ikke nødvendigvis et tegn på styrke at de murer seg inne og blir tause i kaoset. Kvinner kan derimot trenge nærhet og mulighet for å snakke, gjerne flere ganger. Det er for dem den beste måten å bearbeide følelser på. 

Med bakgrunn i et slikt scenario kan vi lett skjønne at det kan bli vanskelig når både hun og han er stresset samtidig. Menn snakker for å løse et problem. Kvinner snakker fordi de synes det er godt å snakke – og blir irritert når de stadig får gode råd.

Poenget er ikke at den en ene måten er riktig og den andre er galt. Og nå har vi bare skissert noen scenario der små forskjeller kan gi større utfordringer i mellommenneskelige relasjoner. Poenget er at vi trenger å hjelpe hverandre til å ha respekt for forskjellene og våge å strekke oss litt i retning av å forstå, akseptere og komme den andre i møte…

Kan hende du skal overraske han/henne – den andre – ved å ta et skritt i deres retning?

Overraskende?

Når jeg i mine ti år som parterapeut har spurt kvinnen og mannen, hvilke ti feil de hver især begår overfor hverandre, kan mannen ofte nevne dem helt automatisk som i søvne, fordi han er vant til å få tutet ørene fulle av dem.

Kvinnen derimot sitter med åpen munn og polypper, når jeg spør henne, om hun begår feil overfor mannen, og først etter en tid innrømmer hun, at hun avbryter ham…

Kvinnene ble meget overrasket over at de kun i 25% av tilfellene gjettet riktig når de ble spurt hvilken følelse deres menn ville reagert med i en gitt situasjon. Mennene gjettet riktig på kvinnenes følelsesmessige reaksjon i 50% av tilfellene. – Fra forordet i Carl-Mar Møller: Hvad kvinder ikke ved om mænd, Lindthardt og Ringhof.

Mer om Duett eller Duell? Del 2 av 2. Enjoy!

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).

%d bloggere like this: