Duett eller Duell? Del 2 av 2.

Konflikter 

Ingen, ikke engang kjærester, er så like at de tenker, føler og reagerer likt. Antakelig vil de dra i litt forskjellig retninger. Konflikter er ikke til å unngå, selv i de beste forhold.

Skal en konflikt bli løst, må partene snakke sammen. Først må de bli enige om hva som er situasjonen her og nå, og hva konflikten egentlig består i. Dernest må de bli enige om hvordan de ønsker at situasjonen skal være etter at konflikten er løst. Til slutt må de bli enige om hva de skal gjøre for å forandre den nåværende situasjonen slik at tilstanden kan bli mest mulig lik den de ønsker seg inn i.

Det vanskeligste er som regel å bli enige om hva som er situasjonen her og nå, og hva konflikten egentlig dreier seg om. Ofte er forskjellene så store når de to partene beskriver dette, at en kan lure på om det er samme konflikten en snakker om. Hvem har rett? Antakelig begge to! – i alle fall til en viss grad. De to opplever tingene fra hvert sitt ståsted.

Hovedregelen er at dersom en av partene opplever at det foreligger en konflikt, da er det en konflikt – uansett hva den andre parten opplever.

Uheldige mønstre når det gjelder å takle konflikter

En kan trekke seg unna. En kan flykte inn i studier, jobb, hobbyer eller frivillig arbeid, en kan forskanse seg bak mobilen, en kan la seg oppsluke av serier på Netflix. Den andre får da ingen mulighet til å nå oss.

En kan la den andre snakke, men alt som blir sagt, preller av. En lytter, men det blir ikke noen forandring etterpå.

En idylliserer. Hver gang en står i fare for å bli konfrontert med noe som ikke er bra, holder en fram alt det fine og lyse en kan komme på.

En kan leke ”gjett hvorfor jeg er sur i dag”-leken. En signaliserer at en er misfornøyd, men sier ikke noe om hva en er misfornøyd med. En overlater til den andre å finne ut av det og ta saken opp.

En hengir seg til taushet og gjør kjæresten desperat på den måten. Taushet er aldri bare mangel på kommunikasjon. Taushet er tvert imot en meget sterk melding. Taushet er ikke svakhet, men tvert imot bruk av makt!

En forlater rommet og overgir kjæresten til ensomhet, dårlig samvittighet, skyldfølelse og skam.

De farlige konfliktene

Destruktiv kritikk: En kritiserer hverandre på en heller hard og destruktiv måte. En angriper ikke bare det den andre sier og gjør, men hele personen – det han eller hun er. Dessuten begynner en å gi uttrykk for forakt for den andre – både med ord og kroppsspråk.

Forgiftet tankegang: En begynner å tenke noe i retning av: ”Alltid skal hun klage!”, ”Alltid gjør hun det motsatte av det jeg ønsker!”, ”Nå mister han kontrollen igjen!”, ”Hun/han kommer aldri til å forandre seg!”. Bak en tilsynelatende normal ytre dialog har hver av partene en skjult, indre dialog som er heller negativ.

En føler seg som et uskyldig offer: ”Jeg har all rett til å være såret!” En leter etter trekk hos den andre som kan bekrefte en selv i martyrrollen, og overser de trekkene som viser det motsatte. En kan lett komme på utallige eksempler på at den andre har vært hensynsløs, egoistisk, umulig, eller lignende.

En ”oversømmes av følelser”: Når den ene snakker, reagerer den andre så sterkt følelsesmessig at kontrollen går tapt, en makter ikke å høre hva som egentlig sies, og en begynner å reagere forholdsvis primitivt. En ønsker mest av alt å hevne seg, slå tilbake, forlate rommet, velte bordet eller lignende.

Alt dette kan skje i ethvert forhold. Men når ett eller flere av disse trekkene stadig kan påvises, er det fare på ferde.

I konfliktsituasjoner ser det ut til at kvinner har lettere for å kritisere sine kjærester, mens mennene har lettere for å trekke seg unna og bygge mur rundt seg. Jo mer hun kritiserer, jo tykkere mur bygger han. Det fører til at hun kritiserer enda mer, og han forsterker muren. Og den onde sirkelen er der.

Fare for frostskader

1. De gode samtalene forsvinner.
2. Dere lytter mindre til hverandre. Forståelsen for den andre blir mindre.
3. Dere gjør færre koselige ting sammen.
4. Dere har mye arbeid hver for dere, både hjemme og på jobben.
5. Dere samtaler sjelden med venner om forholdet.
6. Dere små-mobber hverandre, noen ganger i andres påhør.
7. De gode og varme følelsene for den andre begynner å fryse.
8. Gleden, gnisten og gløden går over i tretthet og tristhet.
9. Dere bebreider og anklager. Kritiske kommentarer og sure tilbakemeldinger.
10. Kranglene gir ikke gjenforening eller større forståelse.
11. Dere slutter å arbeide med forholdet.
12. Tankene snurrer: ”Det nytter ikke”, ”Han er umulig”, ”Han elsker meg ikke lenger”, ”Hun er ikke interessert i å forstå meg”.

Knep for å holde varmen

1. Små daglige meldinger til hverandre.
2. Si ”Jeg elsker deg” så ofte du finner det naturlig.
3. Planlegg en overraskelse hver uke. Den trenger ikke koste noe.
4. Se en film sammen. Diskuter viktige tema.
5. Sett av noe minutter minst annenhver dag til ”partid”.
6. Minst ett 20-sekunders kyss hver dag.
7. ”Elsk ikke bare i sengen, men også på engen”
8. Planlegg 7 minutters lyttetid når du trenger oppmerksomhet. Da skal den andre lytte engasjert.
9. Gi dere tid til å delta på samlivskurs. 

Kort om tilgivelse

Vi sårer og vi blir såret. Det trenger vi ikke å lure på om vi kommer til å gjøre. Spørsmålet er heller hva vi gjør når vi oppdager at vi har gjort den andre urett?

Det er bare meningsfullt å snakke om tilgivelse når det foreligger skyld, fordi en har gjort noe galt.

Når jeg tilgir, bagatelliserer jeg ikke det som er sagt eller gjort, og jeg sier ikke at det ikke såret meg. Jeg kan heller ikke love å glemme det som har skjedd. 

Når jeg tilgir, gjør jeg det på tross av at det var noen som gjorde noe galt, såret meg og gjorde meg vondt. Jeg gir avkall på hevn, og jeg vil ikke bruke uretten mot den jeg har tilgitt.

Tilgivelse har noe med å ettergi gjeld å gjøre. Når jeg tilgir, sletter jeg den gjelden. Det er likevel ikke mulig å betale tilbake eller gjøre alt godt igjen. Dersom jeg sier at jeg har tilgitt, men fortsatt lar det skinne igjennom at jeg venter tilbakebetaling eller godtgjøring, har jeg egentlig ikke tilgitt. 

Så er jeg villig til å gi deg ny tillit og begynne å stole på deg igjen. Forhåpentligvis vil du vise deg tilliten verdig.

”Forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere”, ber vi. Bibelen oppfordrer oss flere ganger til å tilgi hverandre slik Gud har tilgitt oss. Det setter en på en måte fri til å skrive nye kapitler i historien…

Mer om Kjærlighetens 5 språk.

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).