Den viktige selvfølelsen. Del 1 av 2.

Du har en sunn selvfølelse dersom:

1. Du har humor
2. Du er åpen for nye ideer og erfaringer
3. Du viser fleksibilitet og oppfinnsomhet
4. Du opptrer harmonisk og verdig i stressituasjoner
5. Du snakker og beveger deg lett og spontant
6. Du synes det er fint både å gi og få komplimenter og medfølelse
7. Du kan snakke ærlig om både din sterke sider og tilkortkommenhet

Vi har alle behov for å føle at vi er elsket, aksepterte og betydningsfulle. Det er ikke nok at vi vet dette med forstanden. Vi må føle det. Der slike følelser er mangelvare fordi vi gir hverandre for lite oppmerksomhet eller nærhet, blir vi usikre på oss selv. Blir usikkerheten stor, kan den gå over i selvforakt.

Selvfølelsen vår er ikke medfødt! Den har utviklet seg over tid. Andre mennesker og deres reaksjoner på oss, har fungert som speil for oss. Noen av disse speilene har vært gode og riktige. Andre har vært som speilene i de speilkabinettene som vi har vært i på tivoli… De har gitt et vrengebilde av oss. Og mange ganger har vi ikke vært i stand til å se at det var et vrengebilde – vi har trodd at det var slik vi så ut.

Selvfølelsen har store konsekvenser for hverdagen vår!

Sitat: ”Selvfølelsen får oss til å se verden og omgivelsene på en bestemt måte. Er selvfølelsen vår positiv, virker også andre mennesker imøtekommende og hyggelige, positive og spennende. Da fungerer vi godt sosialt og får utrettet noe. Er selvfølelsen derimot dårlig, fortoner verden og menneskene seg skremmende, truende eller fiendtlig. Da blir det vanskelig å forholde seg til andre, og livssynet blir generelt pessimistisk. En lav selvfølelse får oss som regel til å trekke oss unna andre mennesker og beskytte oss selv.” (Fra Kenneth C Haugk: ”Antagonists in the church. How to identify and deal with destructive conlflict).

Det er ikke bare du som har det vondt når du har lav selvtillit. Den er som regel også et problem for dem som lever tett innpå deg:

1. Du forventer i for stor grad at andre skal se deg, bekrefte deg og støtte deg og gi deg oppmerksomhet, og du blir skuffet og sint når de ikke makter å gi deg alt du forventer.
2. Bevisst eller ubevisst forventer du at en annen skal gi deg alt det du synes du ikke har fått før, fylle den tomme tanken din og møte alle dine lengsler. Men ingen enkeltperson makter det!
3. Du føler deg lett oversett, avvist, kritisert eller krenket. Så gir du andre, særlig dine nærmeste, skylden for at du føler det slik.
4. Du blir generelt kritisk. Når du ikke aksepterer deg selv og dine begrensninger, blir det vanskelig å akseptere andre og deres begrensninger også.
5. Det blir vanskelig for deg å ta imot kritikk. Noen ganger reagerer du med å påta deg all skyld og gjør deg selv til et null. Andre ganger blir du forferdelig sint og prøver å nulle ut den som har kritisert deg.
6. Det blir enda vanskeligere å innrømme skyld og be om tilgivelse uten noen form for reservasjoner. Siden du føler deg liten fra før, føles det nesten som om du forsvinner helt dersom du må påta deg skyld.
7. Sjansen er stor for at du enten trekker deg unna slik at du uten å vite det gir andre inntrykk av at du ikke ønsker kontakt med dem eller avviser dem, eller du klenger slik at de føler at de må holde deg litt på avstand. Du har trøbbel med det som er midt i mellom.
8. Du sårer dem som sier de er glad i deg ved ikke å tro på det de sier, og du sårer dem som roser seg ved ikke å ta til deg det de sier. Kanskje blir du til og med sint på dem.
9. Du sier sjelden klart ifra om hva du ønsker eller vil, men blir skuffet og sint når andre ikke klarer å gjette det.
10. Du tør/vil ikke innrømme problemene dine for andre og søke hjelp. Men forventer/forlanger at dine nærmeste skal forstå og godta at du i lange perioder har en slitsom atferd.

Vi trenger alle hjelp til å tenke rett om oss selv og om livet. Vi trenger hverandre for å brukte ut av selvforakt og sette nye mønstre – skrive en annen historie framover.

Vi må våge å stille oss foran andre speil! Og det kan være en utfordring, for de virker ikke alltid umiddelbart riktige for en som alltid er vant med å løfte seg selv etter håret og slå seg selv ned i støvla:

1. Det er tillatt å si nei – selv om jeg skuffer noen
2. Det er tillatt å feile  og lære av sine feil
3. Ingen er bare sterke. Vi er både sterke og svake.
4. Det er tillatt både å fullføre og å gi opp.
5. Slapp av og ta den tiden du trenger. Men ta den! 

God psykisk helse har du når…

• Du har noen å være glad i, og noen er glad i deg.
• Du utvikler og utnytter dine evner.
• Du er rimelig fri fra nervøse plager.
• Du tåler motgang, påkjenninger og tap i rimelig grad.
• Du kommer ut av kriser.
• Du samordner hensynet til andre med dine egne impulser.
• Du respekterer andres vekst og skapende utfoldelse selv om den er forskjellig fra din egen.
• Du har evne til å ha omsorg for andre, og engasjere deg og ta ansvar i et arbeid.
• Du opplever deg selv som et selvstendig menneske som kan møte andre på like fot.

Mer om Den viktige selvfølelsen vår. Del 2 av 2.

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).