Når vi setter oss høye mål i lederskap, næringsliv eller personlig utvikling, kommer vi før eller siden til å oppleve motgang. En strategisk rettesnor blir ikke fulgt opp, et partnerskap strander, eller en rekrutteringsprosess ender i et akkurat-ikke-mål på oppløpssiden. I slike øyeblikk er det lett å kjenne på skuffelse. Men hvordan definerer vi egentlig suksess og nederlag?

Modellen over gir oss et skarpt og nødvendig perspektiv på denne dynamikken. Den deler handlingene våre inn i tre tydelige piler i forhold til en horisontal grunnlinje.

Å vinne og å tape: To sider av samme sak

De to første pilene i bildet peker begge i samme retning – oppover, over grunnlinjen:

• Å vinne (Winning): Den lengste pilen representerer det åpenbare målet. Gjennomslag, vekst og seiersfølelse når strategien klaffer og resultatene sitter.
• Å tape (Losing): Den andre pilen peker også oppover. Selv om den er kortere enn vinnerpilen, er den solid plassert på den positive siden av streken.

Dette er et helt sentralt poeng for personlig og organisatorisk resiliens: Å tape er ikke det motsatte av å vinne.

Når du går aktivt inn i en krevende prosess, strekker deg mot en ny posisjon eller utfordrer det etablerte, flytter du deg oppover. Selv om resultatet denne gangen ble et nederlag på papiret, sitter du igjen med verdifull erfaring, sterkere relasjonell kompetanse og skjerpet strategisk innsikt. Du har våget, du har lært, og du har flyttet posisjonen din fremover for neste runde.

Det eneste sanne fallet (Not trying)

Det virkelige motstykket til suksess finner vi i den tredje pilen i bildet. Den skyter fart nedover, dypt under grunnlinjen, og bærer merkelappen “Not trying”.

Det eneste sanne nederlaget er å trekke seg tilbake i passivitet. Det er når frykten for å feile gjør at vi låser oss i det trygge og kjente, avstår fra å ta risiko, eller lar være å kaste oss ut i de store finalerundene. Å velge passivitet bygger ikke robusthet; det tapper organisasjoner og ledere for den offensive kraften og nysgjerrigheten de trenger for å vokse.

Å snu pilene på dreieskiva

Gjennom Dreieskiva brenner vi for å trene ledere til å tåle friksjonen mellom gevinst og tap. Det handler om å bygge en kultur preget av psykologisk trygghet, der det er rom for å satse – og rom for å feile – så lenge vi holder pilene pekende oppover.

Når én dør lukkes, har du fremdeles retningen intakt på innsiden. Spørsmålet er ikke om du vant eller tapte i dag, men om du fremdeles tør å satse:

Er du på vei oppover, eller har du latt frykten trykke deg under streken?