
Ja, kom du berre
Hav av kjensler
Djupe draga av råsterk retningsløyse
Høge bølger av blindande mørkrer
Flodbreide smerta, og dei stygge skrika
Det er likevel mi fattigslege salve og trassige tru
At den evig vide kjærleiken frå Far min
Høgt høgt der oppe!
Skal vinna veg over håplause havstrekka av livet
Og leia meg heim