Til mine kristne venner – Dere er lurt!

Du er sannsynligvis blitt lurt! Formaningen i Bibelen var aldri ment for dem som ikke tror på Jesus. Derimot er formaningen designet for dem som sier de tror…

”Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren.  Vandre som lysets barn!  For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet.”  Ef 5:8-9.

Introduksjon

A. Vi forkynner gjerne til liv i Gud.  Verre er det å forkynne til liv med Gud…

B. Denne leksjonen er bygget for å gi et bibelsk syn på formaningene i NT.

C.  Formaningene i NT gjør at disippelen av hjertet gjør gode gjerninger.  Se Rom 6:(1-)17.

(Først, la oss definere ordet ”formaning”…)

I.    Definisjon av ”Formaning”

A.  Hva er ”formaning” i NT?  Rom 12:1-2 + Rom 12:9-18 = Formaning.

B.  Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?  Vår norske ”formaning” får ofte en negativt kritisk, gjerne refsende, advarende eller lett belærende tone.  Pekefingeren!

C.  Det greske ordet som i NT oftest er oversatt ”formane”, har lite eller ingenting å gjøre med dette.  I NT spenner begrepet ”formaning” over tre betydningsgrupper:

  1. Tilkallelse, bønn.
  2. Trøst, trøstefulle tilsagn.
  3. Oppmuntrende tiltale, tilskyndelse.

D.  Altså, ordet har en gjennomgående positiv grunnretning.  Formaningene i NT er derfor først og fremst oppmuntrende, tilskyndende og trøstefull forkynnelse til dem som tror…

  1. Til å føre et liv som er evangeliet og Herren verdig.  Fil 1:27, Kol 1:10.
  2. Til å befeste det nye livet de har fått del i, slik at synden ikke lenger får herske.  Rom 6:4.12.
  3. Til å leve som hellig i all sin ferd.  1Pet 1:15.
  4. Til å leve avkledd det gamle og ikledd det nye mennesket.  Ef 4:22ff.

II.  Formaningens budskap – Guds vilje

A.  Formaningen gir informasjon om Guds ideal – Hans vilje for oss.

  1. Formaningene vil vise hvordan det nye livet i Kristus konkret tar seg ut som et liv i samsvar med Guds vilje, det gode, det som Han har behag i, det fullkomne.  Rom 12:2.
  2. Samtidig får vi høre hva som er mot Guds vilje, hvordan ”mørkets gjerninger” ser ut, de gjerningene disippelen skal legge av.  Rom 13:12-13.

B.  Formaningen er mer enn Guds ideal – Hans virke i oss.

  1. Formaningen er ikke krav som er umulig å gjennomføre.  Den er mer enn ideal. 
  2. De nytestamentlige forfatterne uttrykker en optimistisk tillit til Guds virke ved Den Hellige ånd.  Se Fil 1:6.
  3. De glemmer ikke at de lever i verden, men grunntonen som preger formaningene er like fullt offensiv optimisme.  Se 1Joh 5:3-4.

III.        Formaningens adressat – Jesu disipler

A.  Skal vi ta imot et brev, må det være adressert til oss…

  1. Riktig forståelse av formaningen i NT er avhengig av at vi merker oss hvem den er rettet til.
  2. Formaningen er alltid og bare rettet til mennesker som er rettferdiggjort og helliget ”i Kristus”.  1Kor 6:11.
  3. Altså, det er en forutsetning for formaningen at de som tiltales, er disipler – nye skapninger ”i Kristus”.  Se 2Kor 5:17.  Disipler vil – av hjertet lydig – leve etter Guds ord fordi de tror og ser at det er det beste og eneste rette.  Rom 6:17-18.

B.  Det er det avgjørende viktig at enhver disippel tar hensyn til.

  1. Objektet for formaningen er alltid det nye mennesket ”i Kristus”
  2. Altså, formaningen verken kan eller skal forkynnes som allmennmenneskelige moralske forpliktelser.
  3. All bibelsk etikk er god etikk.  Se Jak 1:17.  Men det er ikke all bibelsk etikk som er allmenn etikk!

IV.       Formaningens hensikt – Frimodighet

A.  Hvorfor inntar formaningen en så sentral plass i de nytestamentlig menighetene?  Og en så perifer plass i vår egen…

  1. Var de første disiplene spesielt umodne i sin etiske tenkning, holdning og handling – slik at de skulle ha spesielt behov for veiledning?
  2. Forventet apostelen Paulus egentlig at menighetene spontant og i ett og alt ”automatisk” (av seg selv) gjorde Guds vilje slik at det egentlig ikke skulle være nødvendig med noen veiledning?
  3. Er formaningene et kompromiss fra Paulus sin side?  Er han skuffet over å formane?

B.  Disippelen sin situasjon i verden er et spenningsliv mellom ordparene  ”alt nå” og ”ennå ikke”.

  1. Disippelen skal ”alt nå” få regne seg som virkelig død for synden.  Rom 6:11.
    • Noter at det står ”som død”, ikke ”som om” vi var død.
    • Disippelen er et nytt menneske som ”i Kristus” virkelig har del i Hans seier over synden, døden og djevelen.
  2. Dødskreftene er ”ennå ikke” avviklet.
    • Paulus sier ikke at synden er død, men at vi er døde i forhold til den.  Rom 6:2.11.
    • Paulus sier ikke at kjødet eller den syndige menneskenaturen er borte, men at vi ikke lenger skal leve i kjødet.  Rom 7:5-6.
    • Paulus sier ikke at ”maktene og myndighetene” er satt helt ut av spill, men at de er ”avvæpnet”.  Kol 2:15.
    • Altså, dødskreftene er fremdeles virksomme!
  3. Disippelen lever i spenningsfeltet mellom hva han ”alt nå” har del i ved troen på Jesus og hva han ”ennå ikke” ser fullendet.
    • Djevelen prøver å ta tilbake det herredømme som gikk tapt da Gud løftet oss ut av ”Adamsrommet” og bar oss inn i ”Kristusrommet”:  ”Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike”.  Kol 1:13. 
    • Det gamle mennesket (= ”kjødet”) prøver uavbrutt å blokkere for Den Hellige Ånds virke og vil hindre det nye mennesket å få livsrom slik at det kan leve det ny livet etter Guds vilje og ideal, ”i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd”.  Rom 14:17.
    • Derfor står disippelen alltid i den fare at han som ”begynte i Ånd”, vil ”fullende i kjød”.  Gal 3:3.
      • Selv om disippelen ikke lenger har ”syndelegemet”, så vil han fremdeles ha det ”dødelige legemet”.  Rom 6:6.12.  Altså, vi er ikke lenger i synden, men vi kan fremdeles fristes av synden…
  4. Denne spenningen mellom Ånd og kjød i samme menneske samtidig, er i den kristne sitt liv all den tid ”vi vandrer i tro, ikke i beskuelse” mellom ordparene ”alt nå” og ”ennå ikke”.
    • Spenningen skal først brytes ”når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet”.  Kol 3:4.
    • I spenningslivet trenger vi formaningen slik at vi ikke resignerer og taper livet!
    • Formaningen skal hjelpe, oppmuntre og tilskynde oss til ikke å gi opp mot de gudfiendtlige dødskreftene som hele veien vil forsøke å spenne bein for oss og få oss til å bli liggende etter på veien, tape syn for sannheten og miste livet.

C.  Apostelen Paulus er ikke skuffet over å formane.  Tvert om!

  1. Før var synden eneste mulige livsrom og nåden en umulig tanke.  Nå er nåden en realitet og synden er redusert til en mulighet blant andre…
  2. Før var synden overlegen sterk.  Nå kan synden avsløres, bekjempes og overvinnes.
  3. Før var kampen mot synden et ”Kamikaze-prosjekt”…  Nå er det reell kamp.  Og vi kan og må ta opp kampen.  Den er nå mulig å vinne fordi vi har allerede vunnet med Kristi seierrike død og oppstandelse.

V. Formaningens karakter – evangeliet

A.  Loven sier:  ”Lev!  Så skal du få leve.”

  1. Loven søker å dømme og døde all selvrettferdighet, ved at den avslører og holder fram Guds vrede og dom over synden hos det ”kjødelige”, selvhjulpne, selvtilfredse og gudfiendtlige mennesket.  Rom 8:7-8.
  2. Loven sikter mot syndsbekjennelse og omvendelse:  ”Kyrie Eleison!”  Det betyr:  ”Herre, miskunne deg!”

B.  Formaningen sier med evangeliet:  ”Du lever.  Lev for meg!”

  1. Formaningen står med evangelisk fortegn.  Det lyder aldri en formaning i NT uten sammen med (eller under henvisning til) evangeliet om Guds frelsesgjerning i Kristus.
  2. Formaningen er forkynnelse med Ånd som fører til at Kristus vinner skikkelse i disippelen.
  3. Disippelen trenger å høre loven for å advares mot å gi kjødet rom.
  4. Det er ikke formaningens oppgave å være straffetale som dømmer, refser, tukter og døder.
  5. Formaningen sikter mot trosbekjennelse og disippelskap:  ”Halleluja.  Amen!”  Det betyr:  ”Pris Herren.  La det skje!”

C.  Formaningens evangeliske karakter kommer klart fram der Guds ord tilskynder oss til å bli hva vi er ”i Kristus”.

  1. ”Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede!  Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for.  Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.”  Kol 3:12-13.
  2. ”De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.  Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden!”  Gal 5:24-25.
  3. ”Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren.  Vandre som lysets barn!”  Ef 5:8.
  4. ”Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret.  For vårt påskelam er slaktet, Kristus.”  1Kor 5:7.

VI.       Formaningens drivkraft – Kristus i oss

A.  Formaningen er ikke først, men Kristus.

  1. Formaningen kan ikke skape det nye livet ”i Kristus”. 
  1. Vi skal ikke, med formaningen, kjempe mot synden for å til slutt bli herre over den.  Men fordi vi er fridd fra syndens herredømme, blir vi tilskyndet til ikke å la den få råde over oss. 
  2. Vi er, med evangeliet, fridd fra synden og satt inn under Guds herredømme.  Vi er satt fri til å tjene Gud igjennom formaningen.  Rom 6:9-14.
  3. Formaningen hjelper og tilskynder oss å leve ut i praksis alt det vi er blitt gitt ”i Kristus”, og la disse gavene få prege oss mer og mer.  
  1. Gud har ikke mer å gi.  Men vi kan alltid la det Han har gitt oss ”i Kristus” få prege oss mer. 
  2. Altså, gi det nye mennesket livsrom!

B.  Kristus er den første og den bærende.  Motiveringsformelen.

  1. ”Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag.  Dette er deres åndelige gudstjeneste.”  Rom 12:1.
  2. ”Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet:  Strid sammen med meg i deres bønner for meg til Gud…”  Rom 15:30.
  3. ”Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke.”  1Kor 10:1.
  4. ”For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus:  Likesom dere har lært av oss hvordan dere bør vandre og være til behag for Gud – slik dere også vandrer – så må dere gjøre enda større framgang i dette.”  1Tess 4:1.
  5. Altså, ikke bare en intensivering av utsagnet, men selvet instrumentet som gjør utsagnet til levd liv.  Se Tit 2:11-15 (- Guds nåde ”opptukter” oss til…)

Preposisjonsuttrykk + Formaning = Halleluja.  Amen!

VII.    Formaningens utgangs- og sluttpunkt

A.  Utgangspunktet er alltid det nye livet disippelen har fått del i ved Kristus.

  1. Fordi vi selv er tilgitt, skal og kan vi tilgi andre.  Kol 3:12-13.
  2. Fordi ”Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt”, skal og kan vi vise andre kjærlighet.  Rom 5:5, 1Joh 4:9-10.19.
  3. Fordi vi selv er tatt imot av Kristus, skal og kan vi ta imot andre.  Rom 15:7.
  4. Altså, formaningen kaller oss til gode gjerninger.  Den viser oss at vi skal få handle overfor hverandre slik som vi selv er behandlet av Gud.  Vi skal få møte mennesker med samme umotiverte og overraskende og rause kjærlighet som vi praktisk og konkret fikk erfare da Kristus døde for oss, for våre synder.  Han må ikke.  Han skylder oss intet.  Men Han elsker oss.  Joh 3:16, Rom 5:6-11 sml Kol 3:12.

B.  Sluttpunktet for det nye menneskets ”gode gjerninger” finner sitt vrengebilde i sluttpunktet for det gamle menneskets ”lovgjerninger”.

  1. Lovgjerninger rettes mot Gud for at Han skal få øye på et godt menneske.
  2. Gode gjerninger rettes mot medmennesker for at dem skal få øye på en god Gud.  Matt 5:14-16.  Tips:  Vis Jesus med det du gjør, mer enn med det du ikke gjør.  Se Ef 4:17ff.

C.  Det som blir forkynt, det begynner, det styrkes, det står seg, det fullendes…

  1. Som det Guds ord det er, er formaningen virkekraftig og skaper hva den nevner.  Sal 33:9, 1Tess 2:13-14a.
  2. Men ikke uten at den nevnes…  Rom 10:14.17.
  3. Formaningen er ikke moralsk appell til den gode viljen eller til å mobilisere de gode krefter som skulle ligge skjult i oss.  Formaningen kan ikke leves ut uten forkynnelsen som er mektig til å skape hva den nevner.  Fil 2:12-13.
  4. Formaningen er en del av Guds ord og kommer inn under Guds ords autoritet.  Altså, vi kan ikke gjøre med den som vi finner for godt…  2Kor 5:20, Rom 15:30, 1Tess 4:1.8.

VIII.  Den resiproke formaningen, hvor er den?

A.  Disipler tilskyndes til å formane hverandre.  Rom 15:14, 1Tess 5.11, Kol 3:16.

B.  Formaner disipler hverandre i dag? 

  1. Kan det være at vi ikke lenger har syn for de nytestamentlige formaningenes helliggjørende funksjon? 
  2. Kan det være at vi har mistet syn for hvilken hjelp de er til styrke for troen og det nye livet ”i Kristus”?  Heb 3:13-14.

IX.       Rom 12:1-2 + Rom 12:9-18 = Kristus!

A.  Formaningen tegner et bilde av Jesus.  Ditt liv i Guds øyne.  Se Kol 3:1-4.

B.  Formaningen gir ditt medmenneske et levende bilde av Jesus gjennom dine gode gjerninger.  Bare for at han skal finne nåde hos den eneste som er god – det er Gud.  Se Matt 19:17.

X. Konklusjon.  Eller:  Kristen frihet

A.  Frihet fra synden.  1Tim 1:15.

B.  Frihet fra døden.  2Tim 1:10.

C.  Frihet fra djevelen.  2Tim 2:26.

D.  Frihet i dommen.  2Tim 4:1.8.

E.  Frihet til å lære sannheten å kjenne.  2Tim 2:18 og 3:7 og 4:4.  Se Rom 12:1-2, Fil 1:9-11.

F.  Frihet til å være sprell levende midt i det område der dødskreftene herjer.  Gal 5:24-25, Rom 6:1-23 og 7:1-6.15-25 og 8:1-17.

”Ånden er villig, kjødet er skrøpelig”.  Matt 26:41.  Kjødet er skrøpelig, ja, det er sant og visst.  Men Ånden er virkelig villig!  Halleluja.  Amen!  Pris Herren.  La det skje!  Du lever ”i Kristus”.  Lev for Ham!  Ta imot Guds råd.  Sal 32:8.  Gi det nye mennesket livsrom.  

%d bloggere like this: