Kommunikasjon – ikke bare ord. Del 2 av 2.

Om å bruke ord

Når vi opplever konflikter eller har vonde følelser i forhold til andre, kan vi reagere på forskjellige måter:

  1. Vi later som ingenting og bærer de vonde følelsene inne i oss.
  2. Vi angriper eller anklager den andre. Vi kan f.eks beskylde den andre for å være dum, lite åndelig, lite gjennomtenkt. Vi kan prøve å skape vonde følelser i den andre, f.eks at følelse av at de ikke strekker til, eller skyldfølelse.
  3. Vi kan ”lufte ut”/”søke råd” hos en tredje part ved å baktale den vi har vonde følelser mot, og prøve å få andre på vårt parti. 
  4. Vi kan si ifra om hva vi selv mener og føler, men uten å angripe eller anklage eller skape vonde følelser i den andre.

Gjennom hele dette året – og spesielt i dette faget – vil vi gi hverandre hjelp til å lære hvordan vi kan:

  1. Si ifra om hva vi selv mener og føler uten at det skjer i form av anklager eller angrep mot andre. 
  2. Tillate andre å fortelle oss hva de mener og føler uten at vi selv føler oss anklaget eller angrepet, reagerer med sinne, går i forsvar, blir martyrer, begynner å bygge partier mot hverandre eller lignende.

Med andre ord: Vi skal hjelpe hverandre til å være ærlige – slik at vi skriver vår historie, og ikke en oppdiktet historie.

Det er sunt å snakke sant. Dersom vi ikke kan si det vi mener og føler, eller dersom vi ikke får lov til å ta opp konflikter, har vi det vondt. 

Kommunikasjonsnivåer

Dersom jeg skal være helt åpen og ærlig, blir jeg sårbar. Og skal jeg gjøre meg sårbar, må jeg være rimelig trygg på at ingen benytter sjansen til å såre meg. Der tryggheten mangler, vil jeg velge å kommunisere slik at jeg i minst mulig grad åpner meg. Hvis vi er trygge, kommuniserer vi altså mer direkte. Men, og det er litt rart, det motsatte er også sant: Dersom vi kommuniserer mer direkte og til en viss grad gjør oss selv sårbare, vil vi også etter hvert bli tryggere.

Vi kan kommunisere på ulike nivåer. Noen mener det er 5 slike. Vi starter gjerne med det mest overfladiske, der vi ikke røper noe om oss selv. Men får heller ikke noe særlig nærhet til dem vi snakker med. Så går vi etter hvert over til de nivåene der vi trener opp vår egen trygghet og har mulighet for å utvikle vennskap og fellesskap.

  1. Klisjenivået – Kjente formuleringer og ritualer.
  2. Begivenheter og andre mennesker
  3. Egne meninger
  4. Egen følelser (PS: Når vi forteller om sterke følelser vi har hatt en gang i fortiden, kommuniserer vi IKKE på et dypt plan. Den dypere kommunikasjonen skjer bare når vi forteller hva vi føler her og nå.)
  5. Å vise følelser

NB! Det er ikke noe poeng alltid å snakke dypt. Det er slitsomt. Vi trenger den overfladiske praten for å kunne slappe av og ha det hyggelig sammen. Umodne og ensomme mennesker har ofte vanskelig for å henge med i den overfladiske, sosiale praten. De føler seg tryggere når de kan snakke seriøst og dypt – og det ikke er for mange som er med i samtalen.

Vær tydelig

Nå skal vi inn på en del ting som kan virke ganske enkelt. Men de er nyttige øvelser i kommunikasjon. Og når vi tar dem i bruk, skjer det også noe positivt med selvbildet vårt…

Si ”Jeg”. Når vi snakker om oss selv, skal vi bruke ordet ”jeg”, ikke ”en”, ”man” og ”du”. Det er ikke ydmykt å unngå ordet ”jeg”. Det er heller et tegn på at vi bevisst eller ubevisst prøver å gjemme oss. 

Det er to grunner til at vi skal bruke ordet ”jeg”:

  1. Ordet hjelper oss til å ta ansvar for det vi mener, føler og gjør. Jo mer vi våger å stå fram, jo mer styrkes den sunne selvtilliten.
  2. Ordet hjelper oss til å komme i kontakt med følelsene våre. Det gjør vondt å innrømme at ”jeg stjal på supermarkedet”. Det gjør ikke så vondt å si: ”Du vet, du tar jo med deg litt når du har sjansen.”

Slutt å si ”Jeg har ikke fått tid”. Si heller: ”Jeg har ikke tatt meg tid”, eller: ”Jeg har ikke prioritert”. Vi er selv herrer over tiden. Skjebnen eller andre mennesker skal ikke bestemme hvordan vi vil bruke den. Vi lærer mye om oss selv når vi slutter å bruke orden ”Jeg har ikke fått tid” som en unnskyldning. 

Se opp for ordet ”men”. Det lille ordet ”men” er et farlig ord. Det har en klar tendens til å annullere det vi nettopp har sagt. Mange bruker ordene ”ja, men…” som en hyggeligere måte å si ”nei” på. Jo mer flere ganger vi bruker slike ord for å unngå å si klart ifra hvor vi står, jo mer undergraver vi vår egen selvfølelse.

Vær tydelig uten å såre

Snakk ikke om andre. Snakk til dem! Snakker vi stadig om mennesker vi har en konflikt med i stedet for å snakke til dem, blir vi stadig styrket i troen på at vi selv har rett, og at de andre tar feil. Vi blir mer og mer blinde for det positive ved dem vi er i konflikt med. Vi løper stor risiko for å skape og sette ut rykter. Og dras inn i en farlig forsterkende effekt.

Det enkle er ofte det beste – så snakk rett fram. Følelser og meninger skal ikke luftes slik at noen har grunn til å føle seg såret. Vi kan fint snakke rett fram om våre egne tanker og følelser (jeg-utsagn) uten å antyde at det er noe galt med andres tanker og følelser (du-utsagn). Bare når vi sier fra om det vi ikke liker, gir vi andre en sjanse til å endre atferd. Ingen kan gjette hva vi forventer av dem. 

Gjensidig respekt. Vi er ofte ganske flinke til å uttrykke det vi selv mener og føler, samtidig som vi har liten evne til å innrømme andre retten til det samme. 

Si fra om det positive. Vi sier som regel ifra når noe er galt. Alt det positive tar vi liksom som en selvfølge. Men vi vet ikke mer enn vi får se og høre. Så si fra om det fine. Og vis det! Ja, grip noen på fersk gjerning i å gjøre noe godt, hver dag.

Rapporter dine egne tanker og følelser, ikke andre sine. Du har ikke rett til å påstå at andre tenker, føler, ønsker og vil noe før de selv har sagt det er slik. Men du har lov å spørre… Og dersom det er veldig stort misforhold mellom ord og atferd, kan du si: ”Jeg synes det er vanskelig å tro det du sier når du…” 

Tilgi helt. Et par småord kan røpe at vi ikke har tilgitt helt: ”Alltid” og ”Aldri”. For det første er det neppe sant at en person ”alltid” eller ”aldri”… For det andre røper slike ord at vi bruker fortiden mot den andre. 

Unngå dobbeltkommunikasjon! Det vil si at det kommer to utsagn som egentlig er uforenelige. Det kan også være å si noe med ord, mens kroppen, stemmen eller ansiktsuttrykket sier noe annet:

 ”Selvsagt kan du gå ut i kveld”, sier vi, men vi sier det med et sukk, stemmen er livløs og vi ser oppgitt ut. Hva mener vi egentlig da? Dobbeltkommunikasjon er slitsomt. Den kan skape betydelige psykiske problemer dersom den får lov å dominere kommunikasjonsformen, f.eks i en familie.

Kommunikasjon og utrygghet

  1. Vi gjør oss selv små: Dersom jeg er liten og usynlig, vil ingen legge merke til meg og angripe.
  2. Vi gjør oss selv store: Bare når jeg er større enn deg, kan du respektere meg.
  3. Vi blir aggressive og kritiske: Angrep er beste forsvar. Føler jeg meg svak, må jeg i alle fall se sterk ut.
  4. Vi blir overfornuftige: Det er svakt å vise følelser. Andre må i alle fall ikke se at vi har dem. Følelser skaper bare trøbbel.
  5. Vi spiller klovn: En må være morsom for å bli godtatt. Humor vender oppmerksomheten bort fra det som er følsomt i livet mitt.
  6. Vi blir fredsmeglere: Er du sint på meg, kan du ikke samtidig være glad i meg.

Mer om Baktalelse.

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).

%d bloggere like this: