Jesus som ledertrener

En leder i bibelsk sammenheng er en person med gudgitte evner og et gudgitt ansvar for å påvirke en bestemt gruppe av Guds folk i retning av Guds formål med denne gruppen – Robert J. Clinton.

Jesu lederskap og ledertrening er unik fordi Jesus er unik. Vi bør derfor vokte oss for å lese våre teorier om lederskap inn i Jesu lederskap. På den andre siden understreker alle de fire evangeliene hvor mye tid han brukte på å forberede de tolv på å være ledere i den kristne kirken. Store deler av evangeliene er faktisk opplæring av disiplene, ledertrening, både i ord, forbilde og eksempler.

Jesu treningsmetode av både den store folken av disipler og den mindre av de tolv, har fire komponenter:

  1. Personlig forberedelse og bønn. Både før utvelgelsen av de tolv (Luk 6:12) og for disiplene (Luk 22:31-32).
  2. Forbilde. Jesus demonstrerer i sin egen person og i sine handlinger det han vil gi videre til andre.
  3. Undervisning. Mindre i teori og regler enn i praksis og relasjoner. Ledertrening hos Jesus handler mer om å være som Jesus enn å vite om Jesus. 
  4. Personlig respons. Disiplene sitt forhold til Jesus som ledertrener ga seg uttrykk i personlig handling og i holdning. Kunnskap som kriterium på etterfølgelse, teller ikke (Luk 6:46, Joh 14:21).

Modellen Jesus følger ligner på det vi i dag kan se i ulike lærlingemodeller: En enkeltperson eller en liten gruppe knytter seg til en mester/ lærer som demonstrerer i praksis visse evner. Etter en periode hvor lærlingene har lært ved å gjøre under Lærerens oppsyn, blir lærlingene satt til selv å utføre samme handlinger og undervise andre igjen etter samme metode. Læringen skjer, ikke avsondret fra det virkelige arbeidsfeltet, men midt i det.

Hovedkomponentene er:

  1. Læreren modellerer visse holdninger og handlinger.
  2. Læreren gir undervisning i og forklarer disse holdningene og handlingene.
  3. Læreren legger til rett for praksis av lærlingen, evaluerer og rettleder lærlingen inntil denne kan etterligne Læreren på en tilfredsstillende måte.

”Lærlingemodellen” krever at Læreren er ekspert innen det området det gjelder og at han er i stand til å gi sin ekspertise videre gjennom demonstrasjon.

Modellen blir fremdeles regnet for en av de beste læringsmodeller. I deler av verden er denne modellen den viktigste opplæringsmodellen. I vesten har vi stort sett erstattet modellen med formell undervisning (skole, universitet, seminar). Vi kan merke oss at Jesu modell, og i stor utstrekning oldkirkens modelle, er en annen enn våre hovedmodeller. Det er i ferd med å endre seg i dag. Det er bra.

I lys av ”lærlingemodellen” kan vi sette opp en oversikt over Jesu metoder som leder:

Jesus valgte ut disipler

Her er det ikke tale om eget inititativ, heller ikke om tilfeldighet i utvelgelsen. Vi skal legge merke til at Jesus brukte en natt i bønn før han valgte ut de tolv (Luk 6:12-16). Han forberedt seg godt, med andre ord. Når han valgte ut rekrutter så var det etter en grundig refleksjon, for seg selv.

Hvorfor han valgte nettopp disse tolv, kan vi bare gjette på. De var villige til å gi hele seg, de var to-språklige (kom fra Galilea) og de representerte bredde i bakgrunn og talent: Selot, Toller, Fisker…

Det virker som om Jesus har lagt mer vekt på potensiale enn på demonstrert ekspertise. Faktisk regner han dypest sett bare med seg selv og det han er i stand til å gjøre, med og gjennom sine disipler (Mark 1:17). Det ligger med andre ord mye ansvar på lederen selv for resultatet av ledertreningen…

Jesus brukte tid med disiplene

”Han tok ut tolv som skulle være sammen med ham,” sier Markus, Peters tolk (Mark 3:14). Og i Johannesevangeliet hører vi at etter hvert som presset omkring dem øker, trakk han seg mer og mer tilbake for å prioritere tiden med disiplene sine (Joh 11:53-54).

Den tiden Jesus investerte i de tolv, var så mye lengre i sammenligning med den tiden han gav til andre at det må være en bevisst strategi fra Jesus sin side. Det blir hevdet at Jesus kanskje brukte mer tid på disiplene sin lederopplæring enn på alle andre – til sammen.

God lederutvikling krever tid og og tid sammen. Jesus strategi ser ut til å ha vært å satse på de få av hensyn til de mange… Det er i alle fall typisk Gud i Bibelen: Nå mange gjennom en – tenk bare på fortellingen om Noah, Abraham, Josef, Moses, Jesus.

Jesus underviste disiplene

Både disiplene, motstanderne og folket kalte Jesus ”lærer”. Men han var en lærer uten timeplan og klasserom. I stedet underviste han dem på vegen, midt i livet. Bergpreika er et eksempel på verdier han lærte dem:

  • «Væren» før «gjøren» (Matt 5:3-12).
  • Salt og lys (Matt 5:13-16).
  • Et udelt, hellig hjerte (Matt 5:17-48).
  • Ta seg i vare (Matt 7:1-23).
  • Grunnvollen (Matt 7:24-27).

Disiplene lærte ved å høre på når han debatterte med andre om kontroversielle emner. Og de lærte gjennom lignelser og fortellinger.

Kvelden ført korsfestelsen brukte Jesus til en lang samtale med dem (Joh 13-16). Og selv etter oppstandelsen underviste han dem, ifølge Bibelen. Ikke for å øke deres viten i og for seg, men for å øke deres mot og motivasjon på oppgavene som ventet dem. Det vil si utruste dem til selv å ta stilling til og til selv og jobbe med utfordringene.

Fortellende undervisning gjør folk til lyttende objekt. Problemstillende undervisning utfordrer til kritisk refleksjon. Jesus gjorde mye bruk av selvoppdagelsesprinsippet. Det vil si at folk må selv oppdage budskapets relevans.

Jesus gav disiplene oppgaver

Ledertreningen må omfatte både teori og praktisk tjeneste (Mark 6:30-44, Matt 10), og de to må relateres, slik at disippelen får oppgaver som svarer til hans/ hennes modenhet. Vi har gjerne en tendens til enten ikke å kombinere teori og praksis eller tvinge potensielle ledere, som ikke kan svømme ennå, ut der de ikke kan nå bunn. Da opplever de seg avvist…

Jesus evaluerte disiplenes arbeid

Etter team-oppdraget (Matt 10, Mark 6) tok Jesus de tolv med til et rolig sted (Mark 6:31). For evaluering og restituering. Det samme skjedde også da de 72 disiplene kom tilbake etter praksis (Luk 10:20).

Ledertreningen avslutter du ikke med et lettelses-sukk; Fjo, det gikk bra…, men med en grundig evaluering og konstruktiv kritikk.

Jesus irettesatte disiplene

Disiplene ble klart og avgjort irettesatt når det ble for langt strekk mellom dem. For eksempel da de utviste for lav tillit (tro) til Jesus (Mark 4). Eller for langt strekk mellom deres og hans holdnings- og handlingssett. For eksempel da disiplene ville dømme mennesker (Luk 9:51-56).

Irettesettelsen må ikke bli borte i en fantasi om et smertefritt liv. Galt er galt. Det gjelder altså å være tydelig og klar, men være det med omsorg for den man trener opp.

Jesus ba for disiplene

Et viktig prinsipp for lederskap og ledertrening i Bibelen: Om Gud inviterer det til et oppdrag, kaller han også til å be for – reflektere grundig over og vær oppmerksom, fokusert og dedikert til – oppdraget (1Sam 12:23).

Jesus ber før han velger ut de tolv (Luk 6:12-16), han ber for de tolv (Matt 11:24-27; Joh 17) og han lærer dem selv å be (Luk 11:1-13). Dette er tydeligvis viktig for Jesus selv – og viktig for ham at disiplene lærer å bli gla i.

Jeg tror det ligger en hemmelighet her som mye bra lederskap meget mulig blir bedre ved.

Jesus sendte ut disiplene

Misjonsbefalingen er Jesu delegering av oppdrag og mandat – beslutningsmyndighet – til disiplene. Utsendelsen, eller misjon, er et nøkkeltema i NT, særlig i Johannesevangeliet (Joh 20:21-23). ”Utstendelse” er altså en helt sentral funksjon for lederskap og av lederskap: Kristen misjon er å fortsette Jesu utsendelse av ledere til bestemte oppdrag som de er godt forberedt på, gjennom lærlingemodellen.

Skulle vi «oversatt» dette til et startupselskap idag som vil skalere til nye land, så vil min klare anbefaling være at nøkkelpersoner i ledergruppen slår følge med noen utvalgte medarbeidere – og bruker mye tid sammen, i det nye markedsfeltet. Slik får man overført «tribal knowledge» i ekte omgivelser og virkelige utfordringer.

Jesus forlot disiplene

For dermed å sikre seg at de ble spredt til verdens ender. Han etterlot dem riktignok ikke alene. I stedet for Hans fysiske nærvær, opplevde de fra pinsedagen Den Hellig Ånds nærvær og medhjelp under oppdraget sitt (Apg 1-2). Selv om dette handler om Guds frelsesplan i Bibelen, er det likevel en lekse vi kan lære: Sett de nye lederne fri til å «flytte inn i sitt nye oppdrag» ved selv å trekke deg tilbake. Vent ikke til de er fullkomne, men lær dem å regne med hva de har lært og den utrustningen de har fått.

Disiplene ble først selvstendige ledere da Jesus forlot dem. Gi opplæring, men gi rom også!

%d bloggere like this: