DREIESKIVA​|Roald Kvam

Roald Kvam 2024

“Også dette vil gå over” (på engelsk: “This too will pass”) et tidløst ordtak som ofte tilskrives den persiske poeten Attar. Det minner oss om at omstendigheter i livet er av natur forbigående. Både gode og dårlige. 

Ingenting varer evig. Hverken gleder og sorger.

Det kan by oss trøst i vanskelige tider. Når vi står overfor utfordringer, kan denne innsikten gi oss håp og styrke til å holde ut…

Vel er livets svinger elendig skiltet, men den neste svingen kan jo gå vår vei.

Det kan be oss være ydmyke i gode tider. I tider med suksess og lykke minner uttrykket oss om å være takknemlige, for også disse kapitlene av liva våre kan være forbigående.

Når du står i trøkken, kan det være vanskelig å holde fast på tanken om at “også dette vil gå over…” Da kan det være bra å ha noen gode medhjelpere med seg på den reisa du må gjennomleve:

1. Om å opprettholde perspektiv og justere fokus

Når du står overfor vanskeligheter, minne deg selv på at situasjonen ikke varer evig. Dette kan bidra til å redusere stress og angst. 

I et av mitt livs mest krevende veistykker, sa min lillebror kort og greit:

“Roald, pust ut, pust inn… snart er det vår.”

Det ga meg perspektiv utover det veistykket jeg kjempet med; jeg fikk et punkt i horisonten som jeg kunne sikte mot.

Med et (utvidet) perspektiv kan du justere fokus og til eksempel visualisere et tidspunkt i fremtiden når situasjonen har forbedret seg. Dette kan hjelpe deg med å opprettholde et positivt syn på livet selv om kapitlet du gjennomlever kan være et slikt du ikke ønsker at noen skal lese høyt fra.

2. Om å tåle og ha tålmodighet

Alle reiser får sin ende, ett og ett skritt om gangen. Fokuser på å håndtere en uke om gangen, en dag om gangen, en time om gangen, ett kvarter eller om så bare de neste minuttene. 

Store problemer kan føles mindre overveldende når de deles opp i mindre bolker og del-oppgaver.

En sak å tåle terrenget og ha tålmodighet med tanke på at det kan være langt å gå og mye å forholde seg til. En annen sak er å tåle “dine indre demoner” underveis og ha tålmodighet med deg selv. Tillat deg selv å føle og bearbeide vanskelige følelser uten å presse deg for hardt til å komme over dem umiddelbart. Like lite som du kan forvente å komme fram umiddelbart bare fordi du presser på, så blir du ikke så fort ferdig med deg selv, bare fordi du så gjerne vil det. Noen prosesser – likesom reiser – tar tid og det er ikke mulig, nei faktisk direkte usmart, å forsere noe særlig.

Å gjennomleve handler ikke om å sprinte eller dytte på. Tvert om dreier det seg mer om å tåle og ha tålmodighet til å være midt i møkka akkurat så langt tid det tar å tråkke gjørma som preger det stykke du får å gå gjennom nå. Gjør det med perspektiv, ja, og tålmodighet.

3. Om å søke støtte og dele byrdene

Hvem sier du må gå aleine? Del erfaringene dine! Snakk med venner og familie, eller også en terapeut, om dine utfordringer.

Du må fremdeles gå din vei, så lei og lang den måtte være. Men, å dele byrdene kan gi lettelse og nye perspektiver. Slik jeg fikk av min lillebror.

4. Om å være din egen venn på alle livets veier

Uansett om veien er lett eller lei å gå, så skal du alltid ta vare på deg selv og være god mot deg selv. 

Spis sunt, trene regelmessig og få nok søvn. Fordi fysisk helse kan påvirke mental styrke. Ingenting er alltid kjekt. Greit. Men, alt er aldri bare kjipt heller. Så, gi deg selv en god “klem”, gjør noe gøyalt eller kjøp deg ei Napoleonskake og feire noe fint underveis.

5. Om lærings- og vekstsonen som alltid har adressen sin utenfor komfortsonen

Hver utfordring vi får i livet byr på en leksjon. Forsøk å finne ut hva du kan lære av situasjonen, og hvordan du kan vokse som person. 

Har du tenkt på det at møkkapartiene i liva våre egentlig er særdeles godt gjødsla for gode lærings- og vekstprosesser? 

Grip den muligheten en krise representerer og vri den til noe bra! Vanskelige tider kan være en katalysator for personlig utvikling. For det er få ting her i livet som bedre kan styrke din motstandskraft og klokskap.

6. Om tro, håp og trygghet, tross alt

Jeg vokst opp og levd med nyresvikt. Også gjennomlevd en nyretransplantasjon som 18 åring. Hver dag har jeg lært å leve med livet som et såpestykke jeg aldri riktig får fast grep om… Det kan liksom glippe fra meg når som helst.

Vel, jeg har oppdaget at det er da vitterlig ingen andre som har grep om liva sine heller.

Livet er en serie øyeblikk.

For oss alle! Noen gode. Andre krevende. 

Min viktigste ressurs i mine kjekke og kjipe partier, har vært at jeg får lene meg på troen min. Og håpet som forteller at mitt liv er lenger enn fra vugge til grav, i begge retninger.

Livet her i tiden er ikke det eneste, for meg. Det er en del av en langt lenger reise; en som er evig og som vil overleve selv døden.

Så kan vi si mye om tro og livssyn og verdens religioner, jeg vet. Men, for meg har troen på at min verdi ikke er forankret i mine omstendigheter, hverken de indre eller de ytre, gitt meg en trygghet, tross alt. Med troens trygghet får jeg også en forunderlig frihet til å bevege meg gjennom livet, tross alt. 

Attars ordtak minner oss med rette om at livet er i stadig endring. Ved å omfavne perspektivene jeg skisser ut i denne bloggen kan vi finne styrke i vanskelige tider og beholde en ydmyk takknemlighet i de gode. 

Jeg heier på deg!

Og om du trenger noe støtte til ditt stykke av livet nå, personlig eller profesjonelt, så ta gjerne kontakt med www.dreieskiva.com for kurs og coaching.