Roald Kvam 2024

I overskriften stiller jeg opp en kontrast mellom to mektige og ofte motstridende krefter i våre liv som mennesker: skam og nåde. 

Betydningen, og følgende, av disse begrepene er det viktig at vi våger å utforske – som mennesker blant mennesker – og at vi ser på hvordan vi kan gå fra skam til nåde.

En nådeløs følelse

Skammen definert

Skam er en intens følelse av å være utilstrekkelig, defekt eller verdiløs. Det er ofte knyttet til en følelse av at ens feil og mangler definerer ens verdi som menneske; at en er feil, liksom.

Her er det viktig for meg å skrive så raskt og klart jeg bare kan:

Alle gjør feil. Ingen er feil.

Skammens egenskaper

Internalisering: Skam er dypt personlig og internalisert, noe som betyr at det er vanskelig å skille følelsen fra ens selvbilde.

Isolasjon: Skam fører ofte til isolasjon og tilbaketrekning fra andre fordi man føler seg uverdig til deres kjærlighet og aksept.

Selvkritikk: Skam er ofte ledsaget av hard selvkritikk og selvfordømmelse. Du blir ikke bare din tøffeste dommer, men du stiller gjerne som den røffeste bøddelen også. Gratis! 

Hvordan skammen er nådeløs

Skammen er nådeløs fordi den ikke gir rom for tilgivelse eller aksept. Den kan være konstant og pågående, og for noen blir den en integrert del av deres identitet.

Her er det riktig av meg å skrive en oppfordring til deg som står i et «regulert fellesskap» der man lener seg mye på en lære, en slags «felles forstand», eller det som til enhver tid er «politisk korrekt» ifølge lederne: 

Husk at du er også et menneske med egne tanker, følelser og ansvar for ditt eget viljesliv. Husk at du er mer enn et menneske – ja, at du er også et medmenneske – med mulighet til å by fram skuldra når noen «skammes ut» fra fellesskapet. Dette blir særlig alvorlig om fellesskapet du er en del av vil dreie seg om nåde, ikke skam.

En skamløs aksept

Nåden definert

Nåde er en ubetinget og tilgivende holdning som ikke krever noen form for fortjeneste eller tilbakebetaling. Det er en aksept og kjærlighet som ikke er avhengig av ens feil eller mangler. 

I kristen kontekst er kilden til denne (provoserende) rausheten, at Jesus Kristus, Guds egen Sønn, har gjort alt som må gjøres, betalt alt som må betales og ordnet alt som må ordnes for at vi ikke skal stilles «sjakk-matt» i livet på grunn av våre dårlige valg, eller skyld vi hoper opp over oss eller ting som knuses oss mennesker imellom, av oss. Ved å ta imot denne nåden, som en gave av Gud, kan vi få lov å leve videre, gå videre og, ja, bygge opp igjen noe nytt etter det som ble brutt ned av oss, med rak rygg og ryggen fri. Kort og greit (og slett ikke gratis for Gud): 

Leve videre av nåde og ikke bare overleve i skam til døden.

Nådens egenskaper

Tilgivelse: Nåde innebærer tilgivelse og en vilje til å la fortidens feil gå.

Aksept: Nåde aksepterer mennesker for hvem de er, uavhengig av deres feil.

Kjærlighet: Nåde er ofte drevet av en dyp kjærlighet og omsorg for andre.

Hvordan nåden er skamløs

Nåden er skamløs fordi den avviser ideen om at noen er uverdig til kjærlighet og aksept. Den ser forbi feil og mangler og omfavner individet – som sitt eget medmenneske – fullt ut. 

Dette er «skamløst» i den forstand at nåden ikke lar skam diktere hvem som er verdig til kjærlighet og aksept.

Gå fra skam til nåde

Første skritt til å kjenne nåden er å anerkjenne skammen og identifisere dens følelser. Vær særlig bevisst på når og hvorfor du føler skam. 

Finn kilden! 

Forsøk å forstå hvor skammen kommer fra. Er det fra en spesifikk hendelse, en opplevelse, eller sosiale forventninger som du ikke innfridde?

Øv på selvmedfølelse ved å behandle deg selv med samme vennlighet og forståelse som du ville vist en venn. 

Dette er viktig! 

Fordi skammen forsøker ikke bare å isolere deg fra fellesskap med andre, men faktisk også fra å ha kontakt med ditt sanne Jeg. Ikke bryt det båndet. Ikke forlat deg selv. Vær vennlig mot deg selv.

Ja, vær din egen bestevenn!

Lær å tilgi deg selv for feil og mangler. Husk at ingen er perfekte.

Del dine følelser av skam med noen du stoler på. Fordi det å sette ord på skam kan ofte redusere dens makt til å knuse deg sammen med det som førte deg inn i den. 

Her må jeg få oppmuntre deg til å vurdere profesjonell hjelp fra en terapeut som kan hjelpe deg med å bearbeide og overvinne skammen. Selv fikk jeg lene meg mot en kognitiv terapeut. Det var en god skulder for meg.

Øv på å tilgi andre for deres feil. Dette kan ofte gjøre det lettere å tilgi deg selv. Fordi det hjelper oss å godta at det uperfekte er en del av livet. 

Ja, det er naturlig å gjøre feil! 

Vi gjør det. Alle! Vi kan forsøke å unngå at det skjer. Absolutt! Like definitivt kan vi også forsøke å reparere når det skjer. Og det som er helt sikkert, er at fortidens feil ikke er ment å være din fremtids fengsel. En slik fengslende makt vil de heller aldri få, om ikke vi gir dem Skammens nøkler – isolasjon og selvkritikk – til det. 

Ikke la det skje! Bruk heller Nådens føtter – aksept og kjærlighet – som en måte å stå oppreist på og å gå videre på. Og for å bygge opp igjen noe nytt der ting gikk i knas. Også for å bygge opp et nytt selvbilde basert på selvaksept og kjærlighet. 

Det blir annerledes. Tro meg, jeg vet. Men hør: Annerledes kan også bli bra.

Husk at du er mer enn dine feil! Så, se på dine styrker og suksesser, ikke bare svakheter. Og tap aldri den skamløse nåden av syne for hjertet ditt. For om alt rundt deg skriker stygt til deg at skammen er stor, så kan hjertet likevel vite – og hvile i dette:

Nåden er større!

— — —

Skam kan være en nådeløs følelse som holder oss fanget i en negativ selvoppfatning, mens nåde tilbyr en skamløs aksept som frigjør oss. 

Ved å anerkjenne skam, praktisere selvmedfølelse, søke støtte, og praktisere nåde, kan vi bevege oss fra en tilstand av skam til en tilstand av nåde. Ja, like konkret som å gå fra et mørkt rom til et rom med lyset på… til større selvaksept… til indre fred… til et mer til-fred-stillende liv i en mer romslig medmenneskelighet.