
Det er naturlig å forsøke å score mål på motstanderne når vi spiller fotball. Men noe har gått galt dersom spillerne på det andre laget må på sykehus etter kampen. Da er det god grunn til å ta spillestilen vår opp til vurdering.
Det er vondt nok å tape en konflikt om en ikke skal bli frosset ut, bli stemplet som dum, eller få en rå behandling og bli utsatt for «stygge taklinger».
Jeg vet!
Likevel, så tenker jeg slik:
Enhver konflikt kan vendes til noe verdifullt!
Den kan vise oss noe viktig om oss som står i trøkken. Også kan den lære oss noe nyttig om å samhandle. Dette skjer ikke – «hokus pokus» – av seg selv…
Å flippe fastlåste samtaler fra gruff til gull er hard arbeid og mye moro jobbing.
Skal vi hente ut det verdifulle av en konflikt må vi våge å utforske den og finne rot-årsakene, kartlegge mønstrene og forstå våre ulike konflikt-stiler. Noe av dette skal vi dykke ned i nå.
Men først:
Hva slags hjelp kan vi gi dem som er såret og har det vondt etter en konflikt?
Vi kan hjelpe dem til å sette ord på smerten og frustrasjonen. Noen trenger å få gråte ut. Andre trenger hjelp til å kjenne hvor sinte de er og gi uttrykk for sinnet. Andre kan ha pådratt seg fysiske smerter, søvnproblemer eller andre psykiske problemer som de trenger hjelp til å komme ut av.
Følelser vi ikke uttrykker, trykker vi ned i stedet – og da gjør etter hvert negativt inntrykk på livet vårt.
Vi kan hjelpe dem til å kartlegge konflikten og finne ut hva som egentlig har skjedd og hva som fremdeles skjer. Det å snakke med en som ikke er part i saken, kan ofte gi hjelp til å se det hele i et helt nytt lys. Da kan en lære å forstå både seg selv og motparten litt bedre. Kanskje begynner en også å se nye veier ut av konflikten.
Vi kan hjelpe dem til å finne en vei videre. Noen trenger hjelp til å si fra om det de mener og kjempe for sin sak på en ærlig og ryddig måte som ikke sårer unødig. Samtidig trenger de hjelp til selv ikke å bli såret unødig og utsette seg for større trykk enn de tåler. Noen trenger hjelp til å se at de ikke har noen mulighet til å få det slik de ønsker og vil, i alle fall ikke foreløpig. Da er det om å gjøre at de ikke blir handlingslammet, men kan arbeide videre som modne mennesker som tåler å tape.
Konflikter er ikke til å unngå, men det trenger ikke å være noe problem!
Det finnes ikke to mennesker som tenker, føler og reagerer helt likt. Åpent eller fordekt, bevisst eller ubevisst vil vi dra i litt ulik retning. Dette kan faktisk være en berikelse. For der alle tenker likt, er det ingen som tenker.
Konflikter kan være noe vi vokser på og utvikler oss på. De lærer oss å se problemet på en ny måte, tilpasse oss og utvikle større kreativitet. Ingen store og viktige forandringer har kommet i stand uten store konflikter.
”Det gode liv” er ikke uten videre et konfliktfritt liv. Fullstendig fred og fordragelighet har vi vel bare så lenge ingen forandring skjer eller ingen nye beslutninger fattes. Men det er jo kjennetegn på en død organisasjon, en kjedelig person og et stivnet fellesskap.
Hvordan vi takler konflikter, har noe med vår livshistorie å gjøre.
I noen familier er uenighet farlig. Vi skyr det. I andre familier er uenighet vanlig og bra – og vi føler oss ikke truet av uenighet. Når en uenighet går over til å bli en vanskelig konflikt, er altså avhengig av miljøet.
Det er slitsomt med konflikter, men de behøver ikke å være farlige dersom vi kan sette navn på dem, kartlegge dem og finne fram til en løsning alle parter kan leve med. Det må gå an å snakke om det som er konfliktskapende uten at tingene blir vanskeligere av den grunn. Det forutsetter imidlertid at vi kan respektere hverandre og er villige til å gi avkall på noe vi selv syns er vesentlig.
Konflikter kan være ødeleggende
De kan skape avstand og mistillit, de kan få oss til å trekke i hver vår retning i stedet for å trekke sammen, og de kan skape stress og mistrivsel.
Når vi blir møtt med berettiget kritikk, motforestillinger eller andre synspunkter, er sjansen der for at vi går i lås og…
- Opplever at de andre ikke forstår hva saken egentlig dreier seg om. Vi blir helt ute av stand til å innse at tingene kan gjøres på andre måter, eller at saken kan ses fra andre synsvinkler.
- Blir både redde og sinte. Vi begynner å føre mange indre dialoger der vi vekselsvis forsvarer våre synspunkter eller sabler ned våre motstandere etter tur.
- Føler oss såret og opplever at de andre ikke verdsetter oss. Kanskje går vi inn i rollen som martyr og truer med å trekke oss.
- Begynner å stemple andre som usmarte eller umodne.
Selv om det føles pinlig å innrømme det, kan det hende vi slett ikke ønsker å løse konflikter, fordi…
- De er en måte å strukturere tiden på. Uten en sak å kjempe for blir livet tomt.
- De forhindrer nærhet. Det kan faktisk hende at det er enkeltmennesker eller grupper jeg ønsker å holde avstand til. Konflikten gir meg en god begrunnelse for å opprettholde avstanden.
- De tjener til å fastholde de gamle oppfatningene jeg har om meg selv og om andre. Liker jeg å føle meg misforstått og forfulgt, må jeg sørge for at noen fortsetter å misforstå og forfølge meg. Og det er vanskelig å være konservativ kristen dersom jeg ikke kan kjempe mot de liberale…
- De er maktkamp. Innerst inne kjemper jeg for å holde fast på en posisjon, et ansvarsområde, et ”revir” eller lignende som jeg trenger for å bevare min identitet.
Hvordan løse konflikter?
Vi kan, for det første, øve oss på å bli fleksible slik at vi, når det er ønskelig, kan takler konflikter kreativt ved hjelp av ulike strategier. At vi ikke låser oss til 1 eneste måte å løse ting på eller takler mennesker vi kjenner utfordrer oss. Det finnes nemlig flere ulike strategier når vi skal løse konflikter:
Passiv skilpadde taktikk
En unngår. Motto: ”Jeg vil holde meg utenfor.” Resultat: ”Du taper, jeg taper.” En er verken interessert i sak eller person. En holder avstand, lar være å identifisere seg med noen av partene, prøver å være nøytralt og (NB!) overlater ansvaret for konflikten til andre. Negative konsekvenser: En blir lammet. Tiden går, og konflikten utvikler seg videre. En mister tilliten til hverandre. En blir frustrert. En kommer ikke videre.
Taktikken er på sin plass når a) problemet er uten betydning, b) når en virkelig ikke har verken ansvar for eller mandat til å gjøre noe.
Elskelig, teddybjørn taktikk
En er imøtekommende. Motto: ”Jeg gir meg.” Resultat: ”Du vinner, jeg taper.” En er mer interessert i person enn i sak. En gjør alt en kan for å unngå at noen blir såret. Menneskelige følelser og relasjoner blir viktigere enn sak, målsetting og framgang i arbeidet. En foreslår alltid løsninger som i alle fall tilsynelatende skaper mest fred og fordragelighet, og vil etter hvert føle et tyngende ansvar for at alle de andre skal ha det godt sammen. Negative konsekvenser: Den som alltid gir seg, mister etter hvert troen på sine egne synspunkter. De som alltid får sin vilje, blir bare mer pågående.
Taktikken er på sin plass når a) det dreier seg om små og svært midlertidige problemer, b) når en har liten erfaring og ikke vet hva som er mest hensiktsmessig, c) når langvarige og gode mellommenneskelige forhold er viktigere enn kortvarige konflikter, og d) når det foreligger alternativer som er like gode.
Klok ugle taktikk
En samarbeider aktivt. Motto: ”La oss arbeide sammen til alles beste.” Resultat: ”Jeg vinner, du vinner.” En er opptatt av både sak og personer. Konflikten blir ikke noe som må unngås, men noe som kan føre en inn i en fruktbar, problemløsende vekstprosess – som alle føler seg tilfreds med. En kan si fra om hva en selv vil, samtidig som en er fleksibel. Negative konsekvenser: Ingen.
Taktikken er på sin plass i de aller fleste konfliktsituasjoner, særlig når det er tale om langsiktig målsetting og langvarige mellommenneskelige forhold. Det tar tid å komme fram til løsninger på denne måten, men det er verdt det.
Slu rev taktikk
En vil ha kompromiss. Motto: ”Jeg møter deg på halvveien.” Resultat: ”Begge vinner noe og taper noe.” En er til dels interessert i både sak og person. Siden en ikke regner med at alle kan bli helt tilfreds, vil en i alle fall arbeide for at alle blir delvis tilfreds. En forhandler, kjøpslår, gir og tar. Negative konsekvenser: Halvgode løsninger og halvhjertet innsats. Fører ofte til skinnløsninger slik at de samme problemene kommer opp igjen på litt andre måter og på litt andre områder. Partene bruker mye energi på å kontrollere om de andre holder seg til avtalen.
Taktikken er på sin plass når a) partenes styrke og stahet er på samme nivå, b) når problemene er av en slik art at det ikke er bryet verdt å strides, c) når det haster og en ikke har tid til å samarbeide aktivt. Taktikken er til liten nytte når en diskuterer tro, verdier og tradisjoner.
Aggressiv hai taktikk
En konkurrerer. Motto: ”Jeg vil ha mine synspunkter igjennom.” Resultat: ”Jeg vinner, du taper.” En er mer interessert i sak enn i person. En føler at ens egne ideer, verdier og mål er av så stor viktighet at en heller er villig til å ofre noe på det mellommenneskelige plan. En kan bruke diplomati eller rå makt. Budskapet er: ”Bare jeg vet hva som er til beste her.” Negative konsekvenser: De som ”taper”, mister entusiasmen og blir frustrert og aggressive. Det oppstår en polarisering mellom ”vi” og ”dem”. En får valget mellom underkastelse eller opprør.
Taktikken er på sin plass når a) en avgjørelse må tas svært raskt, b) når en upopulær, men helt nødvendig beslutning må tas av ledelsen, c) når en sak er så viktig for en person at denne personens framtid avhenger av hvordan saken løses og d) når en leder er absolutt overbevist om at hans løsning er den eneste akseptable for firmaet/organisasjonen/fellesskapet.
Vanskelige konflikter
Ikke alle konflikter er like vanskelige. Noen lar seg lett løse (type 1 og 2 nedenfor). Andre er det vanskelig å løse (type 3 og 4). Atter andre er nesten ikke mulig å løse (type 5):
- En konsentrerer seg om å løse selve problemet.
- En er ikke lenger fullstendig åpen, mer mer på vakt. Det er ikke bare situasjonen her og nå som diskuteres, men en begynner å generalisere.
- En er mer oppfatt av å vinne – ikke tape – enn å løse det aktuelle problemet. Poenget blir å avgjøre hvem som har rett eller hvem som tar feil – og sette noen på plass.
- En begynner å fekte eller flykte. Nå ønsker en å såre sine motstandere, straffe dem eller bli kvitt dem. Språkbruken røper at en nå diskuterer generelle eller personlige prinsipper mer enn den aktuelle konflikten.
- En fokuserer på å ødelegge for den andre parten, uansett omkostninger for en selv og fellesskapet.
— — —
Om du vil arbeide mer med å høste verdi av konflikter, så anbefaler jeg at du kobler deg på en coach og blir kjent godt med din egen foretrukne atferdsstil og veien du tar under stress.
Sjekk gjerne ut http://www.dreieskiva.com.
Jeg vet noe om hva det vil si i møte seg selv på dypet og ta kontroll i eget liv. Ja, at det er hard arbeid og mye moro jobbing. Også at dette er en prosess du gjør best sammen med en sparringspartner og støtte.
Legg igjen en kommentar