Det er naturlig å forsøke å score mål på motstanderne når vi spiller fotball. Men noe har gått galt dersom spillerne på det andre laget må på sykehus etter kampen. Da er det god grunn til å ta spillestilen vår opp til vurdering.
Hvordan løse konflikter?
Vi kan, for det første, øve oss på å bli fleksible slik at vi, når det er ønskelig, kan takler konflikter kreativt ved hjelp av ulike strategier. At vi ikke låser oss til 1 eneste måte å løse ting på eller takler mennesker vi kjenner utfordrer oss. Det finnes nemlig flere ulike strategier når vi skal løse konflikter:
Passiv skilpadde taktikk
En unngår. Motto: ”Jeg vil holde meg utenfor.” Resultat: ”Du taper, jeg taper.” En er verken interessert i sak eller person. En holder avstand, lar være å identifisere seg med noen av partene, prøver å være nøytralt og (NB!) overlater ansvaret for konflikten til andre. Negative konsekvenser: En blir lammet. Tiden går, og konflikten utvikler seg videre. En mister tilliten til hverandre. En blir frustrert. En kommer ikke videre.
Taktikken er på sin plass når a) problemet er uten betydning, b) når en virkelig ikke har verken ansvar for eller mandat til å gjøre noe.
Elskelig, teddybjørn taktikk
En er imøtekommende. Motto: ”Jeg gir meg.” Resultat: ”Du vinner, jeg taper.” En er mer interessert i person enn i sak. En gjør alt en kan for å unngå at noen blir såret. Menneskelige følelser og relasjoner blir viktigere enn sak, målsetting og framgang i arbeidet. En foreslår alltid løsninger som i alle fall tilsynelatende skaper mest fred og fordragelighet, og vil etter hvert føle et tyngende ansvar for at alle de andre skal ha det godt sammen. Negative konsekvenser: Den som alltid gir seg, mister etter hvert troen på sine egne synspunkter. De som alltid får sin vilje, blir bare mer pågående.
Taktikken er på sin plass når a) det dreier seg om små og svært midlertidige problemer, b) når en har liten erfaring og ikke vet hva som er mest hensiktsmessig, c) når langvarige og gode mellommenneskelige forhold er viktigere enn kortvarige konflikter, og d) når det foreligger alternativer som er like gode.
Klok ugle taktikk
En samarbeider aktivt. Motto: ”La oss arbeide sammen til alles beste.” Resultat: ”Jeg vinner, du vinner.” En er opptatt av både sak og personer. Konflikten blir ikke noe som må unngås, men noe som kan føre en inn i en fruktbar, problemløsende vekstprosess – som alle føler seg tilfreds med. En kan si fra om hva en selv vil, samtidig som en er fleksibel. Negative konsekvenser: Ingen.
Taktikken er på sin plass i de aller fleste konfliktsituasjoner, særlig når det er tale om langsiktig målsetting og langvarige mellommenneskelige forhold. Det tar tid å komme fram til løsninger på denne måten, men det er verdt det.
Slu rev taktikk
En vil ha kompromiss. Motto: ”Jeg møter deg på halvveien.” Resultat: ”Begge vinner noe og taper noe.” En er til dels interessert i både sak og person. Siden en ikke regner med at alle kan bli helt tilfreds, vil en i alle fall arbeide for at alle blir delvis tilfreds. En forhandler, kjøpslår, gir og tar. Negative konsekvenser: Halvgode løsninger og halvhjertet innsats. Fører ofte til skinnløsninger slik at de samme problemene kommer opp igjen på litt andre måter og på litt andre områder. Partene bruker mye energi på å kontrollere om de andre holder seg til avtalen.
Taktikken er på sin plass når a) partenes styrke og stahet er på samme nivå, b) når problemene er av en slik art at det ikke er bryet verdt å strides, c) når det haster og en ikke har tid til å samarbeide aktivt. Taktikken er til liten nytte når en diskuterer tro, verdier og tradisjoner.
Aggressiv hai taktikk
En konkurrerer. Motto: ”Jeg vil ha mine synspunkter igjennom.” Resultat: ”Jeg vinner, du taper.” En er mer interessert i sak enn i person. En føler at ens egne ideer, verdier og mål er av så stor viktighet at en heller er villig til å ofre noe på det mellommenneskelige plan. En kan bruke diplomati eller rå makt. Budskapet er: ”Bare jeg vet hva som er til beste her.” Negative konsekvenser: De som ”taper”, mister entusiasmen og blir frustrert og aggressive. Det oppstår en polarisering mellom ”vi” og ”dem”. En får valget mellom underkastelse eller opprør.
Taktikken er på sin plass når a) en avgjørelse må tas svært raskt, b) når en upopulær, men helt nødvendig beslutning må tas av ledelsen, c) når en sak er så viktig for en person at denne personens framtid avhenger av hvordan saken løses og d) når en leder er absolutt overbevist om at hans løsning er den eneste akseptable for firmaet/organisasjonen/fellesskapet.
Vanskelige konflikter
Ikke alle konflikter er like vanskelige. Noen lar seg lett løse (type 1 og 2 nedenfor). Andre er det vanskelig å løse (type 3 og 4). Atter andre er nesten ikke mulig å løse (type 5):
- En konsentrerer seg om å løse selve problemet.
- En er ikke lenger fullstendig åpen, mer mer på vakt. Det er ikke bare situasjonen her og nå som diskuteres, men en begynner å generalisere.
- En er mer oppfatt av å vinne – ikke tape – enn å løse det aktuelle problemet. Poenget blir å avgjøre hvem som har rett eller hvem som tar feil – og sette noen på plass.
- En begynner å fekte eller flykte. Nå ønsker en å såre sine motstandere, straffe dem eller bli kvitt dem. Språkbruken røper at en nå diskuterer generelle eller personlige prinsipper mer enn den aktuelle konflikten.
- En fokuserer på å ødelegge for den andre parten, uansett omkostninger for en selv og fellesskapet.
Mer om Sorg.
— //—
Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).
DREIESKIVA|Roald Kvam 