Lær å elske konflikter! Del 1 av 2.

”Vi er få, men til gjengjeld er vi splittet”, var det en prest som sa engang da han snakket om kirkesamfunnet han tilhørte. 

Det er naturlig å forsøke å score mål på motstanderne når vi spiller fotball. Men noe har gått galt dersom spillerne på det andre laget må på sykehus etter kampen. Da er det god grunn til å ta spillestilen vår opp til vurdering.

Det er vondt nok å tape en konflikt om en ikke skal bli frosset ut, bli stemplet som dum, eller få en rå behandling.

Hva slags hjelp kan vi gi dem som er såret og har det vondt etter en konflikt?

Vi kan hjelpe dem til å sette ord på smerten og frustrasjonen. Noen trenger å få gråte ut. Andre trenger hjelp til å kjenne hvor sinte de er og gi uttrykk for sinnet. Andre kan ha pådratt seg fysiske smerter, søvnproblemer eller andre psykiske problemer som de trenger hjelp til å komme ut av. Husk: Følelser vi ikke uttrykker, trykker vi ned i stedet – og da gjør etter hvert negativt inntrykk på livet vårt.

Vi kan hjelpe dem til å kartlegge konflikten og finne ut hva som egentlig har skjedd og hva som fremdeles skjer. Det å snakke med en som ikke er part i saken, kan ofte gi hjelp til å se det hele i et helt nytt lys. Da kan en lære å forstå både seg selv og motparten litt bedre. Kanskje begynner en også å se nye veier ut av konflikten.

Vi kan hjelpe dem til å finne en vei videre. Noen trenger hjelp til å si fra om det de mener og kjempe for sin sak på en ærlig og ryddig måte som ikke sårer unødig. Samtidig trenger de hjelp til selv ikke å bli såret unødig og utsette seg for større trykk enn de tåler.  Noen trenger hjelp til å se at de ikke har noen mulighet til å få det slik de ønsker og vil, i alle fall ikke foreløpig. Da er det om å gjøre at de ikke blir handlingslammet, men kan arbeide videre som modne mennesker som tåler å tape.

Konflikter er ikke til å unngå, men det trenger ikke å være noe problem! 

Det finnes ikke to mennesker som tenker, føler og reagerer helt likt. Åpent eller fordekt, bevisst eller ubevisst vil vi dra i litt ulik retning. Dette kan faktisk være en berikelse. For der alle tenker likt, er det ingen som tenker.

Konflikter kan være noe vi vokser på og utvikler oss på. De lærer oss å se problemet på en ny måte, tilpasse oss og utvikle større kreativitet. Ingen store og viktige forandringer har kommet i stand uten store konflikter.

”Det gode liv” er ikke uten videre et konfliktfritt liv. Fullstendig fred og fordragelighet har vi vel bare så lenge ingen forandring skjer eller ingen nye beslutninger fattes. Men det er jo kjennetegn på en død organisasjon, en kjedelig person og et stivnet fellesskap.

Hvordan vi takler konflikter, har noe med vår livshistorie å gjøre. 

I noen familier er uenighet farlig. Vi skyr det. I andre familier er uenighet vanlig og bra – og vi føler oss ikke truet av uenighet. Når en uenighet går over til å bli en vanskelig konflikt, er altså avhengig av miljøet.

Det er slitsomt med konflikter, men de behøver ikke å være farlige dersom vi kan sette navn på dem, kartlegge dem og finne fram til en løsning alle parter kan leve med. Det må gå an å snakke om det som er konfliktskapende uten at tingene blir vanskeligere av den grunn. Det forutsetter imidlertid at vi kan respektere hverandre og er villige til å gi avkall på noe vi selv syns er vesentlig.

Konflikter kan være ødeleggende

De kan skape avstand og mistillit, de kan få oss til å trekke i hver vår retning i stedet for å trekke sammen, og de kan skape stress og mistrivsel. 

Når vi blir møtt med berettiget kritikk, motforestillinger eller andre synspunkter, er sjansen der for at vi går i lås og…

  1. Opplever at de andre ikke forstår hva saken egentlig dreier seg om. Vi blir helt ute av stand til å innse at tingene kan gjøres på andre måter, eller at saken kan ses fra andre synsvinkler.
  2. Blir både redde og sinte. Vi begynner å føre mange indre dialoger der vi vekselsvis forsvarer våre synspunkter eller sabler ned våre motstandere etter tur. 
  3. Føler oss såret og opplever at de andre ikke verdsetter oss. Kanskje går vi inn i rollen som martyr og truer med å trekke oss.
  4. Begynner å stemple andre som usmarte eller umodne.

Selv om det føles pinlig å innrømme det, kan det hende vi slett ikke ønsker å løse konflikter, fordi…

  1. De er en måte å strukturere tiden på. Uten en sak å kjempe for blir livet tomt.
  2. De forhindrer nærhet. Det kan faktisk hende at det er enkeltmennesker eller grupper jeg ønsker å holde avstand til. Konflikten gir meg en god begrunnelse for å opprettholde avstanden.
  3. De tjener til å fastholde de gamle oppfatningene jeg har om meg selv og om andre. Liker jeg å føle meg misforstått og forfulgt, må jeg sørge for at noen fortsetter å misforstå og forfølge meg. Og det er vanskelig å være konservativ kristen dersom jeg ikke kan kjempe mot de liberale…
  4. De er maktkamp. Innerst inne kjemper jeg for å holde fast på en posisjon, et ansvarsområde, et ”revir” eller lignende som jeg trenger for å bevare min identitet.

Mer om Lær å elske konflikter! Del 2 av 2.

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).

%d bloggere like this: