Fornuft, Følelser og Vilje. Del 1 av 2.

Vi er ikke bare fornuftige. Vi er både fornuft, følelser, vilje og atferd. Nå skal vi se litt på samspillet – de store sammenhengene – mellom tanker, følelser, vilje og atferd. Vi trenger å arbeide med alle disse delene av oss. Og vi trenger å vite når vi skal jobbe med hvilken av dem; så vi ikke snakker til fornuften når det er følelsene som står foran oss…

Fornuften

I Bibelen sier apostelen Paulus til de kristne at de ikke skal barn i forstand – at i ondskap skal de være småbarn, men fullvoksne i forstand (1Kor 14:20). Det er i grunn godt sagt!

Det er ikke noe ideal å bli på barnestadiet gjennom livet. Det er ingen grunn til å advare spesielt mot fornuften eller de kloke og smarte hodene. Vi har fått et hode for at vi skal bruke det! 

Når livet begynner å gjøre vondt og verden blir litt for stor og truende, blir ”barnetroen” ofte for enkel. Da trenger vi å få med oss også de ”vanskelige” avsnittene i Bibelen som sier noe om den smerten, den uretten, det kaoset og den ondskapen som møter oss i livet på jorda – selv om slike avsnitt ikke ”føles” så veldig oppbyggelige å lese.

Den som tenker mye kan få høre at de tenker for mye. Som om de skaper problemer ved å tenke. Eller er for kritiske. Selvsagt finnes det noen som faktisk er for kritiske, og lett blir mer tilskuere enn deltakere. Og tenkningen kan slå ut i passiviserende tankeflukt eller grubling. Men det behøver ikke å være slik selv om en tenker mye! Den som tenker mye, får ofte vondt faktisk (Fork 1:8). Og kan bli bli ensom, for han/hun ser sammenhenger som andre ikke ser – og trives ikke så godt i den selskapelige samtalen fordi den blir for overfladisk for tenkeren.

Tankene våre påvirker følelsene og atferden: En som ikke tror på spøkelser, vil være langt mindre skvetten på veien hjem etter en kveld med spøkelseshistorier… 

Hva du tror om deg selv, kan få ganske dramatiske konsekvenser: Dersom du tror du er et selvstendig menneske som kan ta egne valg og beslutninger (= indrestyrt), så vil du være mer motstandsdyktig mot ytre press og påvirkning, du vil ikke så lett la deg blinde av folk med status, du vil bli mer hjelpsom mot mennesker i vanskelige situasjoner, og du blir i bedre stand til å takle egne vanskeligheter og krisesituasjoner. Ja, du vil faktisk ha bedre mulighet til å takle og overleve livstruende sykdom…

Fornuften er nyttig til mye. Men hør! En som er opptatt av fornuften, har ingen rett til å forakte en som legger vekt på følelser. De ser bare på det samme livet gjennom ulike vindu…

Følelsene

Det motsatte gjelder også: En som opplever mye på det følelsesmessige plan har ingen grunn til å forakte en som er mer opptatt av fornuften – og gå ut fra at tenkeren lever et følelsesmessig fattig, kjedelig, tørt liv.

Følelsene våre er viktige! De gjør oss i stand til å møte hverandre med varme og kjærlighet; til å hygge oss sammen og ha det moro sammen. Og følelsene er like nyttige som fornuften: 

  • Den dårlige samvittigheten kan holde oss unna det som er urettferdig og galt.
  • Frykten kan holde oss unna det som virkelig er farlig for oss.
  • Sorgen forteller oss at vi har mistet noe verdifullt.
  • Aggresjonen er positiv når den hjelper oss å stoppe urett, setter grenser rundt oss og slå oss gjennom hindringer.

Vi har all grunn til å bruke følelsene med frimodighet! Men, de er også preget av ytre påvirkning og vi kan ikke alltid stole på dem: Det som føles godt er ikke alltid rett. Jo sterkere følelsene vår er, jo mer skal det til før fornuften får noen sjanse til å korrigere oss. Følelsene tar ofte styringen over fornuften vår og over viljen. Kanskje ikke så rart at psykologene hevder at 80% av atferden vår kan forklares ut fra følelser, bare 20% ut fra fornuften… Men, om vi ikke skal stole blindt på følelsene, så skal vi sannelig lytte til dem. De har ofte noe å si oss. De hører med til livet.

I perioder må vi nøye oss med å vite mer enn å føle at vi er OK som mennesker. Når livet gjør vondt og tungt lastet med nederlag, er det ikke så lett å føle at vi er verdifulle likevel. Heldigvis er så er ikke vår verdi som mennesker avhengig av hva du og jeg føler. I sånne perioder kan selv tørre ord bli gode ord, fordi de holder oss på sporet av vår verdi og veien ut av det som akkurat nå er vanskelig å leve i. Og naturligvis: Vi mennesker lever på samme kloden. Ingen av oss er ikke skjermet fra vonde opplevelser eller tøffe tider bare fordi vi liker fornuften, eller følelsene – eller tro «slik», «så» eller «sånn». 

Den følsomme kan også ha det vondt. Han/hun er var for det som rører seg i fellesskapet, og kan føle både omsorg, bekymring og sårbarhet.

Likesom tankene påvirker både følelsene og atferden, så påvirker følelsene både tankene og atferden. Vonde følelser fra fortiden kan likesom kapsles inn, inne i oss – og fremdeles påvirke oss i dag. Lenge etter at det som gjorde så vondt, skjedde. Gjennom samtaler med andre, og terapi, kan vi få hjelp slik at disse ikke lenger skal styre så mye av vår historie.

Viljen og atferden

Det at jeg tenker og føler en hel del, er ingen garanti for at jeg setter tankene og følelsene mine ut i målrettet handling. En kan tenke så mye og føle så masse at en ikke for gjort noe. 

Vi har fått viljen for at vi skal bruke den. Likesom fornuften og følelsene, så er også viljeslivet vårt preget av ytre påvirkning. Vi vil ikke alltid automatisk si eller gjøre det beste i enhver situasjon… Jeg kan for eksempel vite at det jeg nå skal til å si og gjøre, er galt og kommer til å såre min neste. Likevel så sier og gjør jeg det likevel. Sånn sett har vi mennesker likesom en grunnskade, som vi ikke kan rette opp. Vi kjører på skrå gjennom livet alle sammen. Men selv om vi ikke kan ta oss sammen for å immun fra ytre påvirkning på fornuften, følelsene eller viljen, så kan vi ta oss sammen, til en viss grad, og sette en bedre retning på mange av valga våre.

Spørsmålet er om vi vil bruke viljen vår?! Svakheter, dårlige vaner og mønstre, kan være gode å ha som unnskyldninger for både det ene og det andre. Det er derfor slett ikke sikkert at du eller jeg vil ut av et yndlingsproblem. Dersom du ikke er vant med å regne med viljen din og bruke den, er sjansen stor for at du bare følger strømmen og lever slik dine nærmeste lever. Faktisk så avslører ordene dine om du velger selv eller bare flyter med: ”Jeg har ikke fått tid”, ”Det ble bare slik”, ”Det kom noe i veien”, ”Sinnet løp av med meg”. Dersom du heller vil være et menneske med vilje og muligheter til å velge, så snakker du slik: ”Jeg har ikke tatt meg tid”, ”Jeg valgte å ikke gjøre noe med det”, ”Jeg valgte å prioritere annerledes og og gjøre noe annet i stedet”, og ”Jeg ga sinnet mitt fritt løp”.

Uansett hva jeg gjør, har jeg valgt det. Det er du som velger om du vil velge eller ikke. Det å ikke velge, er også et valg! Det å bruke viljen, har noe med det å ta valg å gjøre. Og å ta valg er ikke alltid smertefritt:

  1. Jeg kan ikke si ja til noe uten å si nei til noe annet.
  2. Jeg kan ikke lenger skylde på skjebne eller Gud – for jeg blir selv mer ansvarlig for det som skjer med meg.
  3. Jeg risikerer å velge feil.

En som har koblet inn viljen sin, vinner mer, får gjort mer, kommer gjennom store hindringer og får god hjelp til å komme ut av personlige problemer. Viljemennesker er nemlig villig til å ha det vondt nå for å få det godt siden. Altså, er viljen viktig når vi virkelig vil komme oss videre i vår historie, langs bedre spor enn i fortiden. 

Det vi faktisk velger å gjøre, atferden vår, har konsekvenser både for det vi føler og det vi tenker. Dersom du stadig gjør det du føler for, vil mønsteret stadig forsterke seg. Mønsteret må brytes! Det er ikke lett for noen. Ingenting er naturlig for oss den første gangen vi gjør det. Men saken er denne: Hver gang vi trekker oss, blir vi enda reddere for forandringen. Hver gang vi strekker oss, må frykten gi litt mer plass til forandringen vi vil ha på plass i vår nye historie (jf atferdsterapi).

Våre verdier endres i skremmende grad av vår egen praksis. Hva om vi prøver dette 1 uke: La oss gjøre bare godt mot hverandre! For de vi handler kjærlig mot, vil vi etter hvert også begynne å like følesesmessig. 

Mer om Fornuft, Følelser og Vilje. Del 2 av 2. Enjoy!

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).

%d bloggere like this: