Depresjon. Del 1 av 2.

Hvordan oppleves en depresjon?

Vi kan alle oppleve at følelsene svinger og at vi fra tid til annen er litt ”deppa”. Det ville være galt å si at vi er ”deprimerte” hver gang vi befinner oss i en følelsesmessig bølgedal. Ordet ”depresjon” må reserveres for langt mer intens og langvarig nedstemthet og tristhet.

En som er deprimert, opplever det vi ofte kaller ”et nedsatt stemningsleie”. Noen føler seg triste og nedtrykte, andre rammes av en svarteste fortvilelse. Både kroppsholdning og ansiktsuttrykk kan røpe at den deprimerte har det fælt. Ingenting er morsomt lenger, og alle forsøk på å ”oppmuntre” vedkommende vil som regel mislykkes. Den deprimerte har også en tendens til å trekk seg unna andre mennesker og isolere seg. Angst kan være en viktig del av bildet. 

Tankevirksomheten kan også være rammet. Tankegangen blir langsom og omstendelig. Det kan være spesielle ting tankene stadig kretser om og som det er vanskelig å legge fra seg. Mindreverdighets- og skyldfølelsen kan være sterk. Den deprimerte kan føle seg forlatt og føle at ingen bryr seg om ham lenger. Noen føler seg tynget av verdensproblemene.

Den deprimerte mangler initiativ. Selv de enkleste oppgaver kan bli belastninger den deprimerte gruer seg for og stadig utsetter. Slike utsettelser forsteker ofte skyldfølelsen. Der initiativet helt blir bort, kan den deprimerte bli sengeliggende.

Den deprimerte har ofte selvmordstanker, og faren for selvmord kan være stor. Faren er ikke størst når depresjonen er dypest, men når den deprimerte er på vei opp av, eller ned i, en bølgedal. En som er ”manisk-depressiv”, vil ikke bare oppleve perioder med nedsatt stemningsleie, men også perioder med stor oppstemthet. Den maniske fasen oppleves som ganske problemfri. Det er som regel de pårørende, og ikke pasienten, som da skjønner at noe er galt fatt. Den maniske har godt humør, kan snakke i et kjør, er overdrevent optimistisk og mangler hemninger. I disse periodene kan vedkommende lett sette penger over styr og vikle seg inn i ukritiske seksuelle forhold. Direkte kriminelle handlinger er sjeldne.

Statistikker forteller at dobbelt så mange kvinner som menn får en depresjon. Det kan ha sammenheng med at kvinner ofte er dobbeltarbeidende, og mange er alenemødre. 

Menn som er deprimerte ofte blir aggressive eller voldelige. De prøver å takle depresjonen gjennom arbeidsnarkomani og alkoholisme, og de får problemer med intimitet.

Det er ofte vanskeligere å merke en depresjon hos barn og tenåringer. Særlig tenåringer er dyktige til å gjemme seg bak en maske. 

Hvorfor blir vi deprimerte?

Foreløpig ser det ikke ut til at noen er i stand til å gi det endelige svaret på dette spørsmålet. Teoriene er mange.

Fysiologiske årsaker. Enkelte familier ser ut til å være særlig disponerte for depresjoner. At medikamenter som påvirker de stoffene som medvirker når impulser overføres fra den ene hjernecellen til den andre, også påvirker depresjon, tyder på at det er en viss sammenheng mellom følelser og fysiologi. Medikamenter av denne typen har vært til stor hjelp for mange deprimerte. Ofte må slike medikamenter til før den deprimerte blir i stand til å bearbeide eventuelle andre årsaker til at depresjonen oppstod.

Miljø. Noen ganger utvikles depresjon langsomt og kan ha sin årsak i dype konflikter i barndom og ungdom. De som rammes av depresjoner, har ofte fått en streng oppdragelse som har skapt sterk skyldfølelse. Noen blir oppdratt til å være konform med miljøet. Noen har vært overbeskyttet.

Reaksjon på tap. En del undersøkelser har vist at de som i ung alder har mistet en av foreldrene, oftere kommer inn i depresjoner. En høy prosentdel av depresjonene er utløst at kjærlighetssorg, separasjon, skilsmisse, dødsfall, tap av arbeid eller flytting til et nytt sted. Depresjoner av denne typen, utvikler seg ofte raskt.

Perfeksjonisme. Deprimerte mennesker er ofte perfeksjonister. De stiller store (og ofte urealistiske) krav til seg selv. Når de ikke klarer å leve opp til disse kravene, kommer skuffelsen eller depresjonen.

”Snillhet”. Det er ikke så sjelden depresjonen kommer hos dem vi kan kalle ”snille mennesker”. Det vil si: Mennesker som alltid anstrenger seg for å være andre til lags, aldri motsier noen og som regel gjør det andre forventer – uten å vise tegn til aggresjon og uten å si hva de selv mener eller har lyst til.

Uheldige tankemønstre. Bestemte tankemønstre ser ut til å disponere for depresjoner:

  • ”Dersom jeg skal kunne være tilfreds, må alle mennesker til enhver tid like meg.”
  • ”Dersom jeg gjør en feil, betyr det at jeg er udugelig.”
  • ”Dersom noen er uenig med meg, betyr det at vedkommende ikke liker meg.”
  • ”Mitt menneskeverd avhenger av hva andre tenker om meg.”

Vil du bygge et ”depresjonsfengsel”, må du ta følgende oppfatninger som virkelige, absolutte og uforanderlige sannheter:

  1. Uansett hvor snill og hyggelig jeg virker, er jeg egentlig ufordragelig, ond, verdiløs, og verken jeg selv eller andre kan godta meg.
  2. Jeg må være redd og hate og misunne andre mennesker.
  3. Livet er avskyelig, men døden er verre.
  4. Alt har gått galt for meg hittil, og alt kommer til å gå galt for meg i fremtiden.
  5. Det er galt å bli sint.
  6. Jeg må aldri tilgi noen, minst av alle meg selv.

Fornektede følelser. En som fornekter følelser og er redd for å innrømme sinne, frykt eller seksuelle følelser, har også større sjanse til å bli deprimert. Vedkommende kan da reagere med depresjon når undertrykte følelser vil bryte seg vei til bevisstheten, men blir hindret. Lignende mekanismer kan også spille en stor rolle ved angst.

Eksistensielle problemer. Depresjon kan også komme dersom meningsløsheten blir et nærgående problem. Ulike psykologer kan være litt uenige om hva som er årsak og hva som er virkning. Er alt meningsløst fordi en er deprimert? Eller blir en deprimert fordi livet virker meningsløst? Vi gjør antakelig klokt i å holde den siste muligheten åpen.

Tillært hjelpeløshet. Dersom vi begynner å få erfaring med at uansett hva vi gjør, nytter det ikke, kan vi etter hvert gå inn i en depresjon. Når et fengsel er blir fullstendig rømningssikkert og alt håp om fult er ute, blir fangene mye lettere deprimerte… Arbeidsledige som har søkt den ene jobben etter den andre, kan få en slik følelse av at ingenting nytter. Og det er utallige andre låste situasjoner et menneske kan komme inn i – i alle fall situasjoner som føles låste. 

Mer om Depresjon. Del 2 av 2.

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).


%d bloggere like this: