Å finne ut av følelser. Del 1 av 2.

Det at vi spontant føler glede, sorg, sinne, frykt, sårethet, skyld og skam er i grunnen ikke noe problem. 

Når følelser holdes på avstand

Kan det få ganske omfattende konsekvenser:

  • Tretthet, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer.
  • Fysiske symptomer som f.eks hodepine, stive skuldre, muskelsmerter, vondt i ryggen, mavesmerter.
  • Lav selvfølelse eller selvforakt.
  • Ensomhetsfølelse; få eller ingen nære, jevnaldrende venner; lyst til å isolere oss. Eller vi føler oss som regel utrygge når vi er sammen med andre.
  • Vanskeligheter med å godta og være trygg på egen kropp og seksualitet.
  • Streke og vedvarende følelsesmessige svingninger. Den ene dagen er vi verdensmester. Den andre dagen er vi dritt. Den ene dagen glade. Den andre dagen motløse og deprimerte.
  • Aggresjonsproblemer. Enten det at vi har vanskelig for å innrømme og vise at vi er sinte, eller det at vi tvert imot har vanskelig for å kontrollere sinnet vårt. Eller vi går stadig rundt og er kritiske eller ”småirriterte”.
  • Depressive eller engstelige følelser.
  • Følelse av tomhet eller meningsløshet.
  • Tanker om å ta sitt eget liv.

En fellesnevner for alle disse symptomene, er at de ofte gjør det vanskelig å fungere tilfredsstillende a) på skolen, b) på jobben, c) blant venner eller d) i familien.

Ingen av oss er helt symptomfrie! Men dersom 1) symptomene medfører sterkt ubehag, 2) flere symptomer opptrer samtidig, 3) symptomene har vart over lang tid (minst et par mnd), og 4) det er ikke grunn til å tro at de skriver seg fra en fysisk sykdom eller at de kan forklares ut fra spesielle omstendigheter (f.eks sorg eller annen krise) – da er det grunn til å tro at vi har psykiske eller følelsesmessige problemer som vi kan trenge hjelp til å komme ut av.

Tilpassede følelser

Spontane følelser er bra. Problemet oppstår når vi ikke får være spontane. Ofte har vi lært hva vi bør føle og hva vi ikke bør føle: ”Nå ble du vel glad?!” (= du mister retten til å være skuffet) eller ”Du har ingenting å være sint for!” eller ”Jeg gjør det jo bare fordi jeg er glad i deg…” (= du mister retten til å være sint og synes at en har vært urettferdig mot deg).

Spontane følelser kan bli skiftet ut med andre: Et barn som får straff, kjeft eller avvisning når det blir sint, våger etter hvert ikke å bli sint. Sinnet blir da byttet ut med en annen følelse, som barnet oppfatter at der mer akseptabel. Når vi bytter bort spontane følelser, kan en usunn skyldfølelse utvikle seg inne i oss, fordi vi ikke får lov til å erkjenne og innrømme våre spontane følelser. Eller våre selvstendige valg ble straffet eller belagt med skyldfølelse: Jeg burde bli gla for den gaven. Jeg burde ikke vise sinne. Jeg burde ikke føle på urettferdighet, for han/hun sier jo at de gjorde det fordi han/hun er glad i meg…

Noen har liksom følelser som tar så stor plass at det blir liten plass til de andres følelser:

  • Far kan være så aggressiv at vi andre i familien må undertrykke alle våre sinte følelser.
  • Mor kan være så lei seg at ingen må uttrykke noe som kan gjøre henne enda tristere.
  • Et sykt søsken kan kreve så mye omsorg at det blir lite igjen til det friske: ”Det er ikke synd på deg! Du skulle heller være takknemlig fordi du er frisk”.

Mennesker som på en eller annen måte har mistet kontakten med sine egne spontane følelser, har et tomrom inne i seg. De blir usikre på seg selv og har ofte lav selvfølelse. 

Undertrykte følelser

Noen ganger er det nødvendig å holde følelsene på avstand. F.eks når vi skal hjelpe en som er sterkt skadet etter en trafikkulykke. Da bør vi ha kontroll over følelsene våre slik at vi handler korrekt.

Men dersom vi nesten aldri slipper følelser inn på oss, eller holder så stor avstand til dem at vi benekter dem og ikke engang vet at vi har dem, blir det galt. Da bruker vi faktisk så store krefter på å trykke følelsene ned at vi ikke har krefter nok til andre viktige sider av livet. Noe går i stå inne i oss. Psykiske og fysiske problemer er ofte et varsel om at dette er i ferd med å skje.

De tre viktigste grunnene til at vi trykker vekk følelsene våre:

  1. Vi er redde for at de skal gjøre så vondt at vi ikke orker det, mister kontrollen eller går i stykker dersom vi slipper dem fram. 
  2. Vi tenker at følelsene ikke passer til selvbildet vårt: Vi blir ikke sinte i vår familie!
  3. Vi er redde for andres reaksjoner

Vi kan holde avstand til følelsene våre på mange ulike måter. Vi kan si til oss selv at ”Dette gjør meg ikke noe!” Vi kan sette på musikk. Spise. Dope oss ned med hardt arbeid. Omgi oss med mange mennesker. Bruke medisiner og rusmidler. Også sex.

Problemet er bare at følelsene vi holder på avstand, blir ikke borte… Og de styrer oss mer enn vi tror. Følelsene må få bli bevisst. Og jeg må ikke bare tenke etter hva jeg føler, men kjenne etter. Da bearbeides de mer eller mindre av seg selv. Etter hvert vil ikke disse gamle følelsene styre våre ord, atferd og holdninger i samme grad som før. 

Noen trenger også hjelp til å slippe gode følelser inn på seg. Det er godt å nyte! Du har lov å ha det godt. Du kan få glede deg i dag, selv om en annen har det vanskelig. Og du, livet er ikke bare regnværsdager. Det er ikke spesielt fromt å se etter de mørke sidene av livet. 

Noen ganger har vi ikke mer avstand til følelsene våre enn at de ligger like under overflaten. Vi får kontakt med dem bare ved å snakke om det vi har opplevd. Andre ganger ligger de så dypt at vi må ha sjelesørgerisk eller terapeutisk hjelp over tid for å få kontakt med dem. Det kan skyldes forsvarssystem!

Mer om Å finne ut av følelser. Del 2 av 2. Enjoy!

— //—

Kilde (og mer lesestoff for deg som vil gjøre dypdykket): «Livshistorie og følelser«, av G. Elstad (Lunde 2000); «Samliv og samspill«, av G. Elstad (Lunde 2001); «Når livet gjør vondt«, av G. Elstad (Lunde 2002). «Kjærlighetens fem språk«, av G. Chapman (Lunde 1998).

%d bloggere like this: