©Roald Kvam 2023
Når jeg skriver dette, skriver vi 7 april 2023. Det er Langfredag i dag. Da minnes kirka over hele jorda at Jesus døde på korset.
Hva er vitsen med korset, egentlig?
Ved store hendelser sier vi gjerne at det var “et historisk vendepunkt”. Det er en sterk påstand. I møte med det som skjedde på korset blir det likevel for svakt.
For Langfredag var dagen da Guds Sønn stilte opp i stedet for oss mennesker, og tok straffen for alle våre synder.
Gud har tilgitt og dekt synder like fra dagen Adam og Eva feila. Men korsdagen er dagen Gud vant retten til å tilgi og ta bort synder.
Korset er derfor historiens vendepunkt.
Gud viser oss at Han liker oss. Først ved å sende sin Sønn til oss som lærer oss og viser oss hvordan Gud er. Siden, på korset, hamres det fast en gang for all tid at Gud ikke bare liker oss, men elsker oss.
Noen leter på yttersida av livet sitt etter et mål på hvor mye Gud liker dem. Vi kan ikke måle Guds kjærlighet til oss i det materielle, i tingene våre.
Andre tar tempen på deres standing hos Gud i hvorvidt ting kjennes greit ut på innsida av livet sitt. Vi kan ikke måle Guds kjærlighet til oss i skiftende følelser og sinnsstemninger.
Bare i korset kan vi finne et sikkert mål for Guds kjærlighet til oss: Slik elsket Gud oss at Han gav sin Sønn i døden på korset, i stedet for oss.
Korset er derfor kjærlighetens høydepunkt.
Dette legger grunnlaget for det vi kaller frelse; at Gud liker oss så at Han har ordna opp for oss og gjort alt som skal gjøres for at vi kan leve med Ham, all tid og evig.
Noen tenker om frelse og det Guds Sønn gjorde for oss som at det er en god sluttspurt: Vel, jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg innrømmer at jeg ikke kommer helt i mål… At jeg var ikke på topp hver dag, hver time, hvert øyeblikk. Men Jesus tar sluttspurten for meg og fyller ut det som mangler fra min side.
Andre tenker om frelse og det Guds Sønn gjorde for oss som at det er en ny start: Vel, jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg innrømmer at jeg ikke kom helt i mål… At jeg var ikke på topp hver dag, hver time, hvert øyeblikk. Men Jesus gir meg en ny start, så jeg kan gjøre ting bedre.
Frelsen er mye mye bedre enn en god sluttspurt eller en ny start. Korset forteller oss at frelsen er et fullført løp! Ferdigløpt. Ferdigvunnet. Før vi rekker å stille til start så har Jesus vunnet løpet for oss.
Korset er derfor frelsens utgangspunkt og sluttpunkt.
Det er også grunnen til at korset er takkens midtpunkt for den verdensvide kirka. Det er alltid bare Jesus når det kommer til meg og Gud og frelse.
Alltid. Bare. Jesus.
Dette korset som ble reist Langfredag har jeg tatt et standpunkt til: Det er mitt livs dreieskive; det som er det sentrale for meg på min reise gjennom livet.
Ser du han? Han bærer tungt. Han bærer en synders liv innfor en Hellig Gud. Han trenger ikke gjøre det. Det er ikke hans eget. Men han elsker. Han har gjort synden til sin egen for at den han elsker skal få leve.
Han bærer et kors. –Jeg gjør det for deg, sier han. Hva sier du? Tror du på det han sier? Kan du høre deg selv tilgitt og se deg så elsket?
Om det jeg skriver om korset er riktig, så har Gud allerede sagt ja til deg. For 2000 år siden. Det står altså ikke på Han. Valget er ditt.
Jeg, for min del, har gjort mitt valg og festet grepet om mitt livs holdepunkt.
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3:16)
God Påske!