© Roald Kvam 2021

Hva er konflikt, egentlig? 

Kjernen i konflikt er en meningsforskjell som involverer sterke følelser. Det kan variere fra korte, eksplosive tvister til subtile, langvarige problemer. Uansett utløser konflikt forskjellig atferd hos oss alle, fra destruktive til produktive svar. Og selv om konflikt kan være veldig ubehagelig, er det en naturlig og uunngåelig del av relasjoner.

Fordi vi er unike, er vi ulike… og møter ulike situasjoner på forskjellig måte, med ulikt mindset, meninger og metoder. Det MÅ bli uenighet der to mennesker skal jobbe ærlig og ekte med enighet. Og det er bra! Det er fantastisk! For det representerer en større mulighet, en dypere bredde, en bedre løsning for begge. Det er bare at løsningen ligger litt lenger borte… sånn cirka rett forbi konflikten – 

Fordi konflikt vil se annerledes ut, avhengig av personene og situasjonene som er involvert, er det ikke noe svar som passer for alle for å gjøre den produktiv. Men, fatt mot, løsningen starter alltid hos deg selv!

Denne artikkelen er designet for å forbedre vår egen bevissthet på konfliktatferd. Den handler ikke om konfliktløsning. Sorry! Den er derimot fokusert på å hjelpe deg med å dempe destruktive tanker og atferd slik at konflikt kan bli mer produktiv fra din side, og du kan bidra for din del til å forbedre arbeidsplassens resultater og relasjoner.

Bli du med? La oss sjekke ut mulighetsrommet i produktiv konflikt sammen…

Bli kjent med DISC, først

Jeg er sertifisert DISC Coach. DISC er et forskningsbasert verktøy til å forstå mer av det som skjer i og mellom oss mennesker fordi det forteller noe om hvordan vi foretrekker å agere i en gitt kontekst. Du har din foretrukne arbeids- og læringsstil. Den er annerledes enn min… og vi ønsker derfor å løse oppgaver og utfordringer, eller å gjøre forandringer, på ulikt vis. Voila! Kilde til konflikt! Eller vent litt: Kan dette være gaven til oss begge for bedre resultat i enhver case vi deler? 

Konflikt er en uunngåelig del av arbeidsforhold, men den kan altså være produktiv.

Dine konflikter kan bli påvirket av flere faktorer: hierarki, kultur (organisatorisk eller sosial), forretningsmessig atmosfære, personlig erfaring, etc. Likefullt er din respons på konfliktsituasjoner i din egen kontroll. Du kan ikke kontrollere hvordan andre reagerer på konflikter. Men ved å lære om andres DISC-profiler kan du forstå deres atferd og hvordan de kan avvike fra din egen. Også hvilke steg du kan ta for din del til mer produktive konflikter ved å bruke DISC for effektivt å kommunisere med andre.

---

---

Destruktive Responser

Nå som du vet mer om DISC og konflikt, la oss se på hvorfor vi noen ganger reagerer destruktivt i stedet for produktivt på konflikter. For de fleste av oss er konfliktsituasjoner truende, og det er vårt instinkt å beskytte oss selv. Vi reagerer kanskje så raskt at vi ikke engang tenker på hva vi gjør. Men under overflaten er det en prosess som utspiller seg: en hendelse utløser en automatisk tanke, som igjen utløser en destruktiv respons.

---

---

For å endre våre svar i konflikt, må vi gjenkjenne både de automatiske tankene som fører til atferden og selve responsene. 

Destruktive reaksjoner kan variere fra umiddelbare reaksjoner i “kampens hete” til forsinkede responser som forlenger konflikten. La oss se på noen typiske reaksjoner sammen og reflektere litt på hva som kan ligge bak oppførselen, samt noen vanlige automatiske tanker som kan føre til atferden.

Krangle

= Utveksle forskjellige synspunkter på en oppvarmet eller spent måte

Noen ganger kan du ha så stor tillit til ditt eget synspunkt at det er frustrerende når andre ikke kan eller vil se det som er så åpenbart for deg. Etter hvert som frustrasjonen vokser, kan du forsvare posisjonen din mer og mer aggressivt, spesielt hvis du tror at det å presse hardt nok vil få folk til å gi etter og gi deg rett. Hvis det ikke skjer, kan det intensivere behovet for å hevde deg selv. Resultatet kan være en usunn ordveksling som fokuserer mer på å vinne enn å finne den beste løsningen. På dette tidspunktet kan det faktisk handle mest om å beskytte egoet ditt, sette andre på plass og gi opp så lite grunn som mulig. Og etter hvert som ting eskalerer, blir det mindre sannsynlig at du vil være i stand til å gå tilbake og evaluere den andres ideer eller følelser objektivt.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Det er uaktuelt at jeg trekker meg tilbake
• Jeg skjønner det ikke/deg; Jeg har tydeligvis rett

Ringeakte (eng. belittling)

= Å få noen til å føle seg uviktig

Ved å ringeakte andre skaper vi en nedverdigende, endimensjonal karikatur av dem som oppsummerer alle de negative egenskapene vi ønsker å eksponere. Dette gjør det ikke bare lettere å avvise deres meninger, men det kan være tilfredsstillende å kanalisere vår frustrasjon på denne måten. Ringeakt kan virke som et kraftig verktøy for å få overtaket i en anspent situasjon. Når en opphetet debatt ikke går din vei, kan nedverdigelse være fristende fordi det kan stenge av en person, sette deg over vedkommende og la deg styre ting tilbake til ditt eget mål. Selv om du vet at du krysser grensen til det uverdige, kan det være vanskelig å motstå når du blir fanget av frustrasjon og trang til å hevde deg.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg skal få deg til å se ut som en tosk
• Jeg skal vise deg at ideen din ikke spiller noen rolle

Gi etter

= Gi etter for noe etter opprinnelig å ha motsatt seg det

Å gi etter kan være spesielt fristende fordi det ofte føles som den absolutt raskeste veien til å avslutte en uenighet. Selv om det vanligvis betyr å ofre våre legitime rettigheter, kan smerten ved å være i en konflikt være så uutholdelig at vi øyeblikkelig tyr til dette alternativet. Selvfølgelig er denne kortsiktige gevinsten ofte på bekostning av langsiktig tilfredshet og kan til slutt skape svært ubalansert, usunn dynamikk i et forhold (asymmetri). Det er trolig gjenkjennbart for oss alle at vi kan ønske den tilsynelatende raskeste måten å unnslippe en følelsesmessig, kaotisk eller rett og slett rotete situasjon – og gir etter…

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg vil ikke irritere noen
• Å kjempe er bare ikke verdt det

Defensiv

= Å bli engstelig eller beskyttende i møte med kritikk

Når vi stoler på at det vil gå bra uansett hva som er resultatet av konflikten, er det ingen grunn til å være defensiv. Vi kan være åpne for forskjellige meninger. På den annen side er kjernen i defensivitet usikkerhet. Vi ønsker ikke å innrømme svikt eller mangler. Når hjernen vår forteller oss at mye står på spill, dekker vi over eventuelle sårbarheter eller svakheter. Noen ganger kan du se konflikt som en vinn-tap-situasjon, og du kan komme til å bli defensiv når du føler at en annen person får overtaket. Selv når du kjenner din defensivitet, kan det fortsatt være vanskelig å spørre deg selv om hva du egentlig er redd for.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg skal ikke klandres for dette
• Dette er ikke min feil

Avvise andres meninger

= Behandle andres syn som uverdig eller uviktig

I noen konfliktsituasjoner kan du være tilbøyelig til å avvise andres meninger for å sikre at utfallet svinger i din favør. Det er en blokkeringsstrategi for å vinne et argument. Men det er også en vanlig måte å beskytte egoet vårt på. Vi gjør dette når vi er redde for tankene eller synspunktene en annen person uttrykker. Vi er redde for å gi dem plass for de maler et bilde som vi ikke liker. Og fordi vi føler oss utfordret, usikre eller redde, velger vi som strategi å overstyre den andre personen. Vi utstråler absolutt sikkerhet i vår posisjon og befri oss effektivt fra enhver forpliktelse til å høre den andre siden av historien. Og ved å gjøre samtalen så ensidig som mulig, føler vi oss styrket og rettferdig.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Ingenting som noen sier vil forandre meg
• Det er egentlig ingen annen måte å tenke på dette

Drama

= Viser en “over-the-top” reaksjon på en situasjon

Når vi skaper drama, trekker vi i hovedsak oppmerksomheten til en situasjon som plager oss. Denne oppmerksomheten bekrefter (for oss) at dilemmaet faktisk er ekstremt viktig og at urettferdigheten som er gjort mot oss faktisk er ekstremt urettferdig (i våre egne øyne). Å skape drama kan også gi en følelse av kontroll i en situasjon der vi ellers føler oss maktesløse.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Alle hater meg!
• Denne situasjonen er fryktelig/håpløs

Overdrive

= Å representere noe som verre enn det egentlig er

Noen ganger kan et mindre overtramp fortsatt gjøre oss ekstremt opprørte. Faktisk er det noen ganger vanskelig å rettferdiggjøre intensiteten til følelsene våre gitt den faktiske situasjonen. Overdrivelse er en måte å få en situasjon til å høres så ille ut som den føles. Overdrivelse er også bemyndigelse: Det får saken vår til å virke så mye mer kraftfull og forsvarlig fordi den får den andres oppførsel til å virke så mye mer forferdelig.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg må få oppmerksomheten din
• Dette må høres så ille ut som det føles

Ekskludere

= Med vilje utelate noen

Under en konflikt er det ikke uvanlig å ekskludere noen fordi vi ganske enkelt ikke vil bruke tid med dem. Men selv om vi ikke vil innrømme det, er ekskludering også et middel for å emosjonelt skade den andre personen og et forsøk på å skade forbindelsen til andre mennesker i gruppen. Du kan bruke ekskludering i konflikt for å kontrollere omgivelsene og hevde deg selv i forholdet. Ved å forstyrre en annen persons status i gruppen, vil du sannsynligvis få støtte for din side av historien ved å forme hvordan folk oppfatter konflikten. Vi vil oftest bruke denne strategien hvis vi har større sosial status enn den andre personen.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Kanskje du forstår budskapet mitt hvis jeg ikke inviterer deg
• Å forlate deg vil bevise at alle er på min side

Beskyldninger (eng. finger-pointing)

= Skylde på noen for en bestemt situasjon eller sak

I kampens hete vil du ha rett. Å peke finger eller skylde på er en måte å sikre at andre vet at de tar feil. Fingerpeking føles som en veldig aggressiv oppførsel, men det stammer vanligvis fra defensivitet. Vi leder oppmerksomheten bort fra vår egen mangel eller fiasko ved å påpeke den hos noen andre. Ofte vil vi gå inn på en bestemt handling fra den andre personen som bidro til et problem. Målet er å få denne handlingen til å virke så forferdelig som mulig, for å få den til å se ut som om denne handlingen faktisk er hjertet i problemet. Som et resultat virker ikke bidragene våre like ille. Ved å flytte skylden har vi reddet omdømmet vårt på kort sikt, men kan også ha forårsaket ubevisst skade på vår integritet.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg burde ikke få problemer for dette … det er alt deres skyld
• Dette er på grunn av deg, ikke meg

Sladder

= Engasjere seg i inaktiv tale om andres private saker

Sladder kan føles bra av mange grunner. Først og fremst kan det være befriende å lufte frustrasjonene våre. Og fordi vi pleier å sladre med mennesker vi stoler på, bekrefter de vanligvis vår mening. For ikke å nevne, det kan være dypt tilfredsstillende å rive ned noen som har skadet oss. Men sladder kan også handle om makt, og du kan bli fristet til å sladre under konflikter som en måte å garantere at din side av historien blir hørt tidlig. Sladder kan hjelpe samle folk til din side ved å få perspektivet ditt ut i verden først, og mest overbevisende. For mennesker som er usikre på sin status i organisasjonen, kan sladder også skape en opplevd autoritetsfølelse når kollegaer henvender seg til dem for “innsikt”.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg skal fortelle alle hva de gjorde med meg
• Jeg burde ikke si noe, men de fortjener det

Superkritisk

= Å bli altfor dømmende om andres arbeid eller handlinger

Superkritikk er et forsøk på å undergrave noen ved å protestere mot så mye som mulig om dem: skyte ned forslagene deres, finne hull i logikken deres, undersøke resultatene for feil. Fordi konflikt sannsynligvis har en tendens til å få frem konkurranseinstinktene dine, kan du ty til denne strategien når du er i «angrepsmodus.» Du kan gå til offensiven og hindre den andre personen i å score et poeng mens du også søker etter eventuelle svakheter eller muligheter til å ta dem ned. Ikke bare hjelper dette deg med å få kontroll over en debatt, men det fungerer også som en måte å lufte (skjult) sinne på.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg må slå deg ned en knagg eller to
• Jeg må se ut som den smarteste her

Overmakt

= Overveldende andre med overlegen kraft

Overmakt innebærer å trekke på alle maktkildene vi har til rådighet for å beseire noen under en konflikt. Noen ganger er denne makten sosial status eller organisatorisk autoritet, men noen ganger er det ganske enkelt å bruke kraften til en sterk, verbal personlighet. Overmakt holder bevisst andre ute av balanse og prøver å eliminere muligheten for en rettferdig, jevnt diskusjon. Hvis andres meninger føles som en distraksjon fra dine synspunkter eller, verre, en utfordring for dine ideer eller autoritet, kan du føle deg berettiget ved å bruke denne strategien til å ta kontroll og drive debatten dit du vil at den skal gå.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg slutter ikke før jeg vinner; Jeg bryr meg ikke om hva som skal til
• Jeg bruker skremming for å få min mening

Passiv-Aggressiv

= Uttrykke negative følelser på en subtil eller indirekte måte

Vi kan alle tenke på anledninger hvor vi desperat ønsket å uttrykke sinne mot noen, men ikke ønsket å være direkte om det. Passiv aggresjon kan føles som den perfekte løsningen. Vi får subtilt straffe noen – nok til at de merker det, men ikke så mye at de kan ta oss på det. Dens mange former (f.eks. ignorering, øye-rulling, pirking) gjør det uendelig fleksibelt, og det gir oss ofte mer tilfredshet enn vi bryr oss om å innrømme. Noen ganger er målet å plage noen nok til at de starter konfrontasjonen, og da har vi en invitasjon til å slippe løs aggresjonen vår. Faktisk kan du gå til passiv aggresjon for å bringe andre inn i en omstridt situasjon, slik at du har en sjanse til å hevde deg selv.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg kommer til få frem poenget mitt uten bli sittende som “svarteper”
• Jeg vil ikke snakke om det, men jeg kan ikke oppføre meg som om ingenting skjedde heller

Hevn

= Ønsker å jevne poengsummen eller få gjengjeldelse for feil

Hevn på arbeidsplassen er vanligvis ganske subtil, men vi gjør det for å gjenopprette rettferdighet og/eller gjøre oss gjeldende. Og selv om hevn teknisk sett er en ytre handling, er det vanligvis sluttresultatet en ganske dyp indre “gnaging” og “skraping” i sjela. Vi dveler ved at vi har blitt såret eller mishandlet, og fantasien om å utjevne det kan føles bra – selv om vi ikke liker å innrømme det. Selvfølgelig tar handlinger på disse fantasiene ting til et helt annet nivå. De fleste av oss erkjenner at åpen hevn ikke vil bli tolerert, men dette etterlater fortsatt mange kreative, tildekte og smålige måter å påføre noen skade. Selvfølgelig kan du bare bli fristet til hevn når alle dine andre alternativer er blitt avbrutt…

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Jeg må ta igjen
• Du kommer til å angre på det du gjorde mot meg

Sabotasje

= Å bevisst hindre eller ødelegge noens arbeid

Sabotasje handler om å sørge for at noen andre mislykkes. Det kan være sosialt (f.eks. å lyve, spre rykter) eller kan faktisk innebære fysisk manipulering. Noen ganger velger vi denne ekstreme veien når vi mangler kraft til å virkelig konfrontere den andre personen, og noen ganger er det ganske enkelt fordi vi ønsker å uttrykke vårt sinne uten et direkte sammenstøt. Uansett er det vanligvis en tilfredsstillelse ved å se den andre mislykkes. Til syvende og sist krever sabotasje vanligvis at vi stopper vår normale forståelse av rett og galt, slik at vi kan rasjonalisere en oppførsel som vi under normale omstendigheter ville finne forkastelig. Sabotasje, når den brukes, stammer sannsynligvis fra vårt konkurranseinstinkt om til slutt å vinne en konflikt.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Du burde bli straffet for det du gjorde mot meg
• Jeg må få overtaket igjen

Sarkasme

= Å latterliggjøre noen som bruker hån eller latterliggjøring

I konflikt er sarkasme som fetteren til passiv aggresjon. Det lar oss ta et skudd på noen eller uttrykke vår fiendtlighet uten å være for åpenbare om våre virkelige motivasjoner. Det skjer når vi ikke er engasjerte nok til å utfordre noen direkte, men likevel vil ta dem ned en pinne eller to. Og sarkasme er et så fristende verktøy midt i konflikten fordi vi alltid kan påstå at «jeg bare tuller … seriøst, ikke være så hårsår.» Du kan faktisk se sarkasme som en nyttig måte å myke opp etter at du har vært altfor selvsikker under konflikt. Spesielt kan du føle at unnskyldningen «bare tuller» gir deg immunitet etter å ha angrepet eller nedverdiget noen på en subtil måte.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Den ideen er åpenbart latterlig
• Hvorfor skulle noen si noe så dumt?

Taushet

= Nekter å svare, vise følelser eller svare på noen

Når vi setter opp en mur av taushet, gjør vi det klart for den andre personen at kommunikasjonen er helt stengt. Vi gir dem bevisst beskjed om at deres oppførsel er så uakseptabelt at vi ikke er villige til å gå på kompromiss eller til og med diskutere en løsning. Og selv om vi kanskje hater å innrømme det, kan taushet gi oss en slags glede: Vi får straffe den andre mens vi forteller oss selv at oppførselen vår er sterk og verdig. Dette kan bli en strategi for selvbevaring når vi føler oss overveldet av en virvel av ubehagelige følelser.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Du får ikke vite hva jeg føler
• Jeg svarer ikke på dette

Tilbaketrekking

= Å trekke seg tilbake eller fjerne seg fra en situasjon

Det er ikke mange som liker konflikt, men det er mye mer smertefullt for noen av oss enn andre. Vi vet kanskje ikke engang hvorfor konflikt er så ubehagelig. Det føles bare som et virvlende virvar av angst, sinne, usikkerhet og fare. Hvert instinkt oppfordrer oss til å gå tilbake til stabilitet og sikkerhet. Å trekke seg tilbake kan gi umiddelbar lindring ved ganske enkelt å stanse uroen. For visse mennesker kan kaos og emosjonell rot i konflikt være utmattende. For ikke å snakke, kaoset leder oppmerksomheten bort fra andre viktige prosjekter. Å trekke seg er en måte å signalisere «Jeg har ikke tid til dette.» Det beroliger ikke bare nervene, men det kan føles mer effektivt i øyeblikket.

Automatiske tanker som kan føre til responsen:

• Dette må avsluttes så snart som mulig
• Jeg skal bare være stille til denne tingen er over

Danne nye Responser

Hvis automatiske tanker kan føre til destruktive reaksjoner, hvordan endrer vi atferden vår? Som vist i diagrammet nedenfor, er trikset å forstyrre denne prosessen nok til å stoppe våre automatiske tanker før de skyver oss mot en destruktiv respons. Hvis vi kan ta ett eller to steg tilbake, vekk fra den automatiske tanken og følelsene rundt den, kan vi faktisk omformulere den. Hvis du gjør det, får du kontrollen tilbake, slik at du kan velge en mer produktiv vei fremover…

---

---

Det er vanskelig å ta ett eller to steg tilbake midt i en konflikt, men det blir lettere hvis vi først kjenner vår DISC-profil og erkjenner følelsene våre og hvordan de kan påvirke vår vurdering. Under konflikt kan følelsene våre noen ganger skjule vår sunnere perspektiver og hindre vår evne til å ta smarte valg – som er til beste for oss på lang sikt. Mange av følelsene som spilles under konflikt, faller i to kategorier: sinne og angst.

Sinne = frustrasjon, harme, forargelse, aggresjon. Sinne er en normal følelse som tvinger oss til å stå opp for våre rettigheter. Men i sin usunne form frister det oss til å straffe eller slå tilbake på personen som vi tror har gjort oss urett. Å gå vekk fra sinne kan føles som å gi etter for den andre personen og la dem få vinne på bekostning av dine rettigheter: «Jeg burde ikke måtte gi slipp på dette! Det er de som bør endre seg! » Som et resultat kan du føle deg berettiget til sinne, og det kan kreve mye viljestyrke å gå tilbake fra det.

Angst = frykt, panikk, bekymring, omveltning, desorientering. Angst kan være subtil, ofte dekket av den sterkere, ytre følelsen av sinne. Selv om det bare er i bakgrunnen, tvinger angst oss ofte til å unngå et tema eller en person. Så når du finner deg selv fristet til å gjøre dette, kan du faktisk ta det som et tegn på at det kan være en understrøm av frykt eller bekymring under de mer åpenbare følelsene av frustrasjon eller harme. Ved å bruke denne innsikten kan du bedre identifisere dine automatiske tanker.

Når vi er i stand til å ta ett steg tilbake situasjonen av sinne eller angst som kan drive våre automatiske tanker, er det neste trinnet å omforme måten vi tenker på situasjonen.

Følgende spørsmål kan hjelpe oss i denne prosessen:

1. Er denne tanken faktisk gyldig/sann?
2. Overreagerer eller overdriver jeg problemet?
3. Er det en annen måte jeg kan se på situasjonen?

Det er ikke gitt at du tenker på bedre responser, selv om du skulle lykkes i å ta ett steg tilbake fra situasjonen. Så når du har trukket deg tilbake, må du bevisst utfordre deg selv til å revurdere situasjonen. Nedenfor er to eksempler på automatiske tanker som er vanlige for D-profiler og måter å omformulere dem på.

Automatisk tanke: «De aner ikke hva de snakker om.»

Omformet tanke: «De kommer på dette fra en helt annen vinkel enn meg.»

Automatisk tanke: «Hvis de presser meg, skyver jeg hardere tilbake.»

Omformet tanke: «Kanskje de ikke skjønner hvor aggressivt de kommer over.»

Velge nye Responser

Når du har omformet den automatiske tanken din, kan du velge å svare på en mer produktiv måte. Det er mange forskjellige måter å reagere produktivt på konflikter, og noen atferd er sannsynligvis lettere for deg enn andre.

Ta et øyeblikk til å vurdere hvor lett hver oppførsel som er oppført nedenfor, er for deg. Dette kan hjelpe deg med å identifisere atferd du vil jobbe med, så vel som produktive svar du kan påkalle under fremtidige konflikter…

• Beklage
• Finne kompromisser
• Å finne roten til problemet
• Kommunisere åpent og ærlig
• Ta et steg tilbake for å reflektere
• Skille følelser fra fakta
• Ta eierskap til din del i situasjonen
• Vise fleksibilitet
• Å gi folk tid og plass
• Ta tak i uløste problemer
• Anerkjenne andres følelser
• Kommunisere respektfullt
• Søke aktiv løsning
• Være bevisst på følelsene dine
• Gi trygghet
• Lytte

— / —

Kilde og inspirasjon: R. Prescott: «Productive Conflict Profile» (2020)