
Unnskyld
At eg tok deg med
Te kirka, teologiene og tidebønnene.
Ikke te byens barer
Fulle
Av tidens bønner.
Unnskyld
At eg tok deg med
Te møta på bedehusa
Der bønnene liksom måtte løftes,
Hjelpes, av oss.
Ikke te fjella rundt,
Og inne i oss,
Der bønner bare løses,
Av Guds løfter,
Et stadig nærvær.
Unnskyld
At eg tok deg med
Te konferansene
Der vi tenkte i store ord
Og talte i verdensvide setninger
Om Guds ord til folket,
Om verden for Kristus.
Ikke te huset 75 m bortenfor
min komfortsone.
En forelder aleine med flere
Enn penger og tid strekker til.
Unnskyld
At eg tok deg med
Inn i de skråsikre definisjonene
Av et innenfor
Og et utenfor.
Som om livet er enkelt,
Lik matematikkens 2+2.
Som om sannheten er logisk,
Ikke paradoksal.
Nå
Er eg
Utenfor innenfor.
Alt er annerledes
Herfra.
Bare ikke kjærligheten min
Til deg.
Den er den samme.
Bare sterkere.
Elsket elsker
Jeg
Deg
Mer
Utenfor
Innenfor.
Takk!